Norsk Industri og IKT-Norge går «Industri Futurum» i møte sammen:
Samarbeider om industrifremtiden
Det er første gang Norsk Industri og IKT-Norge samarbeider.
KNYTTER BÅND: Knut E. Sunde og Roger Schjerva.
Leif Martin Kirknes
Leif.kirknes@lomedia.no
Vi går mot det mange mener er å anse som den fjerde industrielle revolusjon. Kjært barn har mange navn. Industri 4.0 kaller de det enkelt og greit i Tyskland. Industrial Internet of Things (IIOT) er kallenavnet i USA. Her i landet kalles det gjerne «Industri Futurum».
Nå går to av det norske næringslivets interesseorganisasjoner sammen for å posisjonere seg for det de anser som uunngåelig utvikling i industrien. Norsk Industri og IKT-Norge hadde i går invitert medlemmer fra sine respektive bransjer til et historisk samarbeidsmøte i Næringslivets Hus.
– Dette er første gang IKT-Norge er i samarbeid med Norsk Industri, sier Roger Schjerva, sjeføkonom i IKT-Norge.
• Følg oss på Facebook og Twitter
Det skjer nå
Baktanken er enkel: den norske industrien må moderniseres og digitalisers for å være konkurransedyktig. IT-bransjen i Norge kan dette med digitalisering og ser gjerne at norsk industri velger norsk IT-bransje til å bistå.
– For norsk IT-næring er industrien et stort nytt markedsområde. Jeg tror norsk IT-næring har mye å by på for industrien, sier Schjerva.
Direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri understreker at industrien er vant til å være i kontinuerlig omstilling, men erkjenner at de trenger bistand til å møte utviklingen som skjer nå, en utvikling i retning av mer tjenestetung industri.
– Industri Futurum er her nå, sier han.
ER HER NÅ: Knut E. Sunde i Norsk Industri sier at Industri Futurum har meldt sin ankomst.
Leif Martin Kirknes
Håper på business
Industrien er allerede på vei mot utstrakt digitalisering. Sunde nevner at Johan Sverdrup har 250.000 sensorer. Og at neste generasjons roboter er på full vei inn, og at det blir herlig.
– Vi har jo hatt roboter i 50 år, men de vi har er jo livsfarlige og må stå i egne adskilte områder. Robotene som kommer er mer fleksible.
Hans medlemmer har heller intet imot fremtiden, forteller han, selv om det innebærer at morgendagens industriarbeidere også er nødt til å lære seg IT og dermed at både utdanning og etterutdanning må justeres.
– Det er ikke en bedrift som mener at denne utviklingen er fæl. De vil lære mer! Det er det som er bra med industrien, den står aldri stille!
Schjerva håper på praktisk utbytte av møtet på Næringslivets Hus.
– Jeg håper møtet mellom industriselskaper og IT-selskaper ender i business, sier han.
Lager felles dokument
I gårsdagens møte ble det også igangsatt gruppediskusjoner rundt tema som «hvordan skape økt lønnsomhet med digitalisering av industri», «hvordan dekke kompetansegapet», «big data og teknologioverføring» og «skytjenester for industrien».
Med skytjenester menes kort og enkelt fortalt IT-ressurser via internett, og med «big data» menes sammenstilling, kverning og analyse av store mengder frittstående data. Slik som for eksempel fra de 250.000 sensorene på Johan Sverdrup, kanskje satt opp mot offentlige datasett eller data fra andre næringsselskap. Big data gir mulighet for bedre innsikt og oppdagelse av nye sammenhenger.
Diskusjonene rundt slike tema skal etter hvert ende opp som en del av et felles kunnskapsdokument som både industrien og IT-bransjen kan dra nytte av.
TAR GJERNE MED LO: IKT-Norges Roger Schjerva involverer gjerne fagbevegelsen.
Leif Martin Kirknes
LO velkommen
Det finnes ingen konkret plan for når dette fellesdokumentet skal bli klart. Etter hva Nettverk forstår er det et arbeid som skjer både fortløpende og stykkevis og delt slik at relevante politiske innstanser fortløpende kan holdes oppdatert. Noe av arbeidet har startet med utgangspunkt i Norsk Industris konjunkturrapport 2016.
