TILTAK: Få arbeidsgivere har tiltak mot seksuell trakassering.
Wikimedia Commons
Fafo-rapport:
Arbeidsgivere gjør lite med seksuell trakassering
Selv om en av fem har opplevd seksuell trakassering på jobb, mangler mange arbeidsgivere rutiner for oppfølging.
kathrine.geard@fagbladet.no
Det viser rapporten «Seksuell trakassering i arbeidslivet», som blir lagt fram i ettermiddag. Rapporten bygger på en undersøkelse blant Fagforbundets medlemmer i helse og omsorg, og Fellesforbundets medlemmer i hotell og restaurant. Statistisk sentralbyrås nasjonale levekårsundersøkelser viser at disse bransjene ligger på topp når det gjelder seksuell trakassering på arbeidsplassen.
Fafo-forskerne Mona Bråten og Beate Sletvold Øistad har sett nærmere på omfanget av seksuell trakassering, hvem som utfører den, konsekvensene for ansatte som utsettes for dette – og i hvilken grad arbeidsgiver har planer og rutiner for oppfølging av seksuell trakassering. Hva er så det viktigste funnet i rapporten?
– At seksuell trakassering på jobben helt klart er et arbeidsmiljøproblem i store deler av arbeidslivet, og at oppfølgingen på arbeidsplassen ofte er svært mangelfull, svarer Bråten.
• Lines yrke er et av Norges dårligst betalte
Pasienter som klår
Fagbladet har tidligere omtalt den delen av undersøkelsen som handler om omfanget av seksuell trakassering og hvem som utfører den. Det viste seg blant annet at en av fem i helse- og omsorgssektoren opplever seksuell trakassering på jobb de siste tre årene. Og at det i åtte av ti tilfeller er pasienter og brukere som står for trakasseringen helsearbeidere. De som utsettes sier selv at trakasseringen er en konsekvens av pasientenes diagnose og sykdomsbilde. Det bidrar også til at mange ikke rapporterer sine opplevelser.
– Hvis det for eksempel er en dement pasient som har trakassert dem seksuelt, unnskylder mange ansatte det med at pasienten er syk, og at det er en del av jobben, kommenterte Bråten.
Trakasseres av kolleger og sjefer
En overraskende stor andel av medlemmene (43 prosent) i hotell og restaurant svarer at de også utsettes for fysisk seksuell trakassering fra kolleger og sjefer. Andelen i Fagforbundet er 18 prosent, men som regel fra kolleger og sjelden fra sjefer.
Her er et eksempel på hva dette kan dreie seg om slik et medlem i Fagforbundet beskriver det:
«En mannlig kollega har klemt meg hardt og presset seg mot meg når ingen andre kolleger var til stede. Han har også flere ganger sagt at jeg er sexy.»
Tvetydige arbeidsgivere
I tillegg til undersøkelsen blant forbundenes medlemmer har forskerne intervjuet 12 arbeidsgivere innen aktuelle virksomheter, om blant annet hvilke rutiner arbeidsgiverne har for å fange opp seksuell trakassering, og hva som gjøres for å forebygge. Arbeidsmiljøloven stiller klare krav til arbeidsmiljøet og til systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Men til tross for at en betydelig andel ansatte har opplevd seksuell trakassering viser svarene at problemet får liten oppmerksomhet på arbeidsplassene, og at rutiner for håndtering er mangelvare.
Tvetydig
Forskerne beskriver arbeidsgiverens forhold til tema som tvetydig:
«På den ene siden anses ikke seksuell trakassering som et så stort problem at det trenger særskilt oppmerksomhet, for eksempel i form av egne retningslinjer eller handlingsplaner. Arbeidsgiverne kjenner til få konkrete saker i sine virksomheter. På den andre siden peker de på forhold i bransjene som gjør at ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering, og de antar at det forekommer langt mer seksuell trakassering enn det som blir rapportert.»
Følgende sitater fra arbeidsgivere er typiske:
«Det er ingen ting som er meldt inn eller kjent for HR-avdelingen. Men det vil jo ikke si at det ikke foregår.»
«Jeg vil anta at det forekommer her uten at vi er kjent med det. Vi er avhengig av å få meldinger om saker.»
