For noen gjelder etterbetalingen av lønnstillegget fra 1. april, mens andre tariffavtaler har fastsatt 1. mai som virkningsdato.
Brian Cliff Olguin
Lønnsoppgjør
Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene
Lønnsoppgjøret 2023 er i gang når LO overrekker sine krav til NHO mandag 27. mars.
aslak@lomedia.no
I år er det mellomoppgjør. Da skal det forhandles kun om lønn.
Det betyr følgende: Det er kun lønnssatsene som skal endres. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.
I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg.
Overrekkelse av krav
Tradisjonen tro starter et mellomoppgjør med at LO, som representerer arbeidstakerne, overleverer sine krav til arbeidsgiversiden NHO.
Arbeidstakersida i LO består av forbundsledere og ledelse, og forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen.
Resultatet i disse forhandlingene er normgivende i de tariffområdene som følger etter, også i offentlig sektor. Derfor er hensynet til frontfaget helt sentralt.
Frontfaget danner en slags mal for lønnsoppgjørene i Norge og følges med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.
Viktige datoer
Her er noen av de viktigste datoene i årets lønnsoppgjør:
17. februar: Teknisk Beregningsutvalg (TBU) kommer med sin foreløpige rapport.
TBU skal bidra til at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.
Da unngår partene å bruke tid under forhandlingene til å bli enige om hvordan verden ser ut. Utvalgets foreløpige hovedrapporter er grunnlaget for lønnsoppgjøret.
21. februar: LOs representantskap vedtar oppgjørsformen og endelige krav til tariffoppgjøret.
9. mars: NHOs representantskap vedtar sin forhandlingsposisjon før lønnsoppgjøret.
27. mars: Overrekkelse av krav mellom LO og NHO. Forhandlingene starter etter overrekkelsen.
30. mars: Enighet eller brudd i forhandlingene.
31. mars: TBU kommer med sin endelige rapport
14.–15. april: Mekling hos Riksmekleren dersom partene ikke er blitt enige i forhandlingene.
16. april: Da kan det bli streik i privat sektor. Fristen for meklinga er klokka 24.00 natt til søndag 16. april.
Andre forhandlinger
Etter forhandlingene mellom LO og NHO, skal alle de andre hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversida forhandle om lønnstilleggene på sine områder.
Her er flere viktige datoer for oppgjøret etter LO og NHO:
18.–20. april: Forhandlinger mellom LO og hovedorganisasjonen Virke.
26.–27. april: Alternative datoer for forhandlingene dersom det blir mekling mellom LO og NHO.
26.–27. april: Forhandlinger mellom LO Finans Norge og arbeidsgiverorganisasjonen Finans Norge.
LO forhandler sammen med HK og Fagforbundet for ansatte i bank og forsikring.
I Virke-området var rundt 34.000 LO-medlemmer fordelt på 29 overenskomster omfattet av oppgjøret i 2021.
Det er foreløpig ikke avtalt noe tidspunkt for mekling med Virke.
27. april: Oppgjøret i staten starter, med kravoverlevering. Forhandlingene har tradisjonelt frist til 1. mai.
17.-19. april: Spekter-oppgjøret starter med sentrale forhandlinger, kalt A-delen. Dette er bestemmelser som gjelder for alle virksomhetene. Lokale forhandlinger skjer utover våren.
Hva skjer med lønna di i 2023? Her er Riksmeklerens tanker foran årsskiftet
Prisene økte mer enn lønna i fjor. Se hvor mye reallønna sank i 2022
Avverget storstreik
I forrige mellomoppgjør i 2021 unngikk partene, LO og NHO, at det ble storstreik i privat sektor. Oppgjøret gjaldt for 181.524 LO-medlemmer og 17.000 YS-medlemmer i privat sektor og dannet en økonomisk ramme for nesten alle andre ansatte i norsk arbeidsliv.
Dette ble utfallet av meklingen:
• 2,25 kroner mer per time. Det er 4.387 kroner mer i året.
• Lavtlønte fikk i tillegg 1 krone mer per time. Det gir 1.950 kroner ekstra på årsbasis.
• Lavtlønte fikk dermed en lønnsøkning på 3,25 kroner per time. Det betyr at lavtlønte totalt fikk 6.337 kroner mer i året.
LO og YS manglet 30 øre på å opprettholde kjøpekraften for sine medlemmer.
– Vi er godt fornøyde med resultatet. Vi har fått på plass et generelt tillegg og et lavlønnstillegg. Det har vært krevende forhandlinger. Avstanden var i utgangspunktet veldig stor mellom vårt krav og NHOs tilbud, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik etter forrige mellomoppgjør.
Mye lest: Dette er den vanligste månedslønna i Norge
LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-sjef Ole Erik Almlid etter mellomoppgjøret i 2021.
Håvard Sæbø
Datoer for etterbetaling
Lønnsforhandlingene kan dra ut i tid, men tidspunktet for når forhandlingene er ferdige vil ikke være avgjørende for når den nye lønna gjelder fra. Det er derimot reguleringsdatoen for tariffavtalen.
