JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

75 dødsulykker i arbeidslivet ble oversett av Arbeidstilsynet

246 omkom i arbeidsulykker på fire år. 75 av dødsfallene ble ikke registrert av Arbeidstilsynet, viser ny forskning.
Arbeidstilsynet registrerer ikke alle dødsulykker.

Arbeidstilsynet registrerer ikke alle dødsulykker.

Terje Pedersen, ANB

yngvil@lomedia.no

Arbeidstilsynet har dårlig oversikt over dødsulykker i arbeidslivet. Hvert fjerde dødsfall går «under radaren» for tilsynet.

Den mangelfulle statistikken får konsekvenser for hvordan myndighetene overvåker og prioriterer forebygging av dødsulykker, ifølge tre forskere. De fastholder at myndighetene ikke har god nok oversikt over risikoen for alvorlige personskader i arbeidslivet.

«Pålitelig statistikk er viktig for prioritering, overvåking og evaluering av det forebyggende arbeidet». Det fastslår forskerne Ebba Wergeland, Finn Gjertsen og Johan Lund i en artikkel i tidsskriftet Norsk Epidemiologi. De tre jobber i henholdsvis Arbeidstilsynet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

De har sammenlignet de fire registrene for dødsulykker på jobb i årene 2000-2003 og funnet at:

• Arbeidstilsynet hadde registrert 70 prosent av dødsfallene.

• Nav hadde registrert 64 prosent av dødsfallene.

• Dødsårsaksregisteret hadde registrert 57 prosent av dødsfallene.

• Forsikringsselskapene hadde registrert 20 prosent av dødsfallene.

32 flere dødsulykker ble påvist

En studie de tre forskerne gjorde i 2009 av Arbeidstilsynets registrering av dødsfall ved arbeidsskade og Dødsårsaksregisteret fant til sammen 214 dødsfall i årene 2000-2003. Studien påviste underrapportering i begge kilder.

De fortsatte forskningen ved å bruke Navs yrkesskadedata og forsikringsselskapenes yrkesskaderegister DAYSY og fant enda mer underrapportering. Forskerne lette seg fram til 32 flere dødsfall i samme periode – som ikke var registrert hos verken Arbeidstilsynet eller Dødsårsaksregisteret.

Til sammen var det registrert 246 dødsfall i 2000-2003 i de fire registrene.

Michel ble overvåket i sykmeldingsperioden

Dette er de farligste bransjene:

1. Bergverk (risikoen er 55 dødsfall per 100.000 årsverk)

2. Jordbruk og skogbruk (risikoen er 16 dødsfall per 100.000 årsverk)

3. Transport og kommunikasjon (risikoen er 8 dødsfall per 100.000 årsverk)

4. Bygg- og anlegg (risikoen er over 5 dødsfall per 100.000 årsverk)

5. Kraft- og vannforsyning (risikoen er over 5 dødsfall per 100.000 årsverk)

6. Industri (risikoen er 4 dødsfall per 100.000 årsverk)

Kilde: «Mangelfull overvåking av skadedødsfall i norsk landbasert arbeidsliv» i Norsk Epidemiologi

Jon forsikrer seg mot arbeidsløshet

Elleve departementer leter etter statistikk

Elleve departementer, blant annet Arbeidsdepartementet og Helsedepartementet, har siden 2009 lett etter måter å få solid statistikk for å sette et måltall for reduksjon av ulykker med personskade. De skulle vært ferdige for to år siden, men har utsatt fristen til 2019.

Slik unngår du AFP-smellen

Har ikke oversikten i dag heller

– Har noen en fullstendig oversikt over dødsulykker i arbeidslivet i dag?

– Nei, svarer Ebba Wergeland, spesialist i arbeidsmedisin og ansatt i Arbeidstilsynet.

Hun understreker at noe må gjøres med måten arbeidsskadedødsfall blir registrert på – og de tre forskerne har en oppskrift.

De fastslår at overvåkningen av risiko vil bli bedre hvis den løpende registreringen i Arbeidstilsynet og Dødsårsaksregisteret blir bedre.

TRENGER BEDRE STATISTIKK: –Vi ønsker at arbeidslivsmyndighetene etablerer en statistikk over dødsfall i arbeidslivet som er god nok til at man kan følge risiko i ulike bransjer, yrker og typer arbeid over tid. I tillegg må de enkelte dødsulykkene granskes slik at man kan lære hvordan de kunne vært unngått. Statens Havarikommisjon gjør det allerede for transportulykker sier arbeidsmedisiner Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet.

