KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

De ansatte gleder seg til å ta imot de første norske domfelte.

– Dette er en fantastisk utfordring for oss. Vi kommer til å behandle de norske innsatte på en god måte, sier fengselsbetjent Wiebe Bergsma, mens han går en tur i en stor park med gamle og mektige eiketrær og nyfrisert gressplen.

NFF-magasinet besøkte fengselet i midten av august.

Luftegården er en kontinental park

I hagen er det sittegrupper, bord med sjakkbrett og en sandvolleybane. Hagen ligner en hvilken som helst europeisk park, men er luftegården på det nederlandske fengselet hvor 242 innsatte fra norske fengsler skal sone i minst tre år. Muren rundt luftegården består av toetasjes bygninger med celler, fellesrom og administrasjonen. På utsiden er det et høyt nettinggjerde og vollgrav.

– Denne luftegården er unik selv i Nederland. Vi har god oversikt, og halvparten av de 242 innsatte kan luftes samtidig, sier Bergsma.

En gammel fengselby

Norgerhaven fengsel ligger i Veenhuizen i Nord-Nederland. Opprinnelig var tettstedet et sted hvor bostedsløse og barn fikk husrom og skolegang. Etterhvert ble bygningene omgjort til fengsler. Helt opp til 1984 var Veenhuizen stengt for omverdenen. Bare innsatte, ansatte og deres familier bodde innenfor murene. I dag er det to operative fengsler der. Ett av dem har regjeringen leid for tre år med mulighet forlengelse på to år. Tirsdag 1. september er de første innsatte på plass. 2. september åpnes fengselet offisielt med snorklipping og besøk av justisminister Ander Anundsen.

Faglig spennende å lede Norgerhaven fengsel

Den nytilsatte fengselslederen Karl Hillesland har fått med seg kritikken av Nederlandsprosjektet, men synes likevel det er uproblematisk å lede fengselet. Han sier at kriminalomsorgen har fått et politisk oppdrag som han skal utføre så godt som overhode mulig.

– Det er spennende faglig sett. Vi må jobbe intensivt og se til at alt blir gjennomført etter norsk regelverk, sier Hillesland og legger til at det er overraskende mange likheter mellom den nederlandske og norske kriminalomsorgen.

– Normer og verdier er forholdvis like. Nå gjelder det å løse de praktiske utfordringene.

Norske og nederlandske ansatte er like

Hilleslands venstre hånd er assisterende fengselsleder, May Olsen. Hun er utdannet fengselsbetjent i Nederland og har jobbet åtte år i et nederlandsk fengsel. Olsen snakker også språket flytende.

– Det er snakk om små nyanser som skiller oss. Nederland har et solid tjenestemannkorps. De er erfarne og stolte over jobben de gjør, sier Olsen.

Store avdelinger i Nederland

Hillesland og Olsen viser fram avdeling F hvor det er 24 boenheter. Fra de åtte kvadratmeter store cellene er det utsikt til luftegården eller potetåkrene utenfor gjerdet.

– Innsatte vil spise alle måltidene på cellene. Det er en forskjell fra hvordan det er i Norge hvor de ofte spiser sammen, sier Hillesland.

Det er ti avdelinger med tilsammen 242 celler. Sammenlignet med flere norske fengsler er avdelingene store ved Norgerhaven. I fellesområdene i første etasje kan domfelte spille bordtennis, biljard og lage mat på kjøkkenet.

Innsatte kan trene og få ut aggresjon

Fengselslederne er stolte over treningsfasiliteten ved fengselet. Domfelte kan bruke sandvolleybanen og basketbanen i luftegården og spille ballspill i gymsalen. Det er også flere rom med treningsapparater og rundt tjue spinningssykler. Fem sportsinstruktører er ansatt for å trene de innsatte.

– Dersom en innsatte virker aggressiv, kan instruktørene lage et fysisk opplegg for å løse opp i stresset og få ut aggresjonen, sier Olsen.

Manglende tilbakeføring for innsatte

En del av kritikken mot å sende innsatte til Nederland går på innsattes mulighet til å forberede seg på livet utenfor murene. Akkurat som i Norge får innsatte en kontaktbetjent. Men han kan ikke ta kontakt med Nav og andre funksjoner i det norske samfunnet. Det må det norske teamet, bestående av fengselsledelsen, en tilbakeføringskoordinator, en jurist og en fengselsfaglig seniorkonsulent gjøre.

– Vi må prøve hvordan det fungerer og tilpasse oss underveis, sier Hillesland.

Viktige forskjeller mellom Norge og Nederland

Alle andre ansatte er nederlandske. Arbeidsspråket er engelsk. De innsatte skal sone i forhold til norske lover. Det er noen viktige ulikheter som fengselsbetjentene må lære.

En liten forskjell er at nederlenderne banker på cella med nøkler. I Norge banker betjentene med knoken.

– Å bruke hånden viser en gjensidig respekt for menneskeverdet i motsetning til metallyden når en banker med nøklene på celledøra. Men de tok det med en gang, sier Olsen.

Når nederlenderne teller de innsatte, titter de gjennom luka. I Norge er det vanlig å åpne celledøra og si god kveld.

Ved bruk av isolat er det en stor forskjell. Nederlenderne videoovervåker sikkerhetscella. I Norge sjekker en fysisk hvordan det går med den innsatte.

Vanskelig å omstille seg til norsk lov

Fengselsbetjentene Wiebe Bergmsma og Jerrel Pontjodikromo deltar på et 14-dagers kurs i norsk straffegjennomføring. Før pausen har de jobbet i grupper og diskutert hvordan reagere ved hendelser som en slåsskamp eller en positiv urinprøve. Ifølge lovverket er reaksjonene ulike. I nederlandske fengsel er det ingen operativ leder på kveld, natt eller helg til å ta avgjørelser. Ansatte på jobb ringer en av fengselslederne som kommer til fengselet innen 15 timer, tar en beslutning og avslutter saken. I Norge er det en tostegsprosess hvor førstebetjenten på jobb tar en midlertidig avgjørelse. I ettertid leser fengselsledelsen rapportene før de fatter et endelig juridisk vedtak. Det kan ta to-tre uker før de tar en beslutning. Norsk lov gjelder i fengselet i Nederland. Pontjodikromo leter etter de engelske ordene for å ordlegge seg.

– Vi er vant til at de innsatte får straffen sin den første dagen. Det kan bli litt vanskelig å omstille oss i starten, sier Pontjodikromo.

– Jeg tror det går helt fint. Vi må bare jobbe litt annerledes, sier Wiebe Bergsma.