Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Slik foregår det i år:

2. februar: Prisveksten hadde tatt hele lønnsøkninga og vel så det. Det kom fram da Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte lønnsveksten for 2022.

Månedslønna økte i snitt med 2.360 kroner fra november 2021 til 53.150 kroner i november i fjor. Økningen på 4,6 prosent var den høyeste på 14 år.

Prisveksten i 2022 var på 5,8 prosent. Pensjonistforbundet bruker disse SSB-tallene i årets trygdeoppgjør til å korrigere for fjorårets avvik.

27. mars: Overrekkelse av krav mellom LO og NHO. Forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen og starter etter overrekkelsen.

Resultatet i disse forhandlingene er normgivende i de tariffområdene som følger etter, også i offentlig sektor. Derfor er hensynet til frontfaget helt sentralt.

Frontfaget danner en slags mal for lønnsoppgjørene i Norge og følges med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Tidlig i april: Møte i såkalt engere utvalg. I dette utvalget, som utgjør den harde kjernen i forhandlingsdelegasjonene, sitter bare noen få topper fra hver side.

De skal i dette møtet gjennomgå rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023» fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU).

Hvert år i februar legger TBU fram sin rapport der de har gått gjennom lønnsutviklingen for det siste året og tegnet et bilde av den økonomiske situasjonen.

TBU skal bidra til at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.

11. mai: Støre-regjeringen legger fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2023. I det reviderte budsjettet blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert.

Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.

15.–25. mai: Gjennomføring av trygdeoppgjøret for 2023. Oppregulering av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet i folketrygden blir fastsatt. Dette beløpet er per 1. mai 2022 på 111.477 kroner.

Grunnbeløpet benyttes for å beregne pensjoner fra folketrygden og justeres hvert år. Dette beløpet er avgjørende for store grupper som uføretrygdede og de som mottar alderspensjon.

Starten av juni: Regjeringen sender en stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2023 og pensjonisters inntektsforhold til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Midten av juni: Stortinget avgjør endelige vedtak om oppreguleringen av alderspensjon, minste pensjonsnivå, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet i folketrygden.

Trygdeoppgjøret er blitt sluttbehandlet av Stortinget siden 2021. Det har mange år har vært et krav fra Pensjonistforbundet og de andre organisasjonene som er involvert i oppgjørene.

20. juni: Nav utbetaler den oppregulerte pensjonen med tilbakevirkende kraft fra 1. mai.

Nye tall for 2022: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Slik gikk det i fjor

Resultatet fra fjorårets trygdeoppgjør var at pensjonen økte med 4,12 prosent. Oppgangen var høy og skyldtes i stor grad forsinkede lønnsoppgjør.

Samtidig ble det klart at grunnbeløpet i folketrygden økte fra 106.399 kroner til 111.477 kroner. Det skjedde fra 1. mai og tilsvarte 4,77 prosent.

Oppgjøret var i tråd med Stortingets vedtak om at pensjonen skal reguleres som et gjennomsnitt av lønnsvekst og prisvekst, ifølge arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet var skuffet over utfallet.

– Vi hadde trodd at vi skulle få fullt ut kompensert det etterslepet som vi hadde fra i fjor, sa han.

Mye delt: Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene

Sprik mellom krav og tilbud

Kravet var at oppgjøret måtte korrigere for avviket mellom de anslagene som ble lagt til grunn for oppgjøret i 2021 og det som ble den faktiske utviklingen da.

Avviket ble beregnet til 1,1 prosent.

Tilbudet fra regjeringen innebar en korrigering for halvparten av dette avviket. Det er da utviklingen i grunnbeløpet og prisveksten i 2021 som ble lagt til grunn.

Kilder: Pensjonistforbundet og NTB