NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. Det er varierende og det beste er at jeg møter ulike mennesker hele tiden. Jeg har drømmejobben, sier Cham og ler.

Latteren og godt humør har hun alltid hatt, selv om hun har møtt en del motstand i livet. Hun har to barn og har hatt eneansvaret for dem siden den yngste var 2 år.

I den første tiden i NSB jobbet hun som togvertinne på Bergensbanen og på Dovrebanen.

– Jeg følte meg hjemme i Jernbanen og ble godt ivaretatt. Folk i jernbanemiljøet er fantastiske, sier hun og gir tidligere forbundssekretær Arne Drabløs en stor klem.

Replikkene sitter nesten like løst hos Cham som hos Drabløs.

– Da jeg fikk tilbudet om å gå jernbaneskolen for å bli konduktør, trengte jeg ikke betenkningstid, sier hun.

I dag er hun overkonduktør og jobber i 90 prosent stilling. Det er viktig for henne å følge opp 11-åringen samtidig som hun er yrkesaktiv. Hun kan ikke tenke seg en bedre jobb enn å være konduktør på Kongsvingerbanen.

Men Cham skulle gjerne hatt enda flere kvinnelige kolleger på sporet.

Tøff barndom

Språket var den største utfordringen for den unge afrikanske kvinnen da hun kom til Norge med sin mor og yngre bror. Dessuten måtte hun starte på nytt med skolegang, da det ikke var mulig å få godkjent markedsføringsutdanningen fra hjemlandet.

Men moren visste råd og sendte sin datter på folkehøgskole, der hun både ble kjente med andre norske ungdommer og lærte mer om Norge.

Unge Cham var nysgjerrig og fullførte skolegang både i Volda og i Ålesund før hun flyttet tilbake til hovedstaden.

Mistet sin bror

Da hennes yngre bror druknet, var hun en periode familiens klippe.

– Min mor var knust. Han var så ung. Min andre bror og jeg brukte mye tid på å støtte mamma. Det var en tøff tid, men etter hvert gikk det bra og livet gikk videre.

Da Cham var ferdig med studiene, drømte hun om en jobb i reiselivsbransjen og fikk mulighet til å jobbe litt i Braathen flyselskap før hun begynte på jernbanen. Da var hun hjemme.

Da jeg kom inn i jernbanen, var det som å få en storfamilie. Det er et så godt arbeidsmiljø og for meg var det viktig å være aktiv i fagforeninga, sier hun.

Denne uka deltar hun sammen med rundt 20 kolleger på Forbundsskolen i regi av Norsk Jernbaneforbund (NJF) på Storefjell.

– Jeg har lært masse og det er så mange bra folk her med gode meninger. Særlig er jeg opptatt av at vi skal si nei til privatisering av norsk jernbane, sier hun.

Selv anbefaler hun alle unge kolleger til å melde seg inn i NJF og benytte seg av skolering og kurstilbud som følger av medlemsskapet.

– Jeg har ventet altfor lenge med å være med på skolering. Denne uka har vært en øyeåpner for meg og det føles veldig bra. Nå håper jeg i alle fall ungdommer og nyansatte benytter seg av tilbudene de får, sier hun.