Der nevnes det blant annet «Flere av de begrepene vi etter hvert forbinder med digitalisering av industrien er knyttet til nøkkelteknologien avanserte produksjonsmetoder. Dette inkluderer blant annet robotikk og automatisering, Internet of Things (nettoppkoblede ting og dingser, journ.anm.), skyteknologi, virtualisering og simulering, Big Data, 3D-printing/additiv tilvirkning.»
Schjerva åpen døra for at også fagbevegelsen kan bli med på den historiske dialogen som pågår mellom industrinæringen og IT-næringen.
– Jeg vil gjerne ha med LO i dette her, LO er en helt naturlig del av den viktige diskusjonen rundt de store endringene som skjer.
– Disrupt yourselves, før noen andre gjør det!
Ta posisjon eller bli akterutseilt, mener Ole Gabrielsen fra NCE Smart Energy.
DISKUTERER: 46 var påmeldt gårsdagens «workshop». Her har de gruppediskusjon.
Leif Martin Kirknes
Norsk næringsliv må innse at digitalisering er nødvendig, og at det angår alle uansett hva man driver med, mener Ole Gabrielsen fra NCE Smart Energy Markets. Han mener alt er i spill nå. Og at næringslivet må prøve å gjøre noe med det i stedet for å se det som en trussel.
Han advarer dem som føler at det ikke virker som om utviklingen går så fort og tror de har god tid: når utviklingen først treffer, treffer den i dramatisk hastighet.
– Når det først treffer, så går det fort. Sånn som med Uber. Smokk, så forsvant behovet for taxisentral. Et helt ledd i næringskjeden ble slått ut, sier Gabrielsen, som ser for seg at 3D-printeren plutselig kommer til å svisje inn som en torpedo og fullstendig forstyrre markedet slik vi kjenner det.
Føre var
– Du kommer til å betale for en tegning av et produkt i stedet for et produkt, og så kommer du til å skrive ut produktet selv. Industri Futurum kommer til å utfordre absolutt alt, sier han.
Slike forstyrrende krefter i markedet betegnes gjerne med det engelske ordet «disruptive» av teknologer og folk med teknologisk kunnskap. Gabrielsen tror det er en god plan å slå nye «disruptive selskaper» a la Uber i forkjøpet.
– «Disrupt yourselves», før noen andre gjør det! I det noen kan gjøre noe enklere og billigere enn dere, da er dere utfordret!, sier han.
Maskinene må prate sammen
Industri Futurum og digitalisering er ikke dokumenter i PDF og videosamtaler i Skype, understreker Frank Braathen fra Siemens. Det er fabrikker der absolutt alt er koblet opp, fremhever han. Fabrikkene vil slik sett kunne styres over internett.
Men det er ett problem før det blir en realitet, påpeker han: produksjoner består gjerne av mange ulike systemer, systemer som snakker dårlig sammen. De må lære seg kommunikasjon og samarbeid via en felles standard.
– Alle som har brukt PC og Mac litt om hverandre vet hvor komplisert samhandling på tvers av disse kan være, eksemplifiserer Braathen.
Skreddersydde produkter
Braathen tror fleksibilitet blir viktig i fremtidens fabrikker. Fabrikken må kunne skreddersy produkter etter individuelle behov og ønsker.
– Hos Nike kan du for eksempel designe din helt egen sko via internett og få dem produsert og tilsendt. Og Apple har i årevis tilbudt gravering av sine produkter ved bestilling, en gravering som skjer automatisert på fabrikken, påpeker han.
Det poenget skriver Morten Gunnerud fra Kongsberg Automotive på. Han ser det helt klart går i retning av «fleksible fabrikker» i bilbransjen.
Det blir ikke lenger slik at du stikker til butikken, du drar på nettet i stedet. I kjøpsøyeblikket er det ikke sikkert bilen din er laget en gang. Tyske bilselskaper som BMW og Audi er godt i gang med tjenesten skreddersydd bil over internett.
Sistnevnte har meldt at de tror det tradisjonelle samlebåndet blir borte innen år 2030.
