Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Etter at regjeringen onsdag presenterte sine seks grep for et tryggere og bedre leiemarked, lar ikke reaksjonene vente på seg.

Anne-Rita Andal, daglig leder av Leieboerforeningen, synes ikke tiltakene er gode nok.

– Jeg ser at Ap har fått øynene opp for krisen på leiemarkedet, og at de vil noe, men jeg synes ikke disse tiltakene er helt i tråd med partiprogrammet deres, sier Andal til FriFagbevegelse.

Skjermer utleiere

Hun roser regjeringen for å øke lengden for kontrakten til leieboere fra tre til fem år, men er kritisk til at det samtidig blir foreslått å gi utleiere mulighet til å øke husleien kraftigere enn i dag. 

For leieforhold som ikke har en bestemt tid, altså ingen utløpsdato, vil markedsleie hvert tredje år bety høyere økninger enn i dagens regelverk.

Nå kan utleiere regulere til «gjengs leie» – et bransjeuttrykk som betegner et gjennomsnitt av leieprisen på tilsvarende boliger i et område – hvert tredje år.

Markedsleien ligger høyere enn «gjengs leie», og Andal mener at dette vil utgjøre en betydelig økning for leieboere.

– Alle leieboere jeg snakker med, sier at økt botid ikke vil hjelpe, hvis de samtidig blir priset ut av leieforholdet. Da vil jo mye av formålet med den nye loven – altså å øke leieboernes botrygghet – forsvinne, påpeker Andal.

– Jeg synes også det er smått utrolig at Ap vil skjerme utleierne av sokkelboliger fra en økt lengde på kontrakten. At 30 prosent av landets utleiere fortsatt skal få leie ut på ettårige kontrakter, er virkelig trist, mener hun.

Seks grep

Kommunalminister Kjersti Stenseng presenterte onsdag regjeringens seks grep for et tryggere og bedre leiemarked:

• Styrket botrygghet: Endringer i husleieloven gir leietakere bedre rettigheter (lengre minstetid, krav til boligstandard, enklere å bryte leiekontrakt som ikke fungerer).

• Økt tilbud og fleksibilitet: Fleksibilitet og styrket tilbud for utleiere. Det blir mulig å justere markedsleie underveis i leieforhold. Satsing på boligbygging, spesielt flere studentboliger, skal gjøre det lettere å leie og trygt å leie ut.

• Styrking av Husbanken: Større låneramme og prioritering av startlån. Tiltak mot korttidsutleie og mer samarbeid med kommunene skal dempe presset i markedet.

• Bedre håndheving: Husleietvistutvalget og Leieboerforeningen får økte ressurser for raskere løsning av konflikter og bedre veiledning, til fordel for både leietakere og utleiere.

• Kamp mot bostedsløshet: Nye boligløsninger og forenklet tildeling av kommunal bolig gjør det lettere for bostedsløse å få et hjem, i samarbeid med kommuner og organisasjoner.

• Samordnet innsats: Husbanken får ansvar for hele det boligsosiale arbeidet, og samarbeid med brukerorganisasjoner styrkes for å sikre et bedre og mer rettferdig leiemarked.

– Vi skal sikre trygge boforhold, sterkere rettigheter og flere leieboliger i stabile bomiljøer over hele landet, sier Stenseng til FriFagbevegelse.

Hun mener leiemarkedet har fått for lite politisk oppmerksomhet gjennom mange år.

– Når omtrent én million nordmenn leier bolig, må vi sørge for at det å leie ikke er et annenrangs boalternativ. Leietakere skal ha samme rett til trygghet og forutsigbarhet som boligeiere, sier hun.

Kommunalminister Kjersti Stenseng vil at leietakere skal sikres gode, trygge boforhold og sterkere rettigheter.

Leif Martin Kirknes

Ideell sektor

Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen synes at regjeringen spesielt mangler en prioritering av arbeidet med å sette i gang en ideell sektor for utleie.

– Alle skjønner at en utleie fri for profitt vil gi rimeligere husleier enn kommersiell utleie. Dette har jo også LO pekt på i flere år nå, men Ap holder fremdeles igjen, hevder hun.

– Partiet har jo noen vage formuleringer om rimelige utleieboliger i partiprogrammet, men jeg hadde ønska meg et Ap som hadde pondus nok til å satse på en reell sosial boligpolitikk for leieboerne, legger hun til.

Et av forslagene hennes er å opprette en prøveordning for finansiering av ideell utleie. Andal synes også at Ap burde ha gjeninnført tilskuddet til kommunale utleieboliger som ble fjernet for noen år siden.

– Ap peker i stedet på generelle tiltak som ansvarlig økonomisk politikk og økt boligbygging. Det er ikke konkret nok, sier hun.

Hun tror likevel at en Ap-regjering som samarbeider med resten av venstresida, kan få til en bra politikk for leiemarkedet hvis de vinner høstens valg.

Aktuelt: Regjeringen gir én milliard ekstra til Husbanken

Slik reagerer LO

LO-sekretær Katrine Haugland Martinsen er glad for at Ap nå retter oppmerksomheten mot botrygghet for leietakere.

– Det er viktig at leietakere sikres gode, trygge boforhold og sterkere rettigheter. Vi har sagt at vi trenger en ny husleielov som sikrer sterkere rettigheter til leieboere. Det leverer regjeringen på, mener hun.

LO-sekretæren påpeker at et velfungerende leiemarked i hele landet er avgjørende for et godt arbeidsmarked.

– Å leie bolig skal være et trygt og godt alternativ til å eie, og særlig for utsatte grupper er det viktig med tiltak som gir mer forutsigbarhet og trygghet i leieforholdet, mener hun.

– LO jobber for en boligpolitikk som reduserer økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller. Vi er derfor glade for at regjeringen bidrar til å styrke leietakernes situasjon med en treffsikker politikk, sier Haugland Martinsen.

Endringer i husleieloven

Regjeringens forslag er sammenfattet etter en bred høringsrunde.

– Høringen av husleielovutvalgets forslag viser at mange opplever utrygghet og uforutsigbarhet i leieforhold. Derfor vil regjeringen foreslå endringer i husleieloven for å styrke leietakeres rettigheter, påpeker kommunalminister Kjersti Stenseng.

Regjeringen legger samtidig bort enkelte forslag fra utvalget for å stimulere til at mange nok vil leie ut.

– Vi trenger gode og seriøse utleiere for å få et velfungerende leiemarked. Jeg har vært opptatt av å finne en god balanse mellom rettigheter og plikter for begge parter, sier hun.

Blant deltakerne som har talt utleiernes sak i høringsrunden er utleieorganisasjonen Huseierne.

– Vi har vært tydelige på at det må være balanse mellom rettighetene til leietakere og utleiere. Derfor var vi blant annet imot å øke minstetiden for tidsbestemte kontrakter fra tre til fem år, sier Carsten Pihl, leder for politikk og bærekraft i Huseierne, til E24.

Pihl i Huseierne mener det viktigste forslaget for å ivareta utleiernes rettigheter er muligheten til å justere leieprisen til markedsnivå hvert tredje år.