ANNE SIRI RENÅ

anne.siri.rena@lomedia.no

Folk tyr ofte til «ytre» forstyrrelser for å døyve det smertefulle ved tilværelsen, mener Nyhus. Når tv’en er slått av og skravlingen tar slutt – og bare stillheten er igjen – stiger ulike følelser og dilemmaer til overflaten.

– Det er da du møter deg selv og den usensurerte virkeligheten, fluktmuligheter herfra finnes ikke, sier Nyhus.

Og det kan være bra, mener presten.

Nylig ga han ut boka «Hvis jeg har en sjel. Fortellinger fra klosteret i fengselet», basert på erfaringer fra tre stille retreater i Halden fengsel.

Han vil vise at de som sitter inne er mennesker, på godt og vondt.

Trenger ikke stikke av fra frykten

Nyhus forteller at han har sett innsatte gi ansatte en klem, noe som egentlig er utenkelig i et ellers røft fengselsmiljø. Retreatene har vært med på å sette i gang endringsprosesser som lever videre lenge etter at stillheten er brutt.

Som prest i 35 år – ni av dem i fengsel – nå ved Hamar fengsel, tillater han seg å beskrive det som skjer med store ord.

– Etter fire-fem dager i stillhet kommer gjerne angsten og ensomheten, og flere har vært nære ved å bryte sammen. Så begynner de å få tak i noe av det positive i sitt eget indre, og på et dypt plan opplever de at de ikke trenger å stikke av fra frykten, fortsetter Nyhus.

Han mener det er nødvendig å gå i «kjelleren» før en kan hente opp det mørke og stygge, for å få kontakt med et «jeg» som ikke er pålagt en maske og som ikke styres av ytre impulser. Med dette finner mange ut at de også har gode sider.

OMSORG: Fengselsprest Kjell Arnold Nyhus har vært vitne til store endringer og sett at innsatte har gitt ansatte gode klemmer i ettertid. Dét er slett ikke hverdagskost i fengsler.

Ole Palmstrøm

De mest motiverte går i kloster

En retreat er en retrett fra hverdagens forstyrrelser, til stillhet, refleksjon og besinnelse.

Siden 2013 har 18 vidt forskjellige innsatte, tunge kriminelle med lange dommer, gått i «kloster», det vil si at de har hatt hver sin celle på en avstengt avdeling i Halden fengsel.

Tida har blitt tilbrakt i stillhet, bare brutt av daglige veiledningssamtaler, gudstjenester med åndelige øvelser og skriveøkter, ledet av presten Nyhus og Marit Skartveit fra Frelsesarmeen. Hat og hevn kan for eksempel være tema for en dag.

De som er mest motiverte for endring, velges ut til retreat, uavhengig av religion. Deltakerne får ingen lovnad om «gulrøtter» etter endt retreat, ingen ekstra permisjoner eller andre goder.

Nyhus trekker fram fengselsleder Are Høidal som en viktig person for å dette til.

Fengsel er rehabilitering og ikke bare straff

– Hva kan ansatte i kriminalomsorgen lære av boka?

– Kanskje de kan prioritere å sette seg ned på cella og virkelig snakke med innsatte. Ofte er det prestene som gjør dette. Videre må de følge opp avtaler og svare på søknader innen tidsfrister.

Mange innsatte føler de går med lua i hånda, og det er ikke bra, selv om mange ansatte virkelig er ekte og humane. De fleste vil besvare tillit med tillit, sier Nyhus.

Han mener det stadig trengs påminnelser om at et fengselsopphold først og fremst er rehabilitering og ikke bare straff.

SAMFUNNETS TILGIVELSE: – Vi må bry oss, de må få en ny sjanse. Samfunnet må også øve seg på å tilgi og bli ferdig med ting, sier fengselsprest Kjell Arnold Nyhus.

Ole Palmstrøm

– Vi må bry oss

Kokkekurs og pappakurs i fengselet er vel og bra, men ikke nok til å endre tunge kriminelle, mener Nyhus. Jobben må gjøres på et dypere plan.

– Vi må bry oss, de må få en ny sjanse. Samfunnet må også øve seg på å tilgi og bli ferdig med ting. Hvis vi ikke tilgir, vil det i sin tur gå utover oss, avslutter Nyhus.