Hvis det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres 1. april, er dette virkningsdatoen. Ergo: Du vil få etterbetalt lønnstillegg fra denne datoen.
Det er i forhandlingene at partene blir enige om når lønnstillegget skal gjelde fra. Du får uansett etterbetalt fra den datoen de blir enige om.
For noen gjelder etterbetalingen av lønnstillegget fra 1. april, mens andre tariffavtaler har fastsatt 1. mai som virkningsdato.
De lokale forhandlingene gjennomføres ute i de enkelte virksomhetene etter at de sentrale forhandlingene er ferdige. De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger.
I bedrifter med tariffavtale skal det vanligvis gjennomføres lønnsforhandlinger hvert år.
Mye delt: Sjekk endringer i trygd, skatter og regler for 2023
Aldri streik
Det har aldri vært streik i mellomoppgjøret i privat sektor. I hvert eneste mellomoppgjør siden krigen har arbeidsgiverne og arbeidstakerne i privat sektor blitt enige.
Enten har de, som i 2019 og 2021, fått hjelp av Riksmekleren, eller så har de blitt enige i forhandlinger. Som regel holder det med forhandlinger.
Bare ett av fire mellomoppgjør har blitt løst ved hjelp av Riksmekleren.
Systemet med hovedoppgjør og mellomoppgjør utviklet seg på 1950-tallet. Det var da som nå full gjennomgang av alle tariffavtaler hvert andre år. I de mellomliggende årene skulle det være indeksregulering, det vil si at lønningene skulle justeres etter prisutviklingen.
Kommentar: «Et moderat lønnsoppgjør vil hjelpe oss, men fagbevegelsen er ikke samkjørt»
Vanskelig år
På spørsmål om hva riksmekler Mats Ruland tror om årets lønnsoppgjør, svarer han følgende:
– Jeg tror det blir et vanskelig år. Inflasjon og høyere rente gjør at folk får dårligere råd. Det øker behovet for mekling.
Han viser til reallønnsnedgangen i pandemiåret 2021 og alle meklingene som pågikk det året.
Norges Bank anslår at styringsrenten, som er avgjørende for hvor høy boliglånsrenten din er, vil ligge på rundt tre prosent ved utgangen av 2023.
For boligeiere er det grunn til bekymring. Det betyr i så fall større rentebetalinger til banken og mindre å rutte med.
Økonomer som Dagens Næringsliv har snakket med om anslagene for inneværende år, tror prisene vil stige fra 3,4 til 5 prosent. Lønnsveksten vil ligge på mellom 4 og 5,1 prosent, lyder spådommen.
Lønnskravet fra LO vil ikke være ekstra høyt i 2023 – til tross for en reallønnsnedgang for de fleste i 2022. Ifølge LO-leder Peggy Hessen Følsvik skal fagbevegelsen sørge for at de ansatte får sin del av verdiskapningen, men ikke på en slik måte at det setter arbeidsplassene i fare.
Mest lest
Ole Martin Kolberg, FOs hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune, og Kine Kvamme Andersen er bekymret for hvordan kommunen skal klare å rekruttere nye vernepleiere.
Simen Aker Grimsrud
60 ansatte i kommunen må begynne i turnus: – Veldig mange søker seg bort
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Martin Guttormsen Slørdal
Engelskmenn med jobb og familie trenger gratis mat for å overleve
Hjemmetjeneste (illustrasjonsfoto).
Anita Arntzen
Dette yrket har Norges høyeste sykefravær
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Aslak Bodahl
Nå får Hamza skattelette for å bo i brakke på jobb
Gjestearbeiderne i Ölands dyrepark jobbet seks dager i uka og fikk utbetalt mellom seks og sju tusen kroner i måneden.
Colourbox
Svensk dyrepark serverte ansatte samme mat som dyra
Tøffe tider: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22 000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus. Onsdag og torsdag denne uka streiket de. Det er andre gang på en måned.
Anita Arntzen
I England sover sykepleiere med 100 prosent stilling i bilen. Her er Olgas råd til Norge
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
Matbutikken UMS Halden har holdt åpent alle dager hele uka.
Leif Martin Kirknes
Matbutikken er politianmeldt to ganger: Nå stenger UMS Halden om søndagene
BEKYMRET: – Vi er bekymra for at bedriften for raskt tar ut synergier etter en omorganisering, sier hovedtillitsvalgt for EL og IT Forbundet i Telenor Norge, Kenneth Pettersen.
Leif Martin Kirknes
200 mister jobben i Telenor: – Usaklig å sparke faste ansatte når man har så mange innleide
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte stusser over matprisene: – Lurer på hvor pengene blir av
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie
Spørsmål og svar
Det kan absolutt tenkes at du er blitt utsatt for gjengjeldelse etter varsling, skriver LO-advokaten.
Frøydis Falch Urbye