Samak:
Derfor er nordisk fagbevegelse mot lovpålagt minstelønn
EU-kommissær for arbeidsmarkedsspørsmål, Nicolas Schmidt, fikk klar beskjed da han gjestet årsmøte i Samak i København.
Lizette Risgaard, Hans-Christian Gabrielsen og Therese Guovelin
Frode Rønning
helge@lomedia.no
Nordens mektigste innenfor arbeiderbevegelsen har vært samlet i København til sin årlige konferanse og årsmøte.
p
I år var møtet lagt til den staselige representasjonsboligen Marienborg utenfor København. Siden forrige årsmøte er nemlig Mette Frederiksen – den sosialdemokratiske lederen – blitt statsminister. Stefan Löfven er gjenvalgt som svensk statsminister og Finland har også fått sosialdemokratisk statsminister.
Vil skrote EU-forslag
Årets tema var arbeiderbevegelsens ansvar for klima og miljø. Det var likevel ingen hinder for at EUs signaler om innføring av lovpålagt minstelønn kom på bordet da EU-kommissær Nicolas Schmidt gjestet årsmøtet. LO-toppene i Norge, Sverige og Danmark mener EUs forslag om lovpålagt minstelønn å skrotes først som sist.
Av to hovedgrunner:
Det bryter med hele EU-traktaten. Lønnsdannelsen i hvert enkelt land skal ikke dikteres. Den skal bli til mellom partene i arbeidslivet i hvert enkelt land.
Og lovpålagt minstelønn vil ikke bare bli et tak i bunnen, men også et tak i toppen, mener de.
p
Verken arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverne, de politiske partiene eller regjeringene i Norden vil ha lovpålagt minstelønn. I Norge er det bare Venstre og Fremskrittspartiet som har programfestet dette.
EU-kommisjonens leder
Det første den nye EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, ville gjennomføre var å legge fram et forslag for å sikre at alle arbeidere i unionen har en rettferdig minstelønn.
Påtroppende EU-kommissær for arbeidsmarkedsspørsmål, Nicolas Schmidt, som onsdag gjestet Samaks årsmøte i København, har tidligere forsøkt å berolige de nordiske landene som alle går mot dette forslaget. Dette gjentok han også på Marienborg.
Leder av fagbevegelsen i Danmark, Lizette Risgaard, mener minstelønn ikke bare er feil medisin, men strider mot hele EU-traktaten.
– EU skal ikke diktere lønnsfastsettelsen i hvert enkelt land. Det skal hver enkelt land selv ha ansvaret for, sier Lizette Risgaard til FriFagbevegelse.
p
– Det vil ødelegge hele lønnsdannelsen og hele prinsippet om at arbeidslivets parter forhandler om lønn. En av hovedårsakene til at de nordiske landene har høy velferd, høy yrkesdeltakelse, gode samarbeidsforhold er nettopp det gode trepartssamarbeidet. Spørsmål om en lovpålagt minstelønn avviser vi kontant, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Svensk LO: – EU på ville veier
– Vi har vært ærlige og tydelige på at lovpålagt minstelønn gjennom direktiv er helt uaktuelt, sier han.
Nestleder i LO i Sverige, Therese Guovelin, mener EU her er på ville veier.
–Ingen partier i Sverige og ikke regjeringen vil ha minstelønn. Kommisjonen mangler helt enkelt grunnlag når de foreslår det.
Minstelønn er en fastsatt nedre lønnsgrense om avtales eller bestemmes. Minstelønn kan lovfestes og gjelder da for alle arbeidere i et land.
De tre LO-toppene mener EU-kommisjonen vil ødelegge noe som har fungert veldig bra i Norden med en minstelønn.
– Ingen domstol skal avgjøre dette. Vi ønsker ikke et direktiv som skal presse dette ned over oss, mener de tre.
– Vi skal, ikke få det dårligere i Norden fordi våre kamerater i Øst-Europa skal få det bedre, mener de.
Lønnsdannelsen i Norden
De tre LO-toppene mener at land som ønsker det gjerne må få ha lovpålagt minstelønn. Paradoksalt nok er det 24 land som allerede har det.
– Først peker man på hvor vellykket lønnsdannelsen har vært i Norden, så mener man en lovpålagt minstelønn skal tvinges ned hos oss. Bare glem det. Det er helt uaktuelt, mener Hans-Christian Gabrielsen.
Han har også en klar melding til Venstre og Fremskrittspartiet, som vil ha lovpålagt minstelønn fordi markedet ordner opp av seg selv, og at det vil øke lønnen til utenlandske arbeidere i Norge.
– Gjør heller noe for å legge til rette for å øke organisasjonsgraden. Det vil øke kollektivandelen og dermed øke organisasjonsgraden. Det vil bare presse lønningene nedover, mener Gabrielsen.