NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

– Alt jeg visste om Norge var litt om kongefamilien, midnattssolen, fjordene og daværende Manchester Uniteds berømte spiller Ole Gunnar Solskjær. Mine venner, som er United-fans, i Thailand tror fortsatt at jeg giftet meg med Solskjær, sier Morrakote Suriya – også kalt Nim blant kolleger – og ler høyt.

Hun er en engasjert og åpenhjertig kvinne med masse latter og smil. Nim kommer fra Chiang Mai i Thailand - Smilets land.

Latteren smitter, og snart er det flere som nikker og smiler til oss. Det er høst, og vi sitter i kantina på Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

• Så mye lønnsøkning fikk de ansatte i Staten og Spekter-området

Gir tilbake

Det som bare skulle bli et kort besøk i eksotiske Norge for Nim, ble hennes nye liv. Hun kom fra en by med nesten 2 millioner innbyggere til Rana med rundt 26 000 mennesker. Det var to forskjellige verdener, og hun forelsket seg øyeblikkelig i landet, folket der, og spesielt en av dem – hennes kommende mann.

Hun bestemte seg for at Mo var rette plass. Selv om hun og mannen hennes også tenkte på å flytte til Lofoten, der han hadde hus.

– Jeg var jo allerede kommet til en plass med mye natur og lite mennesker. Det var ikke noe vits i å flytte til mer natur, tenkte jeg. Rana var så stille, og jeg fant roen her. Vi var enig at det er flere muligheter på Mo enn i Lofoten for at jeg kunne få brukt mine kunnskaper fra Thailand, sier hun og fortsetter.

– Thailand er på mange måte et moderne samfunn med gamle tradisjoner som ennå står sterkt. Om jeg sa høyt at jeg var uenig med en eldre kollega, ble jeg ofte mislikt av eldre kollegaer og sjefer. Dette ble sett på som veldig uhøflig. Jeg er glad for at jeg ikke må ta slike hensyn her.

• Aisha får kjeft fra både somaliere og nordmenn

Lost in translation

Men i starten følte Nim seg både døv, blind og utafor samfunnet forteller hun.

– Litt frustrerende var det i begynnelsen at jeg ikke kunne et ord norsk. Heldigvis kunne jeg engelsk og på den måten kunne jeg kommunisere med min mann, og snille ranværinger som jeg traff på gata. Etter at jeg fikk obligatorisk norskopplæring gikk det bedre, og etter kort tid kunne jeg i alle fall føre noen samtaler. Da følte jeg meg mer inkludert, forteller hun.

YTTERPUNKT: Overgangen fra Thailand til Mo i Rana var stor for Morrakote Suriya. Mottagelsen hun fikk fra de tillitsvalgte på Nasjonalbiblioteket var viktig for henne.

Paul-Egil Henriksen

Isende kaldt

Hun er vokst opp i byjungelen nord i Thailand med et varmt klima året rundt. Derfor kom den første norske vinteren som et sjokk på henne.

– Det var faktisk minus 21 grader, jeg fikk sjokk og kledde meg opp i ull fra innerst til ytterst. En venninne kom bort til meg den vinteren og sa at jeg så ut som en ball, forteller hun og ler høyt.

Hun klarte ikke å la være å hoppe ut i dyp snø.

– Lite visste jeg at det var forskjellig høyde mellom fortau og vei derunder. Dermed klarte jeg å vrikke ankelen, forteller hun.

• Følg LO-Aktuelt på Facebook

Savnet maten

– Det eneste jeg savnet var maten. Hjemme kunne jeg ikke lage mat, men jeg var så avhengig av thaimat. Tro meg, når du flytter så langt hjemmefra; maten kan redusere hjemlengsel, sier hun.

Så noe av det første hun startet med var å lage thaimat fra bunnen av.

– I dag er jeg nok den dårligste thailandske kokken her i Rana, men jeg lager i alle fall mat fra bunnen av, sier hun stolt før hun gladelig deler thai-oppskrifter.

