Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Låneramma til Husbanken øker med 1 milliard kroner til 33 milliarder kroner i 2025. Det er et av forslagene til regjeringen i det reviderte statsbudsjettet som legges fram torsdag.

– Dette er først og fremst penger som skal bidra til å bygge flere boliger, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) til FriFagbevegelse.

Regjeringen har et mål om å sette i gang bygging av 130.000 boliger innen 2030. Det betyr at byggeaktiviteten må økes kraftig.

Derfor er forslaget om å øke låneramma til Husbanken en del av regjeringens krafttak for mer bygging av boliger, understreker Ap-statsråden.

Lån til høy bokvalitet

Sammen med LO-leder Kine Asper Vistnes forklarer Stenseng at pengene skal gå til å finansiere flere boligprosjekter med høy boligkvalitet.

Det betyr at du kan få lån til følgende:

• Miljøvennlige boliger

• Boliger som legger til rette for å bo i den hele livet

• Rehabilitering og oppgradering av eksisterende boliger

– Dette forslaget er et viktig gjennomslag for oss i LO. Satsingen vil bidra til mer byggeaktivitet, mener LO-leder Kine Asper Vistnes. 

– Vi må få fart på boligbygginga, og da er Husbanken kanskje det beste virkemiddelet vi har. Dette er noe som både kommunene, byggenæringa og LO har etterlyst, sier Kjersti Stenseng.

Regjeringa har styrket Husbanken siden valgseieren i 2021. Det illustrerer også grafen nedenfor.

Tøffe tak for byggenæringen

I og med at vi nesten er halvveis i 2025, og at dette er et revidert statsbudsjett, er Ap-statsråden opptatt av ikke å bruke for mye penger.

– Det viktigste vi kan bidra med overfor byggenæringa er å få ned kostnadene og renta. Derfor må vi være forsiktig med pengebruken, sier kommunalministeren.

Bakteppet er tøffe tak for byggenæringen fordi det ikke settes i gang nok prosjekter. Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet har tidligere fryktet konkurser og oppsigelser, og at næringen skal miste fagfolk.

Flere LO-forbund har bedt om penger for å demme opp for nedgangen i bygg- og anleggsbransjen. Fellesforbundet, der den nåværende LO-lederen har sin bakgrunn fra, er altså ett av dem.

Asper Vistnes peker på boligmangel og en byggenæring som sliter etter at nybyggingen nærmest har stoppet opp. 

– Det har vært vanskelige tider med høye bygge- og rentekostnader. Det å få aktivitet som også sørger for at vi får beholde kompetansen i byggenæringa i framtida, er viktig og bidrar til at vi får færre konkurser, sier hun.

Bevare fagfolkene

Bengt Åke Åstrand, fagarbeider og tillitsvalgt for Bygningsarbeidernes Fagforening, roper et varsku om byggenæringen.

I et intervju med VG frykter han at byggebransjen står i fare for å miste en hel generasjon med fagfolk.

Byggenæringen omsetter for rundt 400 milliarder korner hvert år. Frykten er et produksjonsfall på mellom 60 til 80 milliarder kroner de neste årene. Det tilsvarer 60.000 fagfolk.

– Det er mye som må gjøres. Boligkvalitet er én ting, men i omstillinga som byggenæringa skal igjennom, er det viktig ikke å miste fagkompetansen i den vanskelige situasjonen som næringa er i nå. Klarer vi å bevare den, har vi også et godt grunnlag for å videreutvikle kompetansen til de som jobber der, mener Asper Vistnes.

Ap-statsråd Stenseng roser samarbeidet mellom regjeringa, Fellesforbundet og ikke minst arbeidsgiversida med NHO.

– Summen av krav og tidsbruk er stor. Derfor er vi opptatt av å styrke både nåværende ordninger og samtidig sørge for at det går kortere tid fra planarbeidet starter til spaden settes i jorda, sier hun.

10 millioner til digitalisering

Saksbehandlingstiden er en av årsakene til at regjeringa i i sitt budsjettforslag setter av 10 millioner til å digitalisere prosesser med byggesaker i 2025.

– I byggenæringen er tid også penger. Alt vi kan spare på tidsbruk, både i byggesaksbehandlinger og planprosesser, bidrar til å få fart på boligbygginga, mener Kjersti Stenseng.

– Vi har ment det viktigste er å styrke Husbanken og å få til en fortgang i håndteringen av byggesøknader. Regjeringens forslag vil bidra til å få opp tempoet, konkluderer LO-lederen.

Kommunalministeren minner om at etterspørselen etter Husbankens lån til såkalt boligkvalitet er særlig høy.

Så langt i år er det, ifølge regjeringen, søkt om langt mer enn summen som er satt av til dette formålet i revidert statsbudsjett. Etterspørselen er stor både fra kommuner, fylkeskommuner og utbyggere.

– Vi skal bidra og legge til rette, og så er det byggenæringen, utbyggerne og kommunene som skal sørge byggingen, sier Kjersti Stenseng.