Lønnsoppgjør
Det går mot solid lønnsvekst i 2026
Mye tyder på at du får enda mer i lønn enn først antatt, mener partene i arbeidslivet.
Det bør bli merkbart mer penger i pungen hvis forventningene til neste års lønnsvekst slår til.
Jonas Sandboe
Saken oppsummert
steinar.schjetne@lomedia.no
Både arbeidstakerne og arbeidsgiverne oppjusterer sine forventninger til lønnsveksten neste år relativt kraftig, viser forventningsundersøkelsen til Norges Bank.
Hvis deres forventninger slår til, vil du få en reallønnsvekst på 1,3 prosent neste år.
Det er det samme partene venter blir resultatet også i år.
Når lønnsoppgjøret er landet og du har fått din rettmessige lønnsøkning, er det reallønnsveksten som avgjør som du faktisk har fått bedre råd.
Reallønnsveksten er det du reelt sitter igjen med til det daglige forbruket, siden prisveksten spiser opp deler av lønnsøkningen.
Eksempel
Får du utbetalt en månedslønn på 30.000 kroner, vil en lønnsvekst på 3,8 prosent utgjøre 1140 kroner. Det er en god slump med penger.
Men etter å ha trukket fra økte priser, vil du reelt sett ha fått rundt 330 kroner mer å rutte med i måneden når vi tar utgangspunkt i anslagene for lønns- og prisvekst.
Arbeidsfolk mest optimistisk
Den kvartalsvise undersøkelsen sentralbanken gjennomfører blant økonomieksperter, partene i arbeidslivet og næringslivsledere kom torsdag formiddag.
Optimismen neste år er størst hos arbeidstakerne:
• Arbeidstakerorganisasjonene venter en gjennomsnittlig reallønnsvekst neste år på 1,3 prosent, opp 0,3 prosentpoeng fra forrige kvartal.
• Arbeidsgiverorganisasjonene venter en gjennomsnittlig reallønnsvekst neste år på 1,1 prosent, opp 0,2 prosentpoeng fra forrige kvartal.
Sakte mot normalt
Deltakerne i undersøkelsen ser for seg en gradvis normalisering av prisveksten, videre ned mot inflasjonsmålet for Norges Banks rentesetting på 2 prosent.
Samtidig som lønnsveksten trolig blir solid, vil prisveksten avta og bidra til at også renta på boliglånet ditt kan settes videre ned.
• Økonomiekspertene venter en prisstigning på 2,8 prosent på varer og tjenester om tolv måneder.
• Deres anslag for en årlig prisstigningen om to år er 2,6 prosent.
Styrer mot to prosent
Norges Bank skal sette renta og føre en pengepolitikk slik at inflasjonen – veksten på prisene på strengt alt vi betaler for i samfunnet – over tid ligger stabilt på to prosent.
Er prisveksten høyere enn dette, vil sentralbanken som oftest reagere med å sette opp styringsrenta.
Det har vært tilfelle de siste fire årene etter at renteøkningene fra nullnivået begynte å komme høsten 2021.
Siden inflasjonen fortsatt er høyere enn målet, er rentenivået i Norge fortsatt høyere enn normalt.
Da finanskrisen rammet i 2008, oljepriskrisen slo inn i norsk økonomi i 2014 og pandemien førte til full nedstengning i 2020 derimot, reagerte Norges Bank med kraftige kutt i sine renter i et forsøk på å forhindre full brems i den økonomiske aktiviteten.
Nå: 0 stillingsannonser