Slik bidro Geir «Mythbuster» Aasen til verving av 300 IT-arbeidere
Kunnskapsnivået om hva er fagforening gjør er lav der ute, sier IT-vervegeneral i EL og IT, Geir Aasen. Han forteller at bedriftsledelsen mange steder har monopol på informasjon om hva fagorganisering går ut på.
STAND: Geir Aasen har til nå vervet 300 IT-medlemmer i Oslo og Akershus via enkle rekvisitter som stand, rollup og standhaftig tilstedeværelse. Nå er det opp til de øvrige distirktene i EL og IT å gjøre det samme.
Knut Viggen
leif.kirknes@lomedia.no
Geir Aasen har det siste året bidratt til å verve IT-medlemmer til EL og IT, hovedsakelig i Oslo/Akershus. Stand der han har stått selv eller sammen med lokale tilltisvalgte, kursing og vervemotivering, samt generell kontakt med klubber og tllistsvalgte for å stimulere til aktivitet har i sum gitt konkrete resultater i form av 300 nye IT-medlemmer i forbundet.
Nå skal verveprosjektet utvides til resten av landet. Tirsdag og onsdag denne uken var derfor et knippe representanter fra distriktsapparatet i forbundet samlet på Gardermoen for å høre om hvile erfaringer Aasen har gjort seg og drøfte hvordan de selv kan igangsette IT-verving i sine respektive geografiske områder.
Sjefen sprer myter
Synlighet og dialog med forbipasserende har vært viktig for Aasen. I samtalene med forbipasserende har det vært viktig å dele kunnskap og oppklare misforståelser og myter, samt å besvare spørsmål som måtte komme, ofte relatert til kontingent og hva man får igjen for det.
– Det handler om å få folk til å forstå at vi ikke alle er en gjeng med kommunister og at en fagforening ikke er en gjeng med folk som vil at alle skal tjene like mye uansett hva de gjør. Kunnskapsnivået om hva er fagforening gjør er lav der ute, og det trengs mer innsats enn hva vi kanskje er vant til fra andre bransjer, sier Aasen.
PÅ VERVEKONFERANSE: Elleve fra distriktsapparatet og to fra forbundet sentralt deltok på Geir Aasen (rød skjorte) sin vervekonferanse på Gardermoen.
Knut Viggen
Han forteller at det i mange tilfeller er bedriftsledelsen og sjefene der ute som uten motstemmer har fått definisjonsmakta rundt hva en fagforening er og gjør. Dette har ført til myter og uriktig informasjon, ifølge Aasen.
– Jeg har hatt flere møter med folk som ikke har filla peiling på hva vi driver med. I energi, elektro og heis er vi vant til at det mange steder er slik at folk blir sett rart på om de ikke er medlem. I IT-bransjen har sjefene ofte dyttet inn den motsatte holdningen, sier Aasen.
Folk frykter fagorganisering
I mange IT-selskaper oppfattes det som bråk og oppvigleri å organisere seg, sier han.
– Folk er redde for å bli koblet mot fagforeninger mange steder, sier han.
Noen steder har han sett at nyopprettet klubbledelse blir kraftig motarbeidet av bedriften.
– Steder der det akkurat er valgt tillitsvalgt, hvorpå de plutselig får masse arbeidspress på seg som følge av det slik at de kun sitter igjen med tid til å gjøre det de absolutt er forpliktet til, sier Aasen.
Han ser at enkelte etablerte klubber i IT-bransjen sliter med engasjement. Noen steder kommer det bare 2-3 på årsmøtet. Kanskje går det an å organisere årsmøtene på en annen måte, forslår Aasen.
I andre selskaper forteller han at timingen for opprettelse av klubb har vært i grevens tid.
– Jeg hadde en som akkurat ble tillitsvalgt før han ble kastet inn i en nedbemanningsprosess. Da var det god nytte av god samarbeid med distriktet, som fikk kjørt ham gjennom et hurtig tillitsvalgtkurs, sier Aasen.
Ute i kulda om nødvendig
For distrikter som vil gjøre vervesuksess mener han at et godt forarbeide er viktig. Det vil for eksempel si å gå gjennom Brønnøysundregisteret på IT-relevante næringskoder og sjekke hvilke selskaper som kan være aktuelle.
Deretter handler det om å kontakte disse selskapene og høre om det er mulig å si noen ord på selskapenes informasjonsmøter eller om det er mulig å ha stand der inne, kanskje i nærheten av der folk spiser lunsj.
PÅ STAND: Det finnes ikke kaldt vær, bare varme klær.
Skjermdump Facebook
Men det er altså ikke alltid bedriftsledelsen går med på dette. Og da handler det om å stå utenfor. Uavhengig av vær og vind.
– Det hender selskapene mener der ikke er relevant eller produktivt med fagorganiserte, og da handler det om å stå der ansatte går ut og inn når de skal til og fra jobb. Det er mange ganger jeg har stått utenfor bedrifter med rollup og ullbekledning i kjølige minusgrader eller der jeg har forsøkt å kline meg så nærme som mulig veggen for å komme under tak og ikke bli søkkblaut i regnværet, forteller Aasen.
Tålmodighet
Og slik har han kommet i kontakt med folk. Enkelte ganger har det gått greit å snakke direkte til folk, andre ganger har det vært en mer tålmodighetsbasert prosess.
– Det hender folk kjenner meg igjen etter at jeg har stått der en del ganger, og sier «jøss er du her igjen», og da er samtalen i gang. Det har også vært en del av målet med vervestand. Å ha vervestand én gang utenfor en bedrift og så håpe på effekt, har jeg ikke noe tro på. Jeg har mer tro på å bygge opp et stags tillitsforhold, sier Aasen.
