Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

«Hva er minstelønna i Norge? Og hva er minstelønna i min bransje?» Det er to av de mest vanlige spørsmålene vi får inn til FriFagbevegelse.

Det enkle svaret er dette: Det finnes ikke noen lovfestet minstelønn i Norge. Men dersom du jobber i en bedrift med tariffavtale, skal du som minimum få minstelønna i tariffavtalen. Dessuten kommer gjerne tillegg for ansiennitet (hvor mange år du har jobbet), overtid, tillegg for kveld og helg med mer.

Hvis du derimot jobber i en bedrift uten tariffavtale, kan bedriften i prinsippet betale deg 50 kroner timen – eller mindre, så lenge du aksepterer det.

Lønnsoppgjøret 2023: Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene

Her forklarer vi hvordan du kan finne ut hva minstelønna er i din bransje:

1. Hvis du har tariffavtale:

De som har tariffavtale på arbeidsplassen, skal ha minstelønna som står beskrevet i tariffavtalen for sitt yrke. En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening/forbund og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Den regulerer blant annet arbeids- og lønnsvilkår og andre arbeidsforhold.

Vi kan ta et eksempel fra varehandelen: Det er en bransje med 380.000 ansatte. Mange av de ansatte jobber deltid og veldig mange er unge.

Minstelønna per time i bedrifter med tariffavtale i denne bransjen er følgende:

Under 16 år: 116,90 kroner (18.997 kroner i måneden)

Under 18 år: 119,90 kroner (19.484 kroner i måneden)

Lønnstrinn 1: 162,03 kroner (26.330 kroner i måneden)

Lønnstrinn 2: 162,88 kroner (26.468 kroner i måneden)

Lønnstrinn 3 (25 år): 164,96 kroner (26.806 kroner i måneden)

Lønnstrinn 4: 170,55 kroner (27.714 kroner i måneden)

Lønnstrinn 5: 180,30 kroner (29.298 kroner i måneden)

Lønnstrinn 6: 215,11 kroner (34.956 kroner i måneden)

Tillegg for kvelds-, natt- og helgearbeid utbetales følgende:

Mandag til fredag:

Etter kl. 18.00: kr. 22,- per time. Etter kl. 21.00: kr 45,- per time

Lørdag:

Etter kl. 13.O0: kr. 45,- per time. Etter kl. 15.00: kr 55,- per time. Etter kl. 18.00: kr 110,- per time

Søndag:

Hele døgnet: kr 110,- per time

2. Hvis du ikke har tariffavtale:

Hvis du ikke har tariffavtale på arbeidsplassen, kan det likevel være at arbeidsgiveren gir de ansatte lønna som står oppgitt i tariffavtalen for denne bransjen, men du har ingen garantier for dette. Lønna skal stå i kontrakten din. Du har en lovfestet rett til en arbeidskontrakt der lønn og arbeidstid står beskrevet.

I varehandelen er det for eksempel vanlig at butikker betaler tarifflønn, men de er ikke forpliktet til å gjøre det. Dessuten er det ikke gitt at butikkene følger med på hva som er tarifflønn. Den kan nemlig bli endret både én og to ganger i året.

Det finnes eksempler på butikker som sier de betaler tarifflønn, men som betaler det som var lønna for flere år siden.

Jobber du mindre enn 12 timer per uke i varehandelen, er det heller ikke garantert at du får tillegg for kvelds-, natt- eller helgearbeid. Kravet om å få disse tilleggene gjelder kun i bedrifter som er omfattet av en tariffavtale. Den såkalte 12-timersregelen ble fjernet høsten 2020.

Nye tall for 2022: Dette er snittlønna i over 350 yrker

3. Hvis du jobber i disse ni bransjene:

I ni bransjer er det innført en minstelønn som alle skal ha, enten det er tariffavtale i bedriften eller ikke. Disse bransjene er:

• Bygg

• Skips- og verftsindustri

• Jordbruk og gartneri

• Renhold

• Fiskeindustri

• Elektrofagene unntatt offshore

• Godstransport på vei

• Turbuss-sjåfører

• Overnatting, servering, catering

Fra 1. juli i år har alle som jobber i disse bransjene fått nye lovfestede lønns- og arbeidsvilkår.

Denne måten å regulere minstelønna på kalles allmenngjøring av tariffavtalene. Det er ulovlig å lønne ansatte i disse bransjene under et lovregulert lønnsgulv. ***

Her er lønna du har krav på i de ni utvalgte bransjene:

Byggeplasser:

• Fagarbeidere: Minst 220 kroner per time.

• Ufaglærte uten bransjeerfaring: 198,30 kroner.

• Ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring: 206,50 kroner.

• Under 18 år: 132,90 kroner.

Skips- og verftsindustrien:

• Fagarbeidere: Minst 189,39 kroner per time.

• Spesialarbeidere: 180,87 kroner.

• Hjelpearbeidere: 172,44 kroner.

Jordbruk og gartneri:

• Ferie- og innhøstingshjelp under 18 år: Minst 109,40 kroner per time.

• Over 18 år og ansatt inntil 12 uker: 129,40 kroner.

• Over 18 år og ansatt mellom 12 til 24 uker: 134,90 kroner.

• Over 18 år og ansatt mer enn 24 uker: 149,30 kroner.

Renholdsbedrifter:

• Minst 196,04 kroner per time.

• Under 18 år: 146,27 kroner. Tillegg for arbeid mellom klokka 21.00 og 06.00: 27 kroner per time.

Fiskeindustribedrifter:

• Fagarbeidere: Minst 205,55 kroner per time.

• Produksjonsarbeidere: 193,55 kroner.

• Under 18 år: Minst 164,44 kroner per time.

Elektrofag:

• Faglærte som utfører fagarbeid: Minst 225,15 kroner per time.

• Andre: 196,47 kroner.

• Tillegg for toskiftarbeid: 38,28 kroner per time.

• Treskiftarbeid: 61,47 kroner.

Godstransport på vei:

Minst 185,50 kroner per time.

Persontransport med turbil:

Minst 174,12 kroner per time.

Overnatting, servering, catering:

• 16 år: Minst 114,08 kroner per time.

• 17 år: 123,58 kroner.

• 18 år: 137,84 kroner.

• Begynnerlønn over 20 år, eller over 18 år etter fire måneders praksis: Minst 175,47 kroner per time.

Ingen føringer for minstelønna

Det finnes altså ikke én lovfestet minstelønn i Norge, men det er likevel minstelønn i de ni forannevnte bransjene for å hindre at arbeidsinnvandrere får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt.

I stedet for én lovfestet minstelønn har vi såkalt allmenngjøring av tariffavtaler. Det betyr at en uavhengig nemnd, tariffnemnda, kan vedta at en tariffavtale, som regulerer lønn og andre forhold på arbeidsplassen, helt eller delvis skal gjelde for alle i en bransje. I serveringsbransjen skjedde dette ved årsskiftet 2017/18.

I denne nemnda sitter representanter for arbeidsgiverne og fagbevegelsen, sammen med nøytrale parter. De kan velge å bestemme at minstelønna i en tariffavtale skal bli gjeldende for alle arbeidere innen et yrke, eventuelt i et geografisk område.

Foruten Norge er det bare Finland og Island som har allmenngjøring av tariffavtaler i Norden. Dette skjer kun i bransjer der lønningene har blitt presset på grunn av omfattende bruk av utenlandsk arbeidskraft.

Saken fortsetter under bildet

LO, her ved LO-sekretær Trude Tinnlund, er imot å innføre en lovfestet minstelønn i Norge.

Jan-Erik Østlie

Press på lønninger

1. mai 2004 ble EU utvidet med åtte østeuropeiske land, og i 2007 kom Bulgaria og Romania med. Et åpent arbeids- og tjenestemarked i EU og EØS har de siste 15 årene ført til den største innvandringsbølgen til Norge noensinne. Det innebærer også mer arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

– Det gjelder spesielt i områder med lav organisasjonsgrad, og utgjør den største trusselen mot et anstendig arbeidsliv og den norske velferdsstaten, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til FriFagbevegelse.

– Et av de viktigste virkemidlene mot dette har vært allmenngjøring av tariffavtaler. Det betyr at partene har avtalt en lovpålagt minstelønn i de bransjene der problemet er størst, sier Tinnlund.

Allmenngjøring av tariffavtaler kom som et svar på økende og grov utnyttelse av spesielt utenlandske arbeidstakere, ifølge Trude Tinnlund.

– Fordi lønningene ble presset nedover for alle i disse bransjene, gikk det også utover norske arbeidstakere. Ikke minst de som hadde jobber med lavere krav til utdanning. Dessuten ble det langt tøffere konkurranse om jobbene, forklarer LO-sekretæren.

Denne skaper debatt: 600.000 flere nordmenn får skatteøkning hvis SV får det som de vil

Brøler mot Brussel

LO, NHO og regjeringen har vært sterkt kritiske til forslaget om en EU-lov om minstelønn for hele arbeidslivet. En lovfestet minstelønn bryter nemlig med et grunnleggende prinsipp i Norden: Nemlig at lønna skal fastsettes i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.

– En lovbestemt minstelønn er kun nødvendig når fagbevegelsen er svak og ikke lenger har makt til å sikre anstendige arbeidsvilkår. Dette ser vi i land sør og øst i Europa, sier Trude Tinnlund.

I Norge, derimot, er tariffavtale-dekningen cirka 70 prosent i privat og offentlig sektor.

– Her vil en lovbestemt minstelønn ikke bare ende opp med lavere lønn for veldig mange arbeidstakere, men det vil også undergrave det organiserte arbeidslivet, sier LO-sekretæren.

I Norge er det bred enighet om at dette systemet skal opprettholdes. Med unntak av Venstre er det ingen partier på Stortinget som har foreslått et system med lovfestet minstelønn.

Bakgrunn: Derfor er nordisk fagbevegelse imot lovpålagt minstelønn