På Stifinner'n lærer rusmisbrukere å leve uten rus
Glem fastfood og ferdigpizza. På Stifinner’n lærer Caroline Hanseid Halvorsen rusmisbrukere å lage mat fra bunnen av.
KOKKEKURS: – Vi gjør innsatte bedre rustet til å klare seg når de kommer ut, sier verksbetjent og kokk Caroline Haseid Halvorsen.
Øyvind Aukrust
katharina@lomedia.no
På flippoveren bak ryggen til Jan Diesen (55) står ordene Bry deg og Ærlighet.
– Ærlighet er vanskelig her inne fordi det kan få konsekvenser å være ærlig, sier Diesen. Han sitter vendt mot «Thomas» og «Peder».
De innsatte nikker gjenkjennende. Fengselsbetjenten på Stifinner´n i Oslo fengsel leder gruppesamtaler med innsatte som vil slutte med rus og kriminalitet.
I gruppene skal alle være ærlige. De skal fortelle om hva de sliter med og hva de har gjort galt. Men også om andre innsatte ruser seg i smug. Akkurat det siste kan være en lang vei å gå for fangene. Blant kriminelle står ikke sladrehanker høyt i kurs.
– Vi ser ikke på det som sladring, tysting eller å blåse noen som innsatte sier, men som kameratstøtte. Om en ruser seg, har det dominoeffekt. Da kan en annen som har bestemt seg for å leve uten rus, bli fristet, sier Diesen.
KJENTMANN: – Jeg blir godt kjent med de innsatte. Det går an å snakke med dem om det meste, sier fengselsbetjent Jan Diesen.
Øyvind Aukrust
Inviterer pårørende på julemiddag
Mye på Stifinner’n er annerledes enn et vanlig fengsel.
Ansatte bruker ikke uniform. Dørene til rommene, ja rommene og ikke cellene, låses aldri.
Besøkende kan være med helt opp på avdelingene. Og 28. desember dekkes det til langbord, og innsatte inviterer pårørende til julelunsj.
Men det mest unike med Stifinner’n er at behandlingsinstitusjonen Tyrili er en del av soningstilbudet.
Innsatte drar nytte av det beste fra to verdener. De fire Tyrili-ansatte er profesjonelle rusbehandlere, og fengselsbetjentene kan sikkerhet og å jobbe med kriminelle.
I foreslått statsbudsjett har regjeringen bevilget 12 millioner til å opprette tre nye Stifinner-enheter i Trondheim, Bergen og på Eidsberg.
Les også: Om kvinner i fengsel
KOMPROMISS: Åtte-ni innsatte deler en tv og må bli enige om hva de skal se.
Øyvind Aukrust
Innsatte har vært utsatt for vold
Innsatte på Stifinner’n, også kalt stifinnere får individuell behandling. De deltar på samtalegrupper, får en-til-en-veiledning og er på Stifinner’n den tida de trenger. Når de er klare og godt forberedt, går veien videre til en behandlingsinstitusjon hvor de soner under paragraf 12.
I neste uke flytter «Thomas» til Tyrilis behandlingssenter i Folldal. Men veien dit har vært lang. Da han kom til Stifinner’n, var han fastlåst, sta, kjeftet og smalt med dørene. 32-åringen soner en dom for vold mot en securitasvakt. I ti måneder har han deltatt i vold- og rusgruppa til Jan Diesen.
– Vi lærer å prate istedenfor å slå. Jeg har lært at ofte skyldes en uenighet en bagatell. Og jeg skjønner også hvor mye skade vold kan ha på andre mennesker, sier «Thomas».
Taushetsplikt og at innsatte ønsker å snakke om egen vold er en forutsetning for at gruppene fungere. Diesen forteller at 95 prosent av de innsatte på rusmestringsenheten har vært utsatt for vold i oppveksten.
LITT FRIHET: Døra til rommet til «Peder» låses aldri, bare dørene til etasjen hvor han bor. Innsatte setter pris på at de kan gå på do, dusje og strekke på beina uten å ringe på vakta.
Øyvind Aukrust
Tar med rusmisbrukere på sykkelturer
Men Stifinner’n er ikke bare den gule bygningen innenfor murene i Oslo fengsel. Innsatte får også smake på friheten flere ganger i uka.
– Når vi er blitt kjent med dem og trygge på at de ikke finner på noe tull – det tar gjerne én til fire måneder, kanskje lengre – kan de bli med utenfor murene, sier Diesen.
Arbeidslag vedlikeholder Ekebergparken, arbeider for Røde Kors og jobber frivillig på Barnas Holmenkolldag og Birkebeinerrennet. Andre ganger drar de på hyttetur, sykkeltur langs Bunnefjorden eller snowboardleire. Ofte er tre innsatte med en ansatt ut. Å være ute i samfunnet er en øvelse i sosiale ferdigheter for rusmisbrukerne.
– De må lære seg å gå i butikken uten å spise smågodt eller åpne en kola, drikke og sette den tilbake. De må lære å gå på gata uten å se inn i bilene om det er noe de kan stjele. Noen må lære å gå en tur i naturen i nykter tilstand, sier Diesen som liker å gå på ski med innsatte. Også i fritida inviterer Diesen tidligere innsatte på skiturer.
Les også: Tre av fire virksomheter i kriminalomsorgen må gjøre mer for å forebygge vold
Fangene opplever at ansatte vil hjelpe
En av de som har vært på skitur med Diesen er lyshårede «Peder» (29). Han er pent kledd i en turkis Gant-genser og olabukser. På beltespenna står det Golf. «Peder» har fartstid som profesjonell golfspiller før rusen ødela for han. Dette er hans andre opphold på Stifinner’n. Etter forrige soning klarte han å leve rusfritt en god stund. Men da sommerjobben på golfbanen var over og det ble kjedelig og ensomt i leiligheten, var det umulig å stå imot suget etter rus. Nå soner han en dom på åtte måneder for oppbevaring av narkotika og salg av stjålne biler. «Peder» har vært i vanlig fengsel før han fikk plass på Stifinner´n.
– Det er stor forskjell på de som jobber for å hjelpe deg til å få et bedre liv og de som bare vil straffe deg, sier Peder og ser bort på Jan Diesen.
NOE ANNET: – Vi ønsker å få vekk fengselskulturen her. Vi ønsker at det skal være annerledes, sier inspektør Per Stageberg.
Øyvind Aukrust
Stifinner'n funker bedre enn vanlig fengsel
På kontoret i første etasje bruker Per Stageberg (60) hendene når han skal snakke om arbeidsplassen sin. Trønderen har jobbet i Oslo fengsel siden 1981 og husker da Stifinner’n ble opprettet i 1992.
– Jeg var selv sterk motstander til at det kom folk med fotformsko som skulle jobbe med innsatte. Og nå sitter jeg som leder av enheten, sier han og ler.
Stifinner’n anses som vellykket. Regjeringen vil etablere flere enheter i Norge, og i Latvia er det bygget en ny norskfinansiert rusmestringsenhet etter modell fra Stifinner’n.
Stageberg sier det er vanskelig å måle suksessen eller sagt med andre ord, det manglende tilbakefallet.
– Det er mange faktorer som spiller inn, men mye tyder på at tilbakefallsprosenten er på halvparten sammenlignet med andre enheter i kriminalomsorgen, sier inspektøren.
Noen ganger må innsatte modnes før de klarer å leve uten rus. Flere innsatte soner to-tre ganger på Stifinner’n.
– Jeg kaller det reklamasjon når noen kommer inn igjen. I den betydning at innsatte vi sendte fra oss ikke var godt nok forberedt for videre rehabilitering.
