Yngvil Mortensen                   

yngvil@lomedia.no

FriFagbevegelse har innhentet statistikk fra SSB som viser fordelingen av lønn i Norge. Lønnstallene er for 2021.

Statistikken er delt inn i ulike lønnsnivåer og viser hvor mange jobber det er med de ulike lønnsnivåene for en heltids stilling, før skatt.

Tallene viser lønn for arbeid i både offentlig og privat sektor – lønn for alle jobber i Norge som arbeidsgiverne innrapporterer til myndighetene.

Det laveste lønnsnivået er jobbene med 10.000-15.000 kroner i månedslønn. De aller fleste med så lav månedslønn er lærlinger, ifølge SSB. Lønnsforskjellene mellom lærlinger er store. Sjekk her hvor mye lærlinger får i lønn i 45 yrker.

Det øverste lønnsnivået har jobbene med – hold deg fast – over 185.000 kroner i månedslønn.

Felles for begge disse er at det er få med slike lønninger.

Lønnsoppgjøret 2023: Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene

Jobber du deltid?

Lønnsnivåene i tabellen er for full stilling.

SSB har omregnet lønn for deltidsstillinger til heltidsstillinger, slik at det blir mulig å sammenligne lønnsverdien av alle jobber.

Hvis du for eksempel har en stilling på 50 prosent og en avtalt lønn på 15.500 kroner i måneden, havner din lønn i lønnsnivået som har 30.000-35.000 kroner i måneden for heltid.

Nye tall for 2022: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Den vanligste lønna

– Den vanligste lønna er 40-45.000 kroner i måneden, sier Elin Svarstad, økonom som forsker på blant annet lønn og lønnsdannelse ved Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning.

Litt mer enn 16 prosent av jobbene ble lønnet slik, viser tallene fra SSB.

Den nest største gruppa er månedslønninger på mellom 45.000-50.000 kroner i måneden. 14 prosent av jobbene ble lønnet slik.

– Dette stemmer godt overens med det som er medianlønna i Norge, sier Fafos Elin Svarstad.

Medianlønna var på litt over 45.000 kroner i 2021.

Hva er så medianlønn? Når vi sorterer alle lønningene fra minst til størst, er medianlønna akkurat på midten. Det vil si at halvparten av lønnstakerne har lavere lønn enn medianlønna og halvparten har høyere.

Mye lest: Hva er minstelønna i Norge? Her er oversikten

Gjennomsnittslønn er ikke vanligst

Fafo-forskeren sier medianlønn er et langt bedre mål på vanlig lønn enn gjennomsnittslønn.

– Gjennomsnittslønn er et misvisende mål når vi snakker om vanlig lønn.

Hele 60 prosent av oss tjener mindre enn gjennomsnittslønna, opplyser lønnsforskere i SSB.

Gjennomsnittslønna blir så høy fordi noen få med ekstremt høye lønninger drar snittet veldig opp.

Elin Svarstad forklarer:

– Se for deg at du og jeg sitter i et rom. Vi to har antakelig begge en månedslønn på noe i nærheten av medianen, 45.000 kroner. Så kommer Equinor-sjefen inn i rommet, han tjente 18 millioner i fjor. Da blir snittlønna til oss tre over en halv million kroner i måneden, som jo ikke er en helt vanlig lønn.

Hvem er lavtlønt?

Tallene viser at veldig mange får relativt godt betalt for arbeidet sitt. Men ikke alle.

En vanlig definisjon på «lavtlønt» i Norge er at lønna ligger under 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I fjor var 85 prosent av den gjennomsnittlige industriarbeiderlønna i overkant av 37.000 kroner i månedslønn før skatt. Fikk du mindre enn det, var du lavtlønt.

Bruker vi denne definisjonen, er rundt 24 prosent i Norge lavtlønte.

Det er imidlertid flere definisjoner av «lavtlønt».

– Et lavlønnsnivå på 85 prosent av snittlønna til industriarbeiderne er ganske høyt i en internasjonal sammenheng, sier Elin Svarstad ved Fafo.

En vanligere definisjon i resten av verden er å definere lavtlønn som under to tredeler av medianlønna, forteller hun. I Norge betyr det en lønn på under 30.500 kroner i måneden.

Ifølge denne definisjonen blir andelen lavtlønte mye mindre, om lag 7 prosent.

Sverige er best på små lønnsforskjeller

– Hvordan ligger Norge an sammenlignet med andre land når det gjelder forskjeller mellom høytlønte- og lavtlønte?

– Vi leder an i verden. Bare Sverige har enda mindre lønnsforskjeller enn Norge. Danmark har litt større forskjeller enn Sverige og Norge, sier Fafos Elin Svarstad.

Samtidig påpeker hun at både Norge og Sverige har hatt en økning i lønnsforskjellene de siste åra. Det handler om at de lavest lønte har hatt den dårligste lønnsutviklingen, altså at lønna til de med lavest lønn også har økt minst.

– Hva er forklaringen på at Norge ligger etter Sverige?

– Mye av dette er knyttet til graden av fagorganisering i arbeidslivet. Sverige har mye høyere tariffavtaledekning enn i Norge, som betyr så at flere lønnes etter tariffavtale.

Tariffavtaledekningen i Sverige er 90 prosent. I Norge er den 64 prosent.

– Sammenlignet med for eksempel USA og Storbritannia har vi små lønnsforskjeller, sier Svarstad.