YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

I høst skal regjeringen finne ut hvordan arbeidstidene skal endres i Norge. 1. juli gikk fristen ut for å si sin mening om forslagene fra arbeidstidsutvalget.

Arbeidsgiverne ber regjeringen endre reglene, slik at fagbevegelsen får mindre innflytelse over overtidsbruk, skiftplaner og turnuser.

• NHO frykter skatteøkning hvis vi ikke endrer arbeidstidene.

• Virke mener fagbevegelsens kritikk mot arbeidstidsutvalget er grunnløs og avslører en motstand mot alle typer endringer.

• Spekter mener endringene styrker den norske modellen.

Vi gir deg en oversikt over hvordan arbeidstida skal se ut, hvis arbeidsgiverne får det som de vil:

• LES: Dette må du vite om arbeidstidsutvalget

• LES OGSÅ: LO angriper forslag til nye arbeidstider

NHO: Endringene må til for å bevare velferden

-Alternativet til å gjennomføre nødvendige endringer (i arbeidstidsbestemmelsene, journ.anm.), vil kunne være kutt i velferdstilbudet og økte skatter, mener Nina Melsom, avdelingsdirektør for arbeidsrett i NHO.

NHO

NHO påpeker behovet for å mobilisere mer arbeidskraft hvis dagens nivå på velferdstjenestene skal opprettholdes – hvis ikke kan det føre til at skattene økes.

– Fleksible måter å organisere arbeidslivet på kan bidra til å nyttiggjøre arbeidskraften på en bedre måte. Alternativet til å gjennomføre nødvendige endringer, vil kunne være kutt i velferdstilbudet og økte skatter, sa Nina Melsom, avdelingsdirektør for arbeidsrett i NHO i en pressemelding.

NHO mener forslagene ivaretar hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd på en god måte.

Arbeidsplaner uten godkjenning av tillitsvalgte

Spekter, her ved arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl, registrerer at «flere fagforeninger har gitt uttrykk for at forslagene fra Arbeidstidsutvalget er et angrep på den norske modellen. Dette er vanskelig å forstå. Den norske modellen har aldri vært ment som et virkemiddel for å hindre endringer», mener Spekter. De mener at Arbeidstidsutvalgets forslag tvert imot styrker den norske modellen.

Spekter

Spekter påpeker at verdien av landets arbeidskraft er åtte ganger så stor som oljerikdommen. I likhet med NHO mener de at arbeidstidsordningene må endres for å sikre nok arbeidskraft til å bevare og utvikle velferdsstaten.

– Ingen skal måtte jobbe mer enn før, og arbeidsplanene skal selvsagt drøftes med de tillitsvalgte også i fremtiden, sa Anne Turid Wikdahl, arbeidslivsdirektør i Spekter, i en pressemelding.

– Men det er et skritt i riktig retning at arbeidsgiver får mulighet til å sette opp arbeidsplaner for å sikre driften uten godkjenning av tillitsvalgte, sa Wikdahl.

– Det skulle bare mangle, med tanke på at det er arbeidsgiver, ikke tillitsvalgte, som har det endelige ansvaret for brukertilbud, drift og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sa hun.

Spekter mener at:

• Arbeidstidsbestemmelsene i dagens arbeidsmiljølov ikke er tilpasset vanlig drift i virksomheter med skift- eller turnusarbeid.

• Dagens arbeidstidsbestemmelser er tilpasset dagarbeid, og ikke arbeid som varierer over døgnet, uka og året.

• Det kan være krevende å få til avtaler som sikrer hensiktsmessige arbeidsplaner fordi fagforeningene stiller krav.

• Dermed oppstår det forhandlinger i tillegg til de vanlige tariffoppgjørene. Spekter anslår at det i sykehusene hvert år er inntil 25.000 forhandlinger om vanlige arbeidstidsordninger, noe som følger av arbeidsmiljøloven.

Dette mener Spekter og NHO om noen av de viktigste forslagene:

Her kan du lese høringsbrevene fra Spekter, NHO, Virke og LO.

• Forslag: Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden uten skriftlig avtale med verken arbeidstaker eller tillitsvalgte. Arbeidsgiver får ensidig bestemme skift- eller turnus i alle bransjer.

NHO: Støtter forslaget. Mener det er behov for utvidet mulighet til gjennomsnittsberegning av arbeidstid uten at «arbeidsgiver må gå veien om avtale med den enkelte eller tillitsvalgt».