TRENGER BEDRE STATISTIKK: –Vi ønsker at arbeidslivsmyndighetene etablerer en statistikk over dødsfall i arbeidslivet som er god nok til at man kan følge risiko i ulike bransjer, yrker og typer arbeid over tid. I tillegg må de enkelte dødsulykkene granskes slik at man kan lære hvordan de kunne vært unngått. Statens Havarikommisjon gjør det allerede for transportulykker sier arbeidsmedisiner Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet.

Mats Johannesen

– En pålitelig statistikk må ha med de riktige detaljene. Slik kan man finne ut mer om hvilke grupper som er spesielt utsatt, sier Wergeland. Man må også vite noe om hva som blir underrapportert.

Siv med skattesjokk for arbeidsledige eldre

Dette kan Arbeidstilsynet gjøre:

• Forskerne anbefaler at Arbeidstilsynet registrerer fødselsnummer, yrke og om personen var ansatt eller næringsdrivende i tillegg til bransje (næringsgruppe).

I dag registrerer Arbeidstilsynet bare bransje.

• Det er også viktig at de internasjonale standardkategoriene for skader blir brukt, for å kunne sammenligne med andre registre og andre land.

– Når registreringen ikke har de riktige detaljene, blir ikke livsfarlige smågrupper i et yrke eller en bransje oppdaget, sier Wergeland.

– Det var nærmest tilfeldig at vi fant at risikoen innen bergverk var så ekstremt høy. Grunnen var at mye var slått sammen i større grupper, og ikke delt inn i undergrupper. Dette burde vært oppdaget i 2004. Nå kan situasjonen ha endret seg hvis det er færre i de farlige yrkene, sier Wergeland.

Nå blir det skatt på kjøregodtgjørelse

Dette kan Dødsårsaksregisteret gjøre:

• Dødsårsaksregisteret kan inneholde informasjon som gjør at man kan identifisere hvilke dødsfall som skyldes arbeidsskade. Informasjon om aktivitet da skaden skjedde og skadestedet må med. Da kan man også lettere identifisere dødsfall etter andre typer skader.

• Dette kan registeret ofte få hvis de kontakter legen som utstedte dødsmeldingen.

Forskerne påpeker at det ble tatt slik kontakt for tre av de 246 dødsfallene.

Statistisk sentralbyrå hadde ansvaret for Dødsårsaksregisteret fram til 2002 da Folkehelseinstituttet overtok.

• Følg oss på Facebook

Jevnlig samkjøring av registrene

Forskerne anbefaler ikke å koble sammen de fire registrene. Rutinemessig sammenkobling er i strid med viktige personvernbestemmelser.

– Den løpende statistikken i Arbeidstilsynet og Dødsårsaksregisteret kan derimot samkjøres jevnlig for å følge utviklingen. Vi foreslår at det gjøres som et avgrenset forskningsprosjekt hvert femte år. Det er ikke komplisert og vi vil få en fantastisk mye bedre statistikk hvis disse to registrene også gjør de forbedringene vi anbefaler, sier Ebba Wergeland. Selv om statistikken aldri vil bli helt komplett, vil den fortelle mye mer om hvordan risikoen utvikler seg, og om skadeforebyggingen virker.

Anita (21) må jobbe til hun er 75 år

Arbeidstilsynet ønsker mer kunnskap

Avdelingsdirektør Monica Seem i Arbeidstilsynet forteller at tilsynet har vært med på å finansiere og legge til rette for forskning på antallet dødsulykker, for å skaffe seg kunnskap om dette.

– Hva mener Arbeidstilsynet om forskernes anbefalinger om bedre registrering?

– Arbeidstilsynet forteller at det jobber med flere forbedringer av registrering. Registrering av fødselsnummer er vesentlig forbedret de siste årene, og bortimot komplett for 2015 når det gjelder norske omkomne, skriver Seem i en e-post til frifagbevegelse.no

Tilsynet forteller at ansettelsesform – blant annet om personen var fast ansatt eller midlertidig ansatt – registreres i dag i over 80 prosent av tilfellene.

Tilsynet er positiv til at det gjøres en samkjøring av dataene som Arbeidstilsynet og dødsårsaksregisteret har.

Bedriften vil trekke ansatte 2000 kroner dagen ved sykefravær

Mangler 75 dødsfall

– Hvorfor ble 75 dødsfall ikke registrert av Arbeidstilsynet?

– Studien baserer seg på data fra 2000-2003. Dersom man hadde gjort studien med nyere data, så håper vi at dette tallet hadde vært vesentlig mindre, skriver Seem.

