KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

– Jeg vet om flere som er redde for å varsle. De er redde for sanksjoner. Vi har hatt flere saker i politiet hvor folk ikke ville gå videre. Det hadde absolutt blitt varslingssaker om de hadde fullført, sier Kai Nygård, nestleder i NTL Politiet.

Prisgitt sjefen din

Grunnlovens paragraf 100 sikrer ytringsfrihet i Norge. Men likevel slår tall fra SSB fast at hver fjerde arbeidstager blir møtt med motstand dersom de fremmer innsigelser og kritiske synspunkt offentlig.

Nygård forteller om hva kolleger i politiet frykter:

– De er redde for å miste karrieremuligheter, arbeidsoppgaver og i verste fall jobben. Folk er redd for at sjefen skal bli forbanna og hva det kan medføre. Det kan være en arbeidsdag preget av frykt, sier han, men legger også til at det er store forskjeller mellom avdelingene.

– Det er mange steder hvor det er ordnede forhold. Hele politiet er ikke preget av frykt.

– Det er litt for personavhengig. Du er prisgitt den sjefen du har.

Trekker inn Spesialenheten

Det er flere årsaker til at arbeidstagerne ikke varsler.

– I Politiet er det en meget kort vei fra varsling til det blir en sak i Spesialenheten i Politiet. Dette skaper en meget vanskelig situasjon for den ansatte som vurderer å melde fra, og et ekstra press etter at personen har varslet. Når andre ser dette, skapes en høyere terskel, sier Nygård.

Politiets kontinuerlige omstillingsprosess og usikkerhet knyttet til hverdagen bidrar heller ikke til økt varsling.

– Omstillingsprosesser begrenset handlingsrommet ytterligere knyttet til varsling, sier han.

Politidirektoratet svarer følgende på kritikken fra nestlederen:

– Det enkelte politidistrikt, særorgan og Politidirektoratet har varslingsrutiner som skal følges ved varsling. Rutinene innebærer blant annet at den som varsler blir beskyttet mot sanksjoner grunnet varslingen, sier seksjonssjef Frode Aarum i Politidirektoratets avdeling for HR og HMS.

Kuttet ut medbestemmelse

I Oslo politidistrikt har de en medarbeiderplattform som i utgangspunktet skulle være et verdidokument som skal hjelpe organisasjonen til å nå sine mål. Viktige kjerneverdier er «helhetlig», «positiv», «lojal» og «modig». For tre år siden begynte ledelsen å bruke kriteriene for å fordele den lokale lønnspotten.

– NTL var aldri enig med ledelsen om at kriteriene skulle brukes i lønnspolitikken, men de gjennomførte det likevel. Vi sitter med null info om hvordan ledelsen vekter kriteriene de har laget selv. Makten er forflyttet fra medbestemmelsesapparatet og opp til ledelsen, sier Nygård.

– Det er et problem at ledelsen ikke forholder seg til lønnspolitikk som et forhandlingstema. Vi kan aldri etterprøve avgjørelser. Kriteriene for lønnsutvikling er subjektive og ikke objektive.

Kontrollerer de ansatte

Politidirektoratet ruller snart ut en ny medarbeiderplattform som skal implementeres i alle politidistriktene. Nygård er redd for er at den skal fungere på samme begrensende måte. På spørsmål om den diffuse medarbeiderplattformen kan hindre at medarbeider sier ifra om kritikkverdige forhold svarer han:

– Det er klart at medarbeiderplattform kan være begrensende for hva medarbeidere sier i offentligheten. Det er en måte å kontrollere de ansatte på.

Oslo politidistrikt har så langt ikke besvart vår henvendelse.

Legg press på arbeidsgiver

Journalist i Dagbladet, Gunnar Thorenfeldt, har avdekket en rekke kritikkverdige forhold på norske arbeidsplasser.

På NTL-konferansen «Varsling og ytringsfrihet» i slutten av november appellerer journalisten til de frammøtte tillitsvalgte.

– Jeg skulle ønsker at fagbevegelsen hadde fulgt opp mer. Som tillitsvalgte er dere en av de få som kan gi disse menneskene en stemme, sier han.

Thorenfeldt mener NTL og andre fagforeninger bør legge press på arbeidsgiver.

– Dere har innsynsrett i lønnsslipper, kontrakter og kan snakke med dem. Jeg har avslørt dette på en enkel måte. Jeg har bare snakket med dem. Dersom ikke problematikken løses, vil dette ramme medlemmene deres også. Resultatet blir at rettighetene generelt i samfunnet blir svakere. Svart arbeid beveger seg fra bransje til bransje, sier han.

Fredrik Oftebro, nestleder i Norsk Tjenestemannslag, tar utfordringen.

– Dette er ulovlig. Vi som tillitsvalgte, må sørge for bruke ytringsfriheten og varsle, sier Oftebro.