Påpeker at dagens system innebærer at «arbeidsgivere ikke sjelden møter krav om økonomisk eller annen form for kompensasjon som ikke oppleves proporsjonal med den belastning arbeidstidsordningen medfører. Avtaleadgangen blir et forhandlingskort for lokal kompensasjon utover det som følger av lov eller tariffavtalene». NHO mener at forslaget «vil gi en bedre balanse mellom de lokale partene» fordi arbeidsgiver da kan lage «mer funksjonelle» skift- eller turnusplaner innenfor arbeidsgiverens styringsrett – altså uten innblanding fra fagbevegelsen – enn i dag.

«NHO kan ikke se at en forsiktig utvidelse av arbeidsgivers rett til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden for skift- eller turnusplaner endrer det fundamentale i norsk arbeidsliv, nemlig samarbeid om å utvikle gode og økonomisk bærekraftige arbeidsplasser.»

Abelia (medlem i NHO): Abelia forteller om små og store bedrifter som har problemer med å få på plass avtaler om gjennomsnittsberegning. «I mange tilfeller stopper forhandlingene fordi de tillitsvalgte ikke vil inngå avtaler som kan redusere overtiden og med det overtidsbetalingen.»

Spekter: Arbeidstidsutvalget kunne med fordel ha gått enda lenger i sine forslag.

Det vil gjøre at man uten avtaler med fagforeningene kan sette opp en arbeidsplan som sikrer driften. Det vil fjerne noe av trykket på økonomiske og andre krav for å godkjenne arbeidstidsavtaler og arbeidsplaner. Det vanligste kravet for å få godkjent en arbeidsplan i sykehusene er kravet om at ingen skal jobbe oftere enn hver tredje helg.

Virke: Støtter forslaget. Mener det er uholdbart at det kreves samtykke for å etablere ordinære og nødvendige arbeidstidsordninger på arbeidsplasser med døgnkontinuerlig drift.

«Våre sykehjemsmedlemmer har nevnt eksempler på at forbundene bruker kravet om avtale om gjennomsnittsberegning som en slags brekkstang i forhandlingene, på en slik måte at arbeidsgiver opplever at kravet om enighet blir brukt som en trussel for å få gjennomslag for de tillitsvalgtes krav på andre områder.»

LO: Utvalgets begrunnelse for dette forslaget er verken forankret i konkrete behov eller i en analyse av konsekvensene det kan få i ulike typer virksomheter.

• Forslag: Kortere daglig hviletid. Arbeidsgiver kan bestemme at den daglige arbeidsfrie perioden settes ned til 9 timer – uten å inngå avtale med verken arbeidstaker eller tillitsvalgte.

Spekter: Det muliggjør å gå fra kveldsvakt til dagvakt. Man jobber flere timer over en kortere periode og får tilsvarende lenger fri i etterkant. Spekter mener imidlertid at den arbeidsfrie perioden bør reduseres til åtte timer.

LO: Å forkorte den daglige hviletiden uten avtale med arbeidstaker, tillitsvalgte eller Arbeidstilsynet er etter vår oppfatning en unødvendig og uønsket løsning som kan gi negative konsekvenser for arbeidsmiljøet, og kan føre til økt konfliktnivå fremfor styrket medvirkning.

• Forslag: Jobb mellom klokka 21-23 – forskyvning av arbeidstiden – skal ikke regnes som nattarbeid.

NHO: Etter NHOs syn er det vanskelig å se at det er nødvendig å definere nattarbeid allerede fra klokka 21. NHO støtter utvalgets forslag om at arbeidstaker på eget initiativ kan flytte deler av arbeidsdagen til kveldstid, fram til klokka 23.

NHO er enige i at nattarbeid har potensial for å være helseskadelig, og at det derfor bør være reguleringer av slikt arbeid. NHO påpeker at de «helsemessige utfordringer» Arbeidstidsutvalget peker på ikke er direkte overførbart til «dagarbeidere» som ikke jobber gjennom natten.

Spekter: Støtter forslaget. Det er begrunnet med at «det er en tilpasning til den ansattes livssituasjon, altså sikre et bedre og mer tilpasset vern.»

Virke: Støtter forslaget. Omfanget av arbeidsplasser der ansatte arbeider til klokka 22 og 23 har vokst de siste årene, fordi kunder og brukere stiller nye krav til tilgjengelighet og åpningstider.