Hun hevder at man siden forrige studie om dette i 2009 har jobbet bevisst med å forbedre registreringen, både gjennom medieovervåkning, samarbeid med Statens veivesen for å fange opp arbeidskadedødsfall i trafikken, og utvikling av IKT-støtte. I tillegg har tilsynet de siste årene blitt mer oppmerksom på voldsrelaterte dødsfall, slik at disse også blir inkludert i statistikken.

Så lite tjener en ansatt i Ryanair

Hva kan tilsynet gjøre?

– Når Arbeidstilsynet ikke har full oversikt over omfanget, hvordan kan tilsynet da gjøre en riktig prioritering av forebyggende tiltak mot dødsulykker?

– Når det gjelder prioriteringer av næringer som har mange ulykker, så endrer nok ikke dette bildet seg selv om vi ikke fanger opp alle dødsfall, skriver Seem i Arbeidstilsynet, og fortsetter:

– Det er noen næringer som peker seg ut. Men det kan være utsatte grupper, eller risikofaktorer og yrkesgrupper som går på tvers av mange næringer, som ikke har blitt tilstrekkelig prioritert fordi risikoen ikke har blitt tilstrekkelig dokumentert. Når det gjelder prioritering av forebyggende tiltak, så jobber vi med en rapport for å vurdere om vi bør undersøke dødsulykker mer i dybden, skriver Seem.

Hun forteller at tilsynet vil ha en diskusjon internt rundt hvordan de kan følge opp dette videre.

Sjekk lønna i over 100 bransjer

Slik vil NHO øke lønnsforskjellene

Dette fant forskerne:

• 21 prosent av de 246 døde var under 30 år.

• 2,8 dødsfall per 100.000 sysselsatte per år.

• De over 60 år har høyest risiko.

• Hodeskade var årsak til 30-35 prosent av dødsfallene i alle aldersgrupper.

• Nesten 40 prosent av alle de 246 dødsfallene var etter transportulykker.

• Den største undergruppen av transportulykkene var med «annet landtransportkjøretøy». Det inkluderer kjøretøy brukt på industriområder og i landbruket.

Kilde: «Mangelfull overvåking av skadedødsfall i norsk landbasert arbeidsliv» i Norsk Epidemiologi

Arbeidsmyndighetene kan lære av samferdselsmyndighetene

• Arbeidstilsynet registrerer årlig 40-50 dødsfall i forbindelse med arbeidsskade.

• Antallet omkomne i arbeidslivet har ifølge Arbeidstilsynet vært nokså uendret siden 2001.

• Til sammenligning er antallet drepte i trafikken redusert med en tredel siden 2005.

• Samferdselsmyndighetene har lenge jobbet systematisk med å forebygge alvorlige personskader i trafikken. I dette arbeidet har statistikk, gransking og analyser av ulykker vært viktige hjelpemidler.

• Forskerne mener disse erfaringene kan overføres til arbeidslivet.

Kilde: «Mangelfull overvåking av skadedødsfall i norsk landbasert arbeidsliv» i Norsk Epidemiologi

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Dette fant forskerne:

• 21 prosent av de 246 døde var under 30 år.

• 2,8 dødsfall per 100.000 sysselsatte per år.

• De over 60 år har høyest risiko.

• Hodeskade var årsak til 30-35 prosent av dødsfallene i alle aldersgrupper.

• Nesten 40 prosent av alle de 246 dødsfallene var etter transportulykker.

• Den største undergruppen av transportulykkene var med «annet landtransportkjøretøy». Det inkluderer kjøretøy brukt på industriområder og i landbruket.

Kilde: «Mangelfull overvåking av skadedødsfall i norsk landbasert arbeidsliv» i Norsk Epidemiologi

Arbeidsmyndighetene kan lære av samferdselsmyndighetene

• Arbeidstilsynet registrerer årlig 40-50 dødsfall i forbindelse med arbeidsskade.

• Antallet omkomne i arbeidslivet har ifølge Arbeidstilsynet vært nokså uendret siden 2001.

• Til sammenligning er antallet drepte i trafikken redusert med en tredel siden 2005.

• Samferdselsmyndighetene har lenge jobbet systematisk med å forebygge alvorlige personskader i trafikken. I dette arbeidet har statistikk, gransking og analyser av ulykker vært viktige hjelpemidler.

• Forskerne mener disse erfaringene kan overføres til arbeidslivet.

Kilde: «Mangelfull overvåking av skadedødsfall i norsk landbasert arbeidsliv» i Norsk Epidemiologi