Plast i havet
Opposisjonen krever strakstiltak mot plast
Hvalen som ble funnet utenfor Sotra med magen full av plast, har fått fart på diskusjonen om marint søppel. Ap-politiker Helga Pedersen krever handling nå og vil ha nasjonale tiltak mot plastforurensing.
UTÅLMODIG: – De har folket og stortingsflertallet i ryggen. Hva er det de venter på? spør Helga Pedersen (Ap)
Kristian Brustad
nina.hanssen@lomedia.no
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har varslet at det skal komme en stortingsmeldingen om avfallspolitikk til sommeren, men opposisjonen og miljøaktivistene er utålmodige og mener det haster.
– Hva venter de på?
– Det er rett og slett oppsikvekkende at ikke regjeringen setter seg på hesten og tar en lederrolle internasjonalt i denne saken, sier Helga Pedersen.
Som tidligere fiskeri- og kystminister, har hun i mange år vært opptatt av havressursene og hvordan vi forvalter dette.
– Den døde hvalen viser at dette er et alvorlig problem. Vi ser at også sjøfugler, som krykkje og andre arter, er rammet. Plastforsøpling til havs utgjør en reell og stadig voksende trussel mot det marine miljøet. Jeg er skuffet over at ikke den sittende regjeringen tar denne trusselen på alvor.
– De har folket og stortingsflertallet i ryggen. Hva er det de venter på? spør hun.
• LO-topp advarer mot EØS-strid og oljebråk
• Forbundsledere avblåser oljestrid på LO-kongressen
Pedersen er overrasket over at ikke den sittende regjeringen setter seg større mål og går i gang med strakstiltak. Hun etterlyser politisk vilje.
Også Marit Arnstad (Sp) er utålmodig.
– Det er valg til høsten. Hvis den varslede avfallsmeldingen og plaststrategien kommer i juni, vil det si at meldingen i praksis vil være trukket tre måneder etter at den legges fram. Det blir etter stortingsvalget, sier Arnstad.
Venstres Ola Elvestuen minner om at 800 millioner tonn plast hvert år ender i havet, og at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet, målt i kilo.
• Dr. Jenna Jambeck: – I 2050 kan vi ha mer plast enn fisk
– Forby plast nå!
I fjor skrev frifagbevegelse om fotografen June Grønseth fra Laukvik i Lofoten, som er en av de mange frivillige som jobber med å rydde strender for plast i nærmiljøet sitt.
Havstrømmene legger fra seg mye søppel i Lofoten, og June har sammen med sin mann i mange år tatt sin skjerv for å rydde opp.
Hun er glad for at hvalen på Sotra har fått flere politikere til å våkne.
Det er ingenting som opprører henne mer enn å se dyr som sitter fast i plastavfall, eller bilder av døde fugler med plast i buken.
Grønseth har en klar anbefaling:
– Forby plastposer og all engangsplast. Da særlig all matemballasje.
• Lokale ildsjeler hindrer Lofoten fra å kveles av plast
June Grønseth rydder strender for plast i Lofoten
privat
– Kritikken treffer dårlig
Jens Frølich Holte, politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet mener kritikken fra Helga Pedersen om at regjeringen ikke har politisk handlingskraft, treffer dårlig.
– Klima- og miljøministeren har vært i Brussel der temaet for besøket har vært klima, plast og sirkulær økonomi. Han møtte den italienske representanten Simona Bonafe, som er saksordfører for sirkulær økonomi. Her drøftet de EU-parlamentets videre arbeid med resirkulering og gjenvinning av plast. Norge vil ha strengere regler og mer standardisering, sier han.
EU-regelverket har stor betydning for mengden av plastavfall som havner i havet, fortsetter rådgiver Holte.
Han mener den rødgrønne regjeringen ikke har mye å skryte av når det gjelder tiltak mot plastforsøpling.
Politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H) synes de rødgrønnes miljøarbeid kan karakteriseres som et stort gjesp
Nina Hanssen
Rødgrønt gjesp
– Den rødgrønne regjeringen var et eneste stort gjesp når det gjaldt marin forsøpling, sier Holte.
Han forteller at Høyre, Venstre, KrF og Frp har blitt enige om offensive tiltak mot problemet og minner om at tilskuddene til opprydding ble økt kraftig i statsbudsjettet i fjor og at disse nå ligger de på rundt 30 millioner kroner.
