ØYSTEIN BRÅTHEN

oystein.braathen@lomedia.no

Målene går fram av transportetatenes grunnlag til Nasjonal transportplan 2018-2029.

– Null- og lavutslippskjøretøyer skal ha fordeler som er store nok til å sikre et raskt skifte, slik at de aller fleste som kjøper ny personbil om ti år velger en nullutslippsbil. Vi står overfor et taktskifte i overgangen til ny teknologi, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

I tillegg må nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy.

– Null- og lavutslippsbiler må være konkurransedyktige i pris, og de må være billigere i drift enn andre biler, sier Enger, som samtidig varsler noe høyere kostnader for el-biler.

Hun har ledet styringsgruppen som har utarbeidet transportetatenes grunnlag til transportplanen.

Fortsatt vekst

Etatene regner med 30 prosent vekst i godstransporten fram mot 2030. I 2013 ble det transportert 500 millioner tonn i Norge. Nær halvparten var vegtransporter kortere enn 30 mil, mens litt over 20 millioner tonn ble kjørt lengre enn det med bil.

Vegtransporten vil øke til 400 i 2030 og 510 millioner tonn i 2050, ifølge plangrunnlaget.

Jernbanen fraktet 30 millioner tonn i 2013. I grunnlaget til NTP-en regnes det med henholdsvis 40 og 50 millioner tonn på bane i 2030 og 2050. Elektrifisering av strekninger vil bidra til overføring av gods fra vegene.

Solørbanen og strekningen Hamar-Elverum inngår i etatenes forslag.

Ikke et løft

– Det er skrevet mye om godssatsing, tiltak som krysningsspor og vedlikehold på de gamle terminalene. Bra tiltak, men noe kvantesprang for næringen er det ikke, mener Jane Brekkhus Sæthre, fungerende forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund.

– Med tanke på den dårlige lønnsomheten blant godsselskapene og den styrte avviklinga av Cargolink, kan vi ikke juble over dette. Tydelig at de som har drevet lobbyvirksomhet for å få tømmer over på tog har vunnet fram. Litt usikker på volum over tid og lønnsomheten i dette. Jeg hadde håpet på satsing mot mer grenseoverskridende transport, for eksempel tilrettelegging for eksport av fisk, sier hun.

Mye å hente inn

Etatene beregner vedlikeholdsetterslepet innen jernbane, riksveg og kyst til mellom 55 og 60 milliarder kroner.

– Dette går vi inn for å få tatt igjen ved utgangen av perioden, i 2029, sier Enger.

De foreslår 36 milliarder for å fjerne forfallet på riksvegene. I tillegg kommer omfattende opprusting for å bedre tunnelsikkerheten. Jernbanens etterslep på 18 milliarder må også tas.

Alternativer

Inneværende NTP har en ramme på 664 milliarder. For den neste er det satt opp et alternativ med lav ramme på 574 milliarder kroner. Blir dette vedtatt er det null til nye investeringer. Da går alt til å fullføre vedtatte prosjekter og planer, samt etterslepet.

Et basisalternativ krever 716 milliarder, middels 860 milliarder mens høyeste alternativ ligger på 932 milliarder. I høyeste ramme blir det 129 milliarder til nye investeringer.

En stor satsing er nytt signalanlegg på alle jernbanestrekninger, det felles europeiske ERTMS. Ferdig installert gir det rimeligere vedlikehold og færre feil.

FORSLAGET: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fikk overlevert grunnlaget for neste NTP. Våren 2017 skal planen legges fram for Stortinget.

Øystein Bråthen

Ikke halvveis

Etatene regner med at alle vedtatte og påbegynte planer og prosjekter fullføres, noe samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen også legger vekt på.

– Vi skal gjøre ferdig alt som er vedtatt og påbegynt. En vei må føres helt fram. Innen jernbane skal vi prioritere investeringer der det bor flest, som Ringeriksbanen og Arna-Voss, sier Solvik-Olsen.

Nå starter den politiske prosessen med planen. Å delta er åpent for alle, og Solvik-Olsen regner med stor interesse fra interesseorganisasjoner, næringsliv og lokalpolitikere. Høringsfrist er 1. juli. Den nye NTP-en legges fram for Stortinget våren 2017.