Martin Næss Kristiansen

Dagsavisen

Lav lønn og lav jobbsikkerhet gir som regel også dårligst pensjon og en fortsatt svak  privatøkonomi for mange alderspensjonister.

– Det er store forskjeller mellom hva folk har i inntekt mens de er i jobb, men forskjellene kan bli enda større i livet som pensjonister, slår Steinar Fuglevaag fast.

Han er pensjonsekspert i Fagforbundet, som på høstens landsmøte, vedtok å kjempe for spesielt to nøkkelsaker som kan bidra til å utjevne sosial ulikhet:

• Øke minstesatsen for obligatorisk tjenestepensjon (OTP) fra dagens 2 prosent.

• Endre «tariffpremien» kalt avtalefestet pensjon (AFP) til å bli mer basert på opptjening gjennom arbeidslivet i stedet for å være bare kvalifikasjonsbasert.

Fagforbundet er Norges klart største fagforbund med rundt 400.000 medlemmer.

Når de har bestemt seg for hvilke pensjonssaker de vil prioritere, øker sjansen for at det kommer til å skje noe med disse sakene.

– Blir fortsatt ikke rike som pensjonister

Men endringene er ikke gjort i en håndvending.

Med flere parter involvert, der arbeidstakerne skal sikres på den ene siden og det samtidig ikke skal bli for dyrt for bedrifter og staten, kan forhandlingene være seiglivede. Man strides til og med om hvem som skal eie prosessen, og partene peker på hverandre.

Vi begynner med OTP (obligatorisk tjenestepensjon) i privat sektor, hvor fagbevegelsen har til hensikt å kjempe fram en dobling fra dagens minsteinnbetaling på 2 prosent til 4 prosent av lønn på inntil 12 G som ny minstesats. I bedrifter med gode avtaler for tjenestepensjon ligger maksimalsatsen på 7 prosent.

– Vi snakker om en dobling av sparingen til de det gjelder, men det er likevel fortsatt bare rundt halvparten av hva andre maksimalt har lov til å spare. De som ligger på denne minstesatsen blir fortsatt ikke rike som pensjonister, men en slik økning vil utjevne noen sosiale forskjeller, mener Fuglevaag.

Han peker på OTP som en av de store, viktige pensjonssakene i året som kommer, både politisk og som en del av tariffoppgjøret til våren.

– Et åpenbart dilemma politisk er at arbeