LO stevner Forsvaret
LO krever at brannfolkene skal få fortsette på Rygge
LO har stevnet Forsvaret med krav om at brannfolkene på Rygge skal få fortsette i jobbene sine.
USIKKERT: 10 av de 17 som jobber med brann og redning på Rygge, har fått ny jobb i Forsvaret. LO krever at de skal bli med over alle sammen, og beholde lønna. ARKIVFOTO
May Berg
anders@lomedia.no
1. november var det slutt på flygninger fra Rygge, og en mengde mennesker mistet jobbene sine.
De som jobbet med brann-, redning- og plasstjeneste fikk likevel en mulighet til å fortsette på Rygge, ettersom Forsvaret skal bruke flystripa og dermed trenger beredskap og tjenester som snøbrøyting.
• Forsvaret skal ha minimumsløsning på Rygge
Går ned i lønn
Men bare ti av de 17 som jobbet her fikk jobb videre i Forsvaret.
Nå har NTL tatt saken til LOs juridiske avdeling, som har stevnet staten med krav om at overføringen skal skje som en virksomhetsoverdragelse til Forsvaret, og at alle skal få fortsette i jobbene der. Og beholde betingelsene. Den samme gruppa ble overført til Rygge Sivile Lufthavn knappe to år siden, etter å ha vært i Forsvaret før det.
Ifølge tillitsvalgt Morten Nilsen går de ti som fikk jobb ned cirka 70 000 kroner i grunnlønn, fordi de nå blir militært ansatt. I tillegg mister de mellom 50 og 80 000 kroner årlig i ulempetillegg. Disse går bort ettersom det bare skal være beredskap mellom 08 og 20 på hverdager og klokka 10 til 14 i helgene.
• Klart for gravøl på Rygge flyplass
21 sekund for sein
Nilsen er en av dem som ikke fikk jobb videre.
– Medlemmene synes det er trist at Rygge ble lagt ned, og at Forsvaret velger en så kronglete løsning for å ta tilbake sine gamle ansatte. En av dem som ikke får fortsette har 33 års ansiennitet. Forsvaret har valgt vekk de med erfaring. Jeg var 21 sekund for sein på 3000 meter i forhold til kravet, etter å ha jobba her i 21 år. Det er til sammen 145 år med erfaring som de ikke tar med seg videre, sier han.
Selv går han inn som tilkallingsvakt på 110-sentralen i Moss. Men det blir ingen fulltidsjobb.
– Så det blir å gå til Nav. Det er ikke noe moro å tenke på at 88 kroner (flypassasjeravgiften, journ.anm.) velter dette lasset. Men jeg har stor tiltro til det nye selskapet, Rygge Airport, og ønsker dem all lykke til, sier Nilsen.
• Rygge lufthavn legger ned 1. november
– Merkelig behandling
Forbundssekretær Tor Erik Granum i NTL stusser over behandlingen Forsvaret gir de ansatte.
– Det er en merkelig behandling våre medlemmer får. Disse er kjent for Forsvaret, da de tidligere bli virksomhetsoverdratt fra dem. Når det nå er behov for de samme mannskapene hos Forsvaret, må jo det bety en virksomhetsoverdragelse tilbake, spør Granum.
Han liker ikke at medlemmene i uker og måneder har gått med usikkerhet om egen framtid, selv om Forsvaret visste at det skulle være drift av rullebanen på Rygge.
– Når de så kommer i tolvte time, til de grader uten planer, skapet det ytterligere frustrasjon, konstaterer han.
Forsvaret svarer
Luftforsvarets pressevakt har sendt følgende svar til NTL-magasinet:
– Hvorfor kunne ikke denne overgangen bli gjort som en virksomhetsoverdragelse?
– Organisasjonsstrukturen med en minimumsløsning er vesentlig mindre enn det som var tilfelle ved Moss lufthavn, Rygge. Det har blitt en endring fra kommersiell flyplassdrift til begrenset militær drift. Med en slik løsning vil det heller ikke være behov for å overta maskiner og utstyr fra RSL. Situasjonen nå er derfor vesentlig forskjellig fra forrige gang Luftforsvaret hadde driftsansvaret for flyplassen, da virksomheten var dimensjonert utfra en fullskala kommersiell drift.
Det er med denne bakgrunn etableringen av en minimumsløsning for å ivareta Luftforsvarets luftoperative behov ikke ble gjennomført som en virksomhetsoverdragelse.
– Hvorfor måtte de som ble ansatt gå inn i militære stillinger?
– Det tas grep i organisasjonen for å sikre at personellet vårt er fleksibelt og med riktig militær kompetanse. Luftforsvaret selekterte inn relevant kompetanse, og de søkerne som var best kvalifisert opp mot vårt behov ble selektert inn.
– Hvor mye billigere er det å ha disse ansatt militært, kontra sivilt?
– Dette har vi foreløpig ikke tall på.
• Anita (21) må jobbe til hun er 75 år
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.