LO: På sikt kan en slik forskyving av arbeidstiden føre til at det blir vanskeligere for kvinner å kombinere jobb med omsorgsansvar og samtidig ta hensyn til egen helse. Dette kan være med på å forsterke de tradisjonelle kjønnsmønstre for arbeidsdeling i familien.

• Forslag: Utvidet adgang til å jobbe på søndager og helligdager for arbeidstakere som selv ønsker det.

NHO: Støtter forslaget.

Spekter: Støtter forslaget. Viser til at virksomhetene nå er avhengige av å avtale med tillitsvalgte for at ansatte kan jobbe for eksempel tre søndager på rad. Spekter mener det er mer hensiktsmessig å avtale dette med den enkelte arbeidstaker enn med tillitsvalgte.

Virke: Støtter forslaget. Ettersom det ikke foreligger noen negative helseeffekter ved søndagsarbeid, og fordi dagens bestemmelse stenger for gode løsninger der ansatte av ulike grunner ønsker å arbeide flere søndager, bør det innføres fri avtaleadgang der ansatte og arbeidsgivere kan avtale hyppigere søndagsarbeid.

LO: Det vil øke presset fra arbeidsgivere som vil utvide driftstiden til slike dager. Midlertidig ansatte, deltidsansatte og grupper av utenlandske arbeidstakere kan presses til å arbeide søndager under trussel om at de ellers ikke får jobbe lenger.

• Forslag: Innføring av en ny kategori «delvis uavhengig stilling» som unntas samtlige regler som definerer eller begrenser alminnelig arbeidstid og overtid. Avtales mellom den individuelle arbeidstaker og arbeidsgiver.

NHO: Støtter forslaget og mener det er behov for at en større gruppe arbeidstakere unntas fra arbeidstidsbestemmelsene enn i dag. Mener imidlertid at kriteriene utvalget foreslår for hvem som skal omfattes av kategorien synes å være for strenge.

NHO refererer til en undersøkelse om «lang arbeidstid» gjort av Statistisk sentralbyrå, som viser at det er en svært liten gruppe som over tid har lange arbeidsuker. I underkant av 8 prosent av arbeidstakerne jobbet over 45 timer i uka i gjennomsnitt. Det er «således liten fare for at unntaket for delvis uavhengige vil medføre vedvarende lange arbeidsuker», mener NHO.

Spekter: Støtter forslaget. Mener det vil bidra til økt fleksibilitet og innflytelse over egen arbeidssituasjon for ansatte som har stilling med stort ansvar, men som ikke fyller kravene til særlig uavhengig stilling.

Virke: Mener at det totale antallet arbeidstakere som unntas fra arbeidstidsbestemmelsene ikke nødvendigvis vil øke i særlig grad. Vil heller ha en mellomkategori «særlig uavhengig etter avtale».

LO: Terskelen for unntak bør være høy ut fra vernehensyn, og LO ser ingen grunn til at flere stillingsgrupper skal unntas.

• Forslag: Utvide «medleverforskriften» – som legger til rette for langturnuser, arbeid i lengre sammenhengende perioder, til også å gjelde enkelte boenheter for enslige mindreårige asylsøkere og enkelte barnevernsinstitusjoner.

NHO: Støtter forslaget. Arbeidstidsordningene bør ikke være avhengige av hvilke typer problemer eller diagnoser pasienter og beboere har. Det kan være aktuelt å bruke medleverordning også i institusjoner for psykisk utviklingshemmede og andre.

Spekter: Støtter forslaget. Mener at det er et kunstig skille mellom personer med rus- og atferdsproblemer og andre helseproblemer i dagens regelverk. Mener den faglige vurderingen av omsorgsopplegg og behovet for stabilitet for beboerne bør være avgjørende.

Virke: Støtter forslaget.

LO: Forskriften innebærer ekstrem arbeidstid og den undergraver normalarbeidsdagen og prinsippet om medbestemmelse og helse, miljø og sikkerhet. LO vil ha medleverforskriften opphevet.

130 sa sin mening

Fristen for å sende inn høringsuttalelse gikk ut 1. juli. Her er Arbeidstidsutvalgets forslag om å endre arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Rundt 130 organisasjoner, departementer, og privatpersoner sendte inn høringssvar.

Her er regjeringens side med høringssvarene: