JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2023

Ekstrapensjonen AFP kan bli tema i årets tariffoppgjør

LO og NHO klarte ikke å bli enige om en ny reformert AFP-ordning i hovedoppgjøret i 2018. Nå kan vi få et nytt forsøk.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid kommer til å møtes til forhandlingene ved årets lønnsoppgjør, spørsmålet osm nå diskuteres er om AFP skal være et tema eller ikke.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid kommer til å møtes til forhandlingene ved årets lønnsoppgjør, spørsmålet osm nå diskuteres er om AFP skal være et tema eller ikke.

Håvard Sæbø

torgny@lomedia.no

Avtalefestet pensjon (AFP) kan bli tema i årets tariffoppgjør, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Tariffoppgjøret i 2023 er et mellomoppgjør. Vanligvis er det bare lønnstilleggene som forhandles i mellomoppgjøret. Men nå åpner LO-lederen for et unntak.

– Å bringe AFP inn i årets lønnsoppgjør er et av temaene vi diskuterer i inntektspolitisk utvalg nå.

Men Følsvik er rask til å understreke at forhandlingsklausulen for mellomoppgjøret ikke åpner for å forhandle om noe annet enn lønn.

– Så hvis AFP skal med i mellomoppgjøret i 2023, så må motparten være enig, sier hun.

Mye delt: Hvor mye øker årets trygder og pensjoner? Her er viktige datoer i 2023

I løpet av januar

Inntektspolitisk utvalg er et internt LO-utvalg.

Der sitter LO-ledelsen, forbundslederne for de største forbundene og fagøkonomer.

Dette utvalget utarbeider LOs plan for det kommende oppgjøret før spørsmålet blir politisk behandlet i LOs sekretariat og på representantskapsmøte i februar.

Inntektspolitisk utvalg må ha bestemt sin holdning om AFP i løpet av januar.

Pensjonsekspert: – Å late som at folk et stykke fram i tid kan slutte når de er 62, er å lure folk

Ikke i mål

Den opprinnelige planen var at partene skulle bli enige om en ny reformert AFP-ordning i hovedoppgjøret i 2018.

Da vedtok LO at oppgjøret skulle være et samordnet oppgjør. Slik skulle LO og NHO ordne opp i AFP-spørsmålet. Men partene klarte ikke å komme i mål.

I et samordnet oppgjør skjer forhandlingene bare mellom LO og NHO. Det er ikke anledning til å ta opp alle de små og store endringene i tariffavtalene.

Dette har ført til motstand i Fellesforbundet mot å bruke nok et hovedoppgjør til AFP. Oppgjøret i 2018 førte til at mange spørsmål som var viktige for medlemmene, ble utsatt.

Rigid AFP

«Alle» er enige om at noe må gjøres. Dagens AFP-ordning oppleves som svært rigid. For eksempel må du ha vært i jobb i en bedrift med AFP-ordning i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år, for å være kvalifisert til å få AFP.

Dette har ført til at en rekke personer som enten har blitt uføre eller har mistet jobben på grunn av innskrenkinger i alderen mellom 55 og 62 år, ikke har fått AFP, selv om de har jobbet i en AFP-bedrift hele livet.

Bedrifter med unge arbeidstakere har også sett at de er med å betale for AFP-ordningen uten at deres ansatte får noen nytte av pensjonsordningen.

Bakgrunn: Les historien om AFP

Tette hullene

Disse «hullene» er veldokumentert og partene er enige om at de må tettes.

Det store problemet er finansieringa. AFP-ordningen er finansiert fra tre kilder; arbeidstakere, arbeidsgivere og staten.

Arbeidsgiverne har sagt at de ikke vil bidra med mer penger. LO vil svært motvillig gå med på kutt i ytelsene til AFP-pensjonistene.

De borgerlige partiene har siden oppstarten av AFP i 1988 sagt at de er imot statlige bidrag. Solberg-regjeringen var uttalt motstander av å øke de statlige bidragene.

Pensjon: Monica får ikke ekstrapensjonen AFP fordi hun jobber deltid

Statlig bidrag

Dagens regjering har sagt i regjeringsplattformen at de vil «gå i forhandling med partene med sikte på en omlegging av ordningen med avtalefestet pensjon, og om statens bidrag».

Reformert AFP må derfor gjennomføres i denne stortingsperioden. Da er det tre alternativer; i 2023, i 2024 eller i oppgjøret i 2025.

Siden motstanden mot å bruke et hovedoppgjør til å reformere AFP er stor i Fellesforbundet, kan mellomoppgjøret i 2023 eller 2025 være alternativene.

Kan ikke vente

Men for offentlig sektor blir det for lenge å vente til 2025.

I dag er offentlig AFP fortsatt en tidligpensjonsordning. For å få AFP må en slutte i arbeidet. Regjeringa har sendt ut et forslag på høring om å revidere AFP-ordningen også for offentlig sektor.

Forslaget går ut på at offentlig AFP skal gå over fra å være en tidligpensjonsordning til å bli en livsvarig ytelse slik privat AFP er.

62 år i 2025

Det er også planlagt å gjøre overgangen mellom offentlig og privat sektor mer fleksibel, slik at en ikke mister AFP-opptjening hvis en bytter jobb seinere i livet.

Partene i offentlig sektor ble enige i 2018 om at den nye ordningen skal tre i kraft for de som er født i 1963. 1963-kullet blir 62 år i 2025. Hvis en skal få til en samordning mellom offentlig og privat AFP, blir det for sent å gjøre noe med det i 2025.

Da gjenstår årets tariffoppgjør som eneste mulighet for å få til en samordnet reformert AFP tidsnok til 2025.

Warning
Annonse
Annonse