Ingen konkrete mål
Ingen av de intervjuede arbeidsgiverne har handlingsplaner med konkrete mål om å forhindre seksuell trakassering mot ansatte. Grunnen er at de ikke opplever det som nødvendig å gi seksuell trakassering særskilt oppmerksomhet framfor andre utfordringer på arbeidsplassen, for eksempel mobbing, rusmiddelbruk og konflikter generelt.
«Seksuell trakassering fra ansatte eller overordnede oppleves ikke som et stort nok problem. Derimot har alle virksomhetene vi har intervjuet, generelle HMS-planer eller retningslinjer for håndtering av avvik eller uønskede hendelser.» påpeker Bråten og Øistad.
I undersøkelsen kommer det også fram at kun 19 prosent av medlemmene som har en lederrolle, eller som er tillitsvalgt/verneombud, har fått opplæring i hvordan varsling om tilfeller av seksuell trakassering skal håndteres.
«Dette indikerer at forbundene også i større grad bør vektlegge forebygging og håndtering av seksuell trakassering på arbeidsplassen, slik at lokale tillitsvalgte står bedre rustet til å håndtere seksuell trakassering som arbeidsmiljøutfordringer lokalt, og for å kunne bistå enkelt-medlemmer som har blitt utsatt for slike hendelser», mener forskerne.
• Gjør du dette på julebordet kan du miste jobben
Tre typer trakassering
Medlemsundersøkelsen ble gjennomført som en nettundersøkelse blant yrkesaktive medlemmer i de to forbundene. Seksuell trakassering ble definert som «uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves som krenkende og plagsom». Forskerne skiller mellom tre hovedformer: fysisk, som spenner over et vidt spekter fra uønsket berøring til voldtekt og voldtektsforsøk, verbal, som omfatter seksuelle hentydninger og kommentarer, og ikke-verbal, som omfatter nær-gående blikk, blotting, vising av bilder med mer.
Her er hva to medlemmer fra Fagforbundet skrev i kommentarfeltet om fysisk seksuell trakassering.
«Blitt tatt på bryster og baken av pasient under tilrettelegging av stell.»
«Demente menn som er sex-fikserte og ønsker å ligge med unge jenter ved kvelds-stell/leggetid. Menn som onanerer i dusjen da vi hjelper til. Kyss på kinnet. Holde hardt rundt oss og klemme.»
Lav opplslutning
En svakhet ved denne datamaterialet er lav svarprosent. I underkant av 20 prosent er lavere enn forskerne hadde håpet på. De understreker derfor at funnene som presenteres gjelder for dem som har deltatt i undersøkelsen.
– Vi mener likevel at svarene gir et viktig innblikk i tilfeller av seksuell trakassering og i hvilken grad slike følges opp på arbeidsplassene for medlemmer i to forbund som organiserer en betydelig andel av arbeidstakerne i de bransjene hvor levekårsundersøkelsene til SSB viser at seksuell trakassering i jobbsammenheng skjer langt oftere enn i andre bransjer.
Når det gjelder de kvalitative intervjuene med arbeidsgivere er også det et lite utvalg.
– De gir dermed ikke et representativt bilde av arbeidsgivernes erfaringer og forståelse av seksuell trakassering innen disse bransjene generelt. Materialet gir likevel et innblikk i hvordan arbeidsgivere innen disse bransjene ser på, erfarer og jobber med tematikken, skriver Bråten og Øistad.
• Én av fem sex-trakassert på jobb, viser Fafo-rapport
Fakta:
Nye strengere krav
• Nye regler i arbeidsmiljøloven mot vold og trusler i arbeidslivet trådte i kraft 1. januar 2017. Det stilles blant annet krav om at virksomhetene skal kartlegge risikoen for at arbeidstakerne kan bli utsatt for vold eller trusler. Og krav om at arbeidstakerne får nødvendig opplæring i forebygging og håndtering av volds- og trusselsituasjoner.
• Virksomhetene skal gjennomføre de tiltak som må til, og ansatte som blir utsatt for vold og trusler, skal bli fulgt opp på en god måte i ettertid. Disse reglene bidrar til å skjerpe arbeidsgivers plikt til risikovurdering av arbeidsplasser og arbeidsoppgaver hvor ansatte jobber tett på kunder og pasienter/brukere, for å forhindre situasjoner med vold og trusler.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin