Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Det er slutt på den tiden da den som bestemte på bedriften var en sambygding med kontor vegg i vegg med kantina, lett tilgjengelig for tillitsvalgte og med god innsikt i de lokale forholdene.

Stadig flere har jobben sin i et konsern, eller en struktur som ligner på konsern. Det gjelder så mange som 7 av 10 i privat sektor.

Da kan viktige beslutninger ofte komme ovenfra, og oppleves som at de blir tredd nedover hodene på de ansatte.

Den velvillige, lokale sjefen kan ikke gjøre noe fra eller til, fordi den reelle makta sitter i et styrerom i Oslo, Stockholm eller New York. I Norge er det i dag registrert over 52.000 konsern av ulik størrelse.

Samtidig som konsernstruktur blir vanligere og vanligere, har ansattes representasjon i styrer gått ned.

Mange tillitsvalgte opplever også at de får mindre og mindre å si, særlig i konserner der morselskapet er i utlandet.

Eiernes agent

Arbeidslivet endrer seg, og måten konsern er organisert på angår flesteparten av medlemmene i Fellesforbundet.

Når bedrifter organiseres som konsern utfordrer det oss på flere måter. Medbestemmelse, bedriftsdemokrati og samarbeid er viktige stikkord her.

Det sier Steffen Høiland, forbundssekretær i Fellesforbundet med bedriftsdemokrati og konsern som ansvarsområde.

– Konsern utfordrer den norske modellen for arbeidsliv, dersom de tillitsvalgte ikke er der beslutningene tas.

Stadig oftere opplever ansatte og tillitsvalgte at det har lite å si hva sjefen på bedriften mener, fordi de viktige beslutningene allerede er tatt helt andre steder. Gjerne på et hovedkontor i en annen landsdel, eller et annet land.

Gjennom konsernorganisering med morselskaper og datterselskaper fjernes makta fra der arbeidstakere i Norge tradisjonelt har hatt representasjon.

Konsern er definert som at «et selskap («morselskap») har «bestemmende innflytelse» over ett eller flere andre selskaper («datterselskap»).

Den lokale sjefen har gått fra å være «bedriftens mann» til å bli «eiernes agent». Det er mer toppstyring og ofte mer hardhendt håndtering av tillitsvalgte og deres innvendinger.

Utflagging og nedbemanning

Derfor vil Fellesforbundet gire opp arbeidet sitt for at ansatte skal være representert på de riktige og viktige stedene.

Det hjelper fint lite å ha ansatterepresentanter i datterselskapets styre, dersom morselskapet vedtar for eksempel utflagging eller nedbemanning.

– Vi må ha en like god struktur som arbeidsgiverne. Nå ser vi store utfordringer på styrerepresentasjon, og innser også at det er et stort behov for skolering om lov og avtaleverk som regulerer medbestemmelse i konsern, sier Høiland.

Et av tiltakene som Fellesforbundet har satt i verk, er å avholde konferanser som samler tillitsvalgte i konserner innenfor de bransjene som Fellesforbundet organiserer.

Målet er at dette skal bli en årlig hendelse, der folk kan bygge nettverk og dele både tips og triks.

For konsern finnes i de fleste bransjer; industri, bygg, hotell og restaurant, bil, transport, grossist – bare fantasien setter grenser.

Påvirk din egen hverdag

I tillegg har forbundet kurs. Det finnes nå et omfattende tredagers kurs for tillitsvalgte, samtidig som et kortere kurs om de store linjene er under utvikling og vil bli tilbudt senere.

Men hvorfor er dette noe Fellesforbundet skal drive med?

Steffen Høiland mener det er opplagt at dette er en helt sentral oppgave:

– Demokrati i arbeidslivet er å påvirke din egen hverdag på jobben. Det er en viktig del av det større demokratiet, sier Høiland.

Han peker på at i den norske arbeidslivsmodellen er det viktig at partene er jevnbyrdige.

– Medvirkning er en grunnplanke, og bidrar til en sunn og god utvikling på bedriften, sier Høiland.

Han peker på at arbeidstakere som ikke har påvirkning på arbeidshverdagen ofte ikke er så produktive og innovative – to viktige elementer i et konkurransedyktig næringsliv.

Splitt og hersk

En tillitsvalgt i Fellesforbundet som er dreven i konsernarbeid, er Øystein Berg i Coop.

I klubben han leder på det store sentrallageret ved Gardermoen er det 441 medlemmer, ingen liten klubb i Fellesforbundet-sammenheng.

Men han er også hovedtillitsvalgt i konsernet.

Øystein Berg er klubbleder på Coops sentrallager og hovedtillitsvalgt i konsernet.

Martin Guttormsen Slørdal

Berg sier han bruker mye tid på å snakke med andre tillitsvalgte. Det er veldig viktig for å skape tillit, slik at de kan komme med gode, omforente løsninger på saker som kan være vanskelige.

Et eksempel kan være diskusjoner om lagerstrukturer, hvilke av Coops mange lagre som skal prioriteres – og hvilke som ikke skal det.

– Det er ikke den sterkestes rett, men en for alle og alle for en. De store klubbene i konsernet har et solidaritetsansvar for å hjelpe de mindre og svakere klubbene, sier Berg.

Derfor er det en god investering for en konserntillitsvalgt å bruke mye tid på akkurat dette med å ha tillit. Snakke mye med alle involverte, for å unngå gnisninger og motsetninger.

Slik unngår man også at konsernet kan bruke splitt og hersk.

– Coop er heldigvis vennlig innstilt til fagforeningene, noe som gjør vår oppgave enklere, sier Berg.