Barnefattigdom øker
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne frykter at antall barn som lever i lavinntektsfamilier vil fortsette å øke de neste årene, som følge av flyktningstrømmen.
FLERE FATTIGE: Bare det siste året er det 6.000 flere barn som lever i lavinntektsfamilier.
colourbox
Saken oppsummert
sidsel.valum@lomedia.no
– For første gang er barn med minoritetsbakgrunn overrepresentert, sa barne- og likestillingsminister Solveig Horne, da hun kommenterte økningen av barn som lever i lavinntektsfamilier, på et frokostmøte i Fellesorganisasjonen (FO) i dag.
Flere fattige barn
Riksrevisjonen, som er Stortingets kontrollorgan, gjorde en undersøkelse av Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementets arbeid mot barnefattigdom i 2012 og 2013, og så da også på hva Arbeids- og sosialdepartementet gjorde for å begrense barnefattigdommen. Stortinget behandlet rapporten fra Riksrevisjonen i desember 2014, som slo fast at 78.000 barn levde i lavinntektsfamilier i 2012 og at andelen økte fra fem prosent i 2002 til åtte prosent i 2012. I dag anslås det at 85.000 barn er fattige i Norge, en økning på 6000 barn på bare ett år.
Arbeid viktig
–Den viktigste årsaken til lav inntekt er svak tilknytning til arbeidslivet. Nesten halvparten av barna i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn, sa seniorrådgiver Cathrine Neegaard i Riksrevisjonen, som fortalte om hovedfunnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonens definisjon på en lavinntektsfamilie, eller en fattig familie, er en familie som i tre sammenhengende år har under 60 prosent av landets medianinntekt (en teknisk betegnelse brukt av økonomer for å fastsette gjennomsnittlig inntekt).
Få sosiale arenaer
Forskning har vist at barn i fattige familier sjeldnere går i barnehage eller deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Undersøkelsen viste at mange kommuner har få ordninger som skal gjøre det lettere for barn fra fattige familier å delta på slike sosiale arenaer.Mange kommuner synes det er vanskelig å finne ut hvilke barne som skal få slike tiltak, og bare en av ti kommuner har evaluert sine tiltak, ifølge Neegaard.
Undersøkelsen viste også at tjenestene til Imdi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), ble lite brukt av kommunene. Riksrevisjonen anbefaler blant annet at Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet bidrar til å styrke kommunenes arbeid med flere tiltak, og bedre samarbeid mellom direktoratene. Riksrevisjonen følger rutinemessig opp sine undersøkelser etter tre år, og vil gjøre en oppfølging i 2017. I år skal Stortingets kontrollorgan følge opp en tidligere undersøkelse av barnevernet.
Regjeringas tiltak
Å si at barn er fattige, fordi deres foreldre er det, er stigmatiserende, mente barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Hun understreket at det er viktig at barn fra fattige familier gjennomfører skoleløpet og får utdanning. Når det gjelder foreldre i lavinntektsfamilier, er regjeringas overordnede mål at de skal komme i arbeid, ifølge Horne.
– Det viktigste vi kan gjøre er å få foreldrene i arbeid. Vi må forebygge og forhindre at fattigdom går i arv, sa hun.
Hun viste til at det finnes mange tilskuddsordninger for å sikre at barn i fattige familier ikke faller utenfor og kan delta i fritidsaktiviteter og ferietilbud.
Ønsker paradigmeskifte
– NPM (New Public Management) har slått for fullt inn, og har sektorisert og oppdelt staten, sa Inga Marthe Thorkildsen, som er ny byråd for eldre-, helse- og sosialtjenester.
Hun mente det er forklaringen på at mange Nav-klienter opplever å bli kasteballer mellom forskjellige offentlige instanser.
– Det er et paradigmeskifte på gang, fra NPM til en tillitsmodell, sa Thorkildsen om Oslo kommune.
Andre som deltok på møtet var direktør Mari Tommald i Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Anna Cecilie Røstbakken fra Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB).