• Siv Jensen sender regning på 2000 kroner til uføre og syke som trenger fysioterapi

Faglig kompetanse

Nim var glad for at hun kunne velge lærlingeplass på Nasjonalbiblioteket. Hjemme i Thailand var hun sjef for registreringskontoret, først på Far Eastern University og deretter Lampang Intertech College (LIT), og etter kort tid i Norge ringte hun sjefen på LIT og sa opp.

– På Nasjonalbiblioteket ble jeg veldig glad og følte meg hjemme med en gang. Jeg var først praktikant og fortsatte i ulike vikariater, og i den perioden bestemte jeg meg for å bli medlem i NTL.

– Min mann var engasjert i fagforeningen da han jobbet ved Norsk Jernverk og det var han som fortalte meg om norsk fagbevegelse og hvorfor det var viktig å organisere seg, forteller hun.

Hun husker at de tillitsvalgte tok vare på henne med det samme og sørget for at hun fikk fast stilling som konsulent.

– Jeg er så takknemlig for at de både hjalp meg med å få fast jobb, og ble mine venner. Derfor jeg stilte meg til disposisjon for verv, ivrer hun.

Nim ble først vara til NTL-styret og deretter fikk hun flere tillitsverv.

– Det har vært gull verdt og helt fantastisk for å bli med i LO. Den skoleringen jeg har fått er unik, sier hun på ekte nordnorsk vis.

• Amerikanske Ann fant friheten i Velferds-Norge

Lev, lær og lek

Hun bor sammen med mannen i Bjerka, tre mil sør for Rana, men reiser ofte til hovedstaden på kurs og møter. Gjennom tillitsvervet fikk hun mulighet til å gi noe tilbake til samfunnet. Nå står hun gjerne på døgnet rundt for sine medlemmer.

I Thailand har hun en bachelorgrad i medievitenskap. En gang drømte hun også om å starte et eget reklamebyrå der hun kunne få bruke sine kreative evner. Men nå trives hun med å ta vare på et godt organisert arbeidsliv.

– Jeg synes NTLs motto for skoleringsopplegget «Lev og Lær» er så bra. Det er drømmen om livslang læring. Jeg er så nysgjerrig og har lyst til å lære så mye mer, sier den engasjerte sommerfuglen i vinterland.

• Derfor streiker lokførerne

Norsk arbeidsliv er helt unikt

Nim synes det var stas å delta på NTLs landsmøte og der benyttet hun også anledningen til å holde et flammende innlegg.

Hun er forbauset over at ikke flere nordmenn engasjerer seg i fagforeningsarbeid.

– Det er jo så utrolig lærerikt og nyttig. Av og til når jeg møter vanlige arbeidstakere, så er det mange som ikke kjenner sine rettigheter og plikter eller vet at vi har et så bra og velorganisert arbeidsliv, sier hun.

Hun ser på norsk arbeidsliv som helt unikt. Kanskje har det hatt noe med at hun har sett arbeidslivet med et utenlandsk blikk og kan sammenligne. Særlig ble hun glad da hun skjønte at kvinner har samme muligheter her som menn, og at det ikke spiller noen rolle i hvilken familie du er født i.

– Her setter man likeverd og likestilling høyt. Det gledet meg stort, sier hun.

• LO Stat: – Regjeringen angriper pensjonene til statsansatte

Pro-amerikansk

– I Thailand er mange pro-amerikanske. Få vet noe om hvordan den nordiske velferdsmodellen er organisert. Jeg skulle gjerne bidratt med å gi kunnskap om Norge og Norden, sier hun energisk.

I løpet av årene i Norge har hun lært så mye om treparts-samarbeidet, den norske modellen og hvor viktig det er med et organisert arbeidsliv, at hun nå også har lyst til å eksportere denne kunnskapen til sitt hjemland.

– I Thailand har vi ikke den samme tradisjonen, og jeg skulle gjerne engasjert meg i LOs internasjonale arbeid slik at jeg kunne være med å overføre kunnskap til thailandske arbeidsgivere og arbeidstakere. Det hadde vært flott å dele kunnskapen og erfaringene, sier hun.

Paul-Egil Henriksen

• 15.000 minstepensjonister går glipp av pensjonsøkning

• «Jeg er med i LO i all hemmelighet. Om jeg avslører det, er jeg redd jeg mister jobben»