ØYSTEIN BRÅTHEN

oystein.braathen@lomedia.no

Planene for tverrfaglig beredskap, kombinert med færre stasjoneringssteder på Sørlandsbanen, møter reaksjoner. Der tror de konsekvensen blir mer bilkjøring og dermed lengre tid før personellet er på plass.

Noen kursdager er heller ikke nok til å få nødvendig kjennskap til kollegenes fag.

– Det er ingen enkle feil i et høyspentanlegg. All inngripen medfører risiko, sier Janina Hortman, leder i Elektropersonalets landsråd.

Forskriften som regulerer elektroarbeider stiller krav om bruk av kvalifisert personell, men åpner for å bruke ufaglært hjelpearbeider.

Tillitsvalgte som har vært med på drøftinger underveis understreker at ingen må gå på akkord med sikkerheten.

• (04.02.2016:) Flere togstrekninger konkurranseutsettes

Kundene

På Sørlandsbanen skal antall stasjoneringssteder reduseres fra 23 til 11. Det betyr opp mot to timers reise på de lengste strekningene.

Planen er å prøve ut den nye beredskapen, og så evaluere før den innføres flere steder i landet.

– Hva risikerer ansatte og passasjerer om bord? Hvor mye lenger kan et tog bli stående, sammenliknet med dagens situasjon, spør Tor Einar Knutson, foreningsleder for elektropersonalet.

Deres område går fra Stavanger til Kongsberg. Å få tak i busser kan være vanskelig mange steder.

Opplæring

Det er litt usikkert når Norsk jernbaneskole har kapasitet til å gjennomføre de nødvendige kursene for personalet. Konkrete planer om framdrift og nedleggelse av stasjoneringssteder er heller ikke avklart.

– Intensjonen om tverrfaglig beredskap innen 1. oktober står ved lag til annen informasjon kommer, er beskjeden vi har fått fra nærmeste leder, opplyser Knutson.

På et stasjoneringssted har både bane- og elektropersonalet sagt blankt nei.

– Folk sier heller fra seg vakta enn å ta belastningen ved å delta. De går ikke med på dette, men ble usikre på om det er frivillig eller om grunnlaget for ansettelse forsvinner. Svaret vi har fått er at deltakelse er frivillig, sier Knutson.

Fremdeles er det mye uavklart.

– Vi tillitsvalgte har holdt på med saken i hvert fall i ett år, uten å bli hørt. Vi har sagt fra i drøftingsdokumenter, men arbeidsgiver bruker styringsretten. Veldig mye står ubesvarte, sier Hortman.

Begrensninger

Sammen med Tommy Hansen, også fra Elektropersonalet, og leder i Banepersonalets landsråd, Jan Georg Daae Hansen, møtte hun medlemmer i Kristiansand. Diskusjonen fikk fram stor usikkerhet rundt den nye ordningen.

– Vi mener dette ikke blir feilretting, men kun sikring av arbeidsstedet. Lengre reisevei gjør at går mange av timene går med før selve arbeidet er i gang, sier Hortman.

Tommy Hansen minner om at arbeidsmiljø¿loven setter grenser for hvor lenge det er lov å jobbe sammenhengende. Elektropersonalet er usikre på hva de kan utrette på linjen etter noen dagers teoretisk opplæring. Samme spørsmål stiller bane-ansatte når det gjelder kontaktledningen.

– Det er forskjell på å ha kjennskap til et anlegg, og kunnskap om samme anlegg. Vi har gitt klar beskjed om at fagmannen er suveren, opplyser Hansen.

Underbemanning

Bergensbanen manglet fagfolk, derfor satte de sammen beredskapslag av bane- og elektropersonell for noen år siden.

– Denne modellen ønsker Jernbaneverket å videreføre til andre steder, men vi er sterkt kritiske. Det blir for liten grunnbemanning, press på de få elektrofagfolkene, det settes for mye arbeid bort til eksterne, og det er ikke rom for å ta inn lærlinger, sier Hortman.

Modellen er til dels basert på at folk rykker ut på fritiden.

– Alle skjønner at det er behov for en innsats i perioder. Når de kjører igjennom en redusert beredskap ved bruk av styringsretten er det ikke sikkert folk melder seg like lett. De kan ikke uten videre kalle oss ut på jobb i fritida. At et tog står innebærer ikke fare for liv og helse, sier Tommy Hansen.

Innsparing

– I tillegg til å redusere beredskapen på lange klimautsatte strekninger, prøver ledelsen å få gjennom endringer som tilsier at kontrollen av kontaktledningsanleggene skal reduseres på de samme strekningene. Disse kontrollene innebærer at man justerer og retter feil i anlegget hvert år, slik at man ikke får nedrivinger. Vi ser at samarbeid mellom fagene er viktig. Dette gjelder spesielt innen planlegging av arbeider. Men det som arbeidsgiver holder på med nå, ser vi i sammenheng med en generell trend, hvor den norske fagarbeiderstatus er under press fra arbeidsgiversiden og høyrekrefter i politikken, sier Janina Hortman.

Vil avklare

– Vi som forbund liker ikke utviklingen, sier forbundssekretær Are Solli i EL og IT Forbundet.

Han skal i møte med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å få klarhet i hva de mener om saken. DSB har ansvar for forskriften som bestemmer krav til kvalifikasjoner for arbeid på elektriske anlegg.

– Jeg hadde vært livredd for å sende noen opp i høyspenten. Vi har jo sett skader etter strøm, sier Are Solli.

Gode erfaringer

– Tanken er at to fagfolk hjelper hverandre. For å få det til å fungere godt jobber de også sammen når de utfører daglige oppgaver, ikke bare i beredskapen. Den baserer seg på hjemmevakt. Dette har fungert bra på Bergensbanen, sier infrastrukturdirektør Gorm Frimannslund.

I dag har Voss, Hønefoss og Ål slik bemanning. Planen er å innføre det samme på strekninger med tilsvarende trafikk og enkeltspor, Sørlandsbanen, Dovrebanen nord for Hamar, Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen. Det skal ikke benyttes på intercitystrekninger.

– Når det oppstår behov er det vanlig at en fra linjen og en fra elektro rykker ut sammen. Hvis feilen er på kjøreledningen, så har elektromontøren kommandoen, den andre er ufaglært hjelpemann. Og omvendt, ved feil på skinner og sviller er ansvaret hos banepersonalet, sier infrastrukturdirektør Gorm Frimannslund.

Kursene er for at de ansatte skal føle seg tryggere, for eksempel ved arbeid i høyden.

– Men vedkommende er like mye hjelpemann som før. Opplæringen er ikke noen fagutdannelse, understreker Frimannslund.

Når det gjelder færre stasjoneringssteder, er det for å justere antall og plassering etter dagens behov.

– Blant annet reduserer vi på Sørlandsbanen fra dagens 23 steder, og en del andre steder i landet, fordi det er gjort få endringer siden de i sin tid ble etablert, sier Gorm Frimannslund.