Holte viser også til tiltaket "Fishing for litter" eller fisking etter marint avfall, som er et toårig prosjekt (2016–2017) i regi av Miljødirektoratet.
– Målet med dette er å skaffe kunnskap og erfaringer om sammensetning av avfall som fiskebåter får opp fra havet under deres normale fiske, og hvordan det best kan legges til rette for at avfallet leveres i havn og gjenvinnes.
– Prosjektet bidrar samtidig til konkret opprydding. I år utvider vi prosjektet med en havn til, Karmøy havn, forteller han.
• Slik gjør de klart for sommer i Oslos skjærgård
Varig ordning for fiskere
Rådgiveren sier at regjeringen nå vil videreføre "Fishing for litter" og utrede en varig ordning for at fiskere og andre som får opp avfall fra sjøen kan levere dette gratis til mottaksanlegg i havnene.
Han sier regjeringen har bestilt rapporter og har fått nye kunnskapsgrunnlag. Det er viktig fordi vi må prioritere de mest effektive tiltakene.
– Blant annet har Miljødirektoratets analyser vist at bildekk og gummigranulat fra kunstgressbaner er de største kildene til utslipp av mikroplast i Norge. Slik kunnskap hadde vi ikke tidligere, sier han.
Drøyer ikke med stortingsmeldingen
Han synes heller ikke opposisjonens krav om raskere fremdrift for stortingsmeldingen er rimelig.
– Grunnen til at den har drøyd, er at vi ønsker å legge frem en godt gjennomarbeidet melding. Vi henter inn innspill, har en dialog med næringslivet og ønsker at meldingen kan omtale flest mulig temaer i en god dybde. Jeg forstår at Stortinget ønsker saken til behandling, men det kommer snart en stortingsmelding, der marin forsøpling vil bli behandlet bredt. Det er oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet, sier Holte.
• Alle vil ha grønt skifte, men politikerne er uenige om virkemidlene
Presser på internasjonalt
FN utga i fjor en global ekspertrapport om kilder, effekter og tiltak mot plastavfall og mikroplast i havet. Denne mener Holte det var Norge som tok initiativ til og finansierte.
– På grunnlag av den rapporten, var det en debatt i FNs miljøforsamling i juni i fjor, hvor det ble vedtatt anbefalinger om hvordan det skal arbeides videre med rapporten, også dette etter forslag fra Norge, sier han.
I internasjonale prosesser er det helt nødvendig at man tar ting stegvis og får tilslutning fra alle verdens land til prinsipper for å jobbe effektivt.
Holte minner om at bak vedtakene i Nairobi i fjor, står over 170 land.
– Norge fikk til og med alle disse landene med på å gjennomgå internasjonale regelverk og avtaler for å se hvor det er mangler, og se om vi må ta grep for å styrke internasjonal regulering av dette feltet. Dette kan lede frem mot en egen juridisk bindende global avtale mot marin forsøpling og mikroplast i havet, sier han.
EU lager plaststrategi
Rådgiveren sier at påvirkning og samarbeid med EU er viktig. Ikke minst når det gjelder produkter og mikroplast, der EU- regelverk vil være særlig effektivt.
EU lager nå en plaststrategi, og Norge vil bruke muligheten til å ha dialog med EU i den forbindelse.
– En viktig årsak til at det tilføres så mye plast til havet, er den enorme økonomiske veksten i store, fremvoksende land som ikke har bygget ut avfallshåndtering. Derfor er det så viktig å jobbe internasjonalt, og blant annet støtte utviklingsland i å bygge bedre systemer for avfallshåndtering, sier Holte.
Og ramser opp flere initiativ som regjeringen Solberg har tatt.
– Vi har tatt initiativ til et nordisk plastprogram som skal gå over flere år, og omfatte en pakke med tiltak og vi arbeider ogfor å styrke gjennomføringen av handlingsplanen mot marin forsøpling i nordøst-Atlanterhavet, under den såkalte OSPAR-konvensjonen, og i det arktiske samarbeidet.
• (Dagbladet:) Frankrike forbyr plastbestikk, plastbeger og engangs-servise i plast
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.