Ellers er Aasens oppfatning at arbeidernes problemer er ganske så universelle. Han tror det finnes noen fordommer og misoppfatninger fra EL-siden i forbundet overfor folk i IT-delen av forbundet.
– Jeg kommer fra Get selv, så jeg vet hva det betyr når man snakker om «oss sære IT-folk». Men min erfaring er at dem som jobber i IKT-sektoren har akkurat samme utfordringer som resten av gruppen i forbundet; press på arbeidstid, lønn, prestasjon og målstyring helt ned på makronivå. Det er noe for eksempel heismontører kjenner seg igjen i også, sier Aasen.
BUSKERUD: Jette Marie Øyen og Christer Jacobsen drøfter hvordan de kan få vervesuksess. Christer, nestleder i klubben i Mobylife, er selv relativt nyvervet IT-mann.
Knut Viggen
Operasjon «winback»
I tillegg til verving mener han det er viktig «å tette bøtta». Det er ikke forbundet mye til nytte om ti nye medlemmer verves, men samtidig ti faller ut i andre enden, påpeker han.
– Helt konkret ønsker vi i den sammenheng å følge opp medlemsbevaringsprosjektet som ble gjort mellom 2012 og 2014 og et forbundsstyrevedtak fra 2012 som sier at medlemsbevaring bør ha like høy prioritet som verving, forklarer Aasen.
Det var en Ronny Paulsen som var prosjektsekretær på den tiden. Han så at medlemsveksten ikke var så stor ettersom medlemmer falt fra i andre enden, mens det ble vervet nye i ene enden. En sjekk av årsakene viste at en stor del av det var folk som ikke hadde betalt medlemskapet sitt over lang tid, noen ganger på over et år.
Det ble forsøkt å ringe de opp for å ta en prat med dem og se om det var mulig å få dem tilbake. Der viste det seg at 60 prosent av dem et var mulig å få tak i kom tilbake som medlemmer i forbundet, forklarer Aasen.
Les også: Digitalt innfødte gjør at fagbevegelsen må tenke veldig annerledes, ifølge dansk forsker
– Også viktig å være synlig i samfunnsdebatten
Forbundsleder Jan Olav Andersen sier det nå er opp til distriktene å fortsette i Geir Aasens fotspor.
SYNLIG: Jan Olav Andersen mener det er minst like viktig å være synlig i IT-debatten for å hjelpe vervingen innen IT.
Knut Viggen
Verveprosjektet som nå går kom i gang som en følge av marsjorderen fra Landsstyremøtet i 2015 og med bakgrunn i IKT-rapporten som ble sluppet før nenvte møte. EL og IT stod svakt i IKT-sektoren, var det enighet om. Det fremkom «relativt stor misnøye» med EL og ITs plass, styrke og oppfølging av IKT. Så da bestemte forbundet seg før å gjøre noe med dette og igangsette et verveprosjekt
Tilfeldigvis skulle også LO ha et verveprosjekt i servicesektoren, og ettersom LO ble med på at IT var en del av servicesektoren, fikk EL og IT også økonomisk bidrag fra LO som bidrag til vervingen av IT-ansatte.
Det bidraget førte til at daværende Get-tillitsvalgt Geir Aasen, med ikke ubetydelig suksess med verving innad i Get, ble engasjert som verveprosjektansvarlig i hele IT-bransjen på vegne av EL og IT Forbundet.
Konkret resultat: 300 nyvervede
At Geir Aasens arbeid med å organisere stand alene eller sammen med tillitsvalgte, kursing og generell kontakt med IT-klubber og tillitsvalgte, ved påsketider hadde ført til 300 nyvervede medlemmer fra IT-sektoren i Oslo / Akershus synes forbundsleder Jan Olav Andresen er fabelaktig.
Nå gleder han seg til prosjektet sprer seg utover i distriktene.
– Det er ekstremt viktig å fortsette den positive trenden. Men vi kan ikke bruke Geir Aasen over hele landet på samme måte som i Oslo og Akershus, et område han selv bor i. Vi er avhengige av å formidle og bruke erfaringene hans på en måte der vi også kan høste bedre resultater i distriktene, sier Andersen.
Synlighetsstrategi
Han legger til at han anerkjenner vervearbeidet distriktene allerede gjør, men mener det også kan bli bedre med hjelp fra Geir Aasens erfaringer. Han legger til at det også er viktig «å tette bøtta.».
Men ifølge forbundsleder Andersen ligger det også andre ting enn bare verving i strategien som skal lede til flere IT-organiserte i EL og IT.
– For å lykkes med å verve i IKT-sektoren fant vi ut at vi måtte ha en mer systematisk tilnærming. Skal du verve i et område må du også ha en parallell strategi der du gjør organisasjonen mer relevant for området, og da må du bli synlig som aktør i samfunnsdebatten, sier Jan Olav Andresen
I knestående
Han mener at EL og IT i alle fall har deler av æren for at outsourcingsdebatten i dag ser annerledes ut enn den gjorde for et år siden etter diverse avsløringer om indiske IT-selskaper, en ball som startet å rulle etter at EL og IT fikk et konkret tips de bestemte seg for å dele med NRK.
– Vi er ikke ennå fullt oppreist som en politisk aktør på området, men vi er i alle fall i knestående og er på vei lenger. Vi har fått en stemme og er blant dem som første blir kontaktet for å kommentere aktuelle nyhetssaker i IKT-sektoren, sier Andersen.
– Neste år kan og vil vi være en større aktør i IKT-bransjen, og det er målet, sier EL og IT-lederen.
