Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

To bemanningsbyråer, et estisk og et norsk, har klagd Norge til Eftas overvåkingsorgan, ESA.

Klagen gjelder vedtaket om å innskrenke mulighetene for å leie ut arbeidskraft.

Fra 1. juli blir det forbudt å leie ut arbeidstakere til byggebransjen i Oslo-området. Det blir heller ikke lenger lov til å leie inn arbeidstakere ved midlertidig behov.

Ny lov: Slik er de nye innleiereglene

Frist til 10. mars

10. februar sendte overvåkingsorganet et brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet med en rekke spørsmål. Regjeringen fikk opprinnelig frist til 10. mars på å svare, men fristen er nå blitt utsatt til 5. mai.

ESA nøyer seg foreløpig med bare å stille spørsmål.

Men spørsmålene kan være det første trinnet på en trapp som kan føre til at Norge må gjøre om vedtakene hvis ESA, eventuelt Efta-domstolen, mener at Norge har brutt sine forpliktelser.

ESA vil ikke oppgi navnet på de som har klaget Norge inn for overvåkingsorganet.

15 spørsmål

Norge må svare på til sammen 15 spørsmål med diverse underspørsmål.

ESA antyder sterkt at Norge har brutt EUs vikarbyrådirektiv. Artikkel 36 pålegger Norge å legge til rette for fri flyt av tjenester mellom EØS-landene.

ESA stiller også spørsmål ved om Norge har brutt vikarbyrådirektivet.

Innleieforbud i byggebransjen: Tillitsvalgt Johan Henry jubler: Arbeidsgiveren har begynt å ansette i stedet for å leie inn

Fellesforbundet krevde veto

Da EUs vikarbyrådirektiv ble vedtatt for 11 år siden, trakk tilhengerne av direktivet fram at det ville ha stor betydning for innleide arbeidstakere. Vikarer skulle bli behandlet likt med de fast ansatte.

Motstanderne av direktivet la på sin side stor vekt på at direktivet ville godkjenne bemanningsbransjen på lik linje med andre bransjer, og at dette ville være uheldig for det norske arbeidslivet.

Det var stor strid før direktivet ble vedtatt. Mange fagforeninger samlet seg om en politisk streik, og Fellesforbundets landsmøte krevde nesten enstemmig at Jens Stoltenbergs regjering skulle legge ned veto mot direktivet.

Det skjedde ikke. Den rødgrønne regjeringen fikk støtte av Stortinget ved å godkjenne direktivet.

Rettferdig balanse

ESA trekker nå fram at formålet med direktivet er å spille en positiv rolle ved å gi tilstrekkelig fleksibilitet i arbeidsmarkedet. «Direktivet er dermed en rettferdig balanse mellom fleksibilitet for arbeidsgivere og sikkerhet for arbeidstakere», skriver ESA i brevet til den norske regjering.

Da vikarbyrådirektivet ble vedtatt, mente flertallet på Stortinget at arbeidstakere var tilstrekkelig beskyttet selv om de var ansatt i et bemanningsbyrå.

ESA lurer på hva det er som har blitt forandret som gjør det nødvendig å endre loven.

Vikarbyrådirektivet har noen åpninger for å legge ned forbud eller begrense bruk av bemanningsbyråer. I direktivet heter det at hvis vikarer trenger beskyttelse, det er fare liv og helse eller hvis det er behov for å sikre at arbeidsmarkedet fungerer som det skal, kan myndighetene begrense bruken av innleid arbeidskraft.

Fri flyt av tjenester

ESA viser også til at EU-retten som har slptt fast at bemanningsbyrå som leverer arbeidstakere på tvers av landegrensene innen EØS, er en leveranse av tjenester. Slike tjenester er dermed omfattet av artikkel 36, om fri flyt av tjenester.

ESA ber da også om den norske regjeringens syn på om de nye lovene og forskriftene bryter med artikkel 36 i EØS-avtalen.

Tittelen på brevet er på engelsk: «Request for information concerning restrictions on the use of temporary agency workers in Norway». Oversatt til norsk blir det «Forespørsel om informasjon om restriksjoner for bruk av bemanningsbyråarbeidere i Norge.»

Som tittelen på brevet viser, gjelder henvendelsen fra ESA først og fremst informasjonsinnhenting.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet må derfor skaffe fram informasjon, statistikk, opplysninger og analyser om hvordan det norske arbeidsmarkedet virker, og hvilken innflytelse vikarer og bemanningsbyråer har hatt på arbeidslivet.

Unntak

Overvåkingsorganet vil også ha en forklaring på hvorfor helsesektoren og konsulenttjenester er unntatt den nye loven. De vil også ha en forklaring på unntaket for landbruket.

ESA har tydeligvis fulgt med på den norske debatten for de vil også vite hvorfor reiselivsbransjen ikke har fått et tilsvarende unntak. Det er også en sesongbransje.

Det norske organet Regelrådet, har kritisert den norske regjeringen for ikke å ha utredet forslaget godt nok før forslaget ble fremmet for Stortinget. ESA inviterer den norske regjeringen til å kommentere denne kritikken.

– ESA har varslet oss om at de vil gå gjennom regelverket for å vurdere forholdet til EØS-retten. Vi er i dialog med ESA om saken. I lys av sakens omfang har vi bedt ESA om utsatt svarfrist, og det har vi fått. Ny frist er 5. mai, sier statssekretær Maria Walberg til FriFagbevegelse.no.

Se også: På ESAs hjemmesider finner du brevet i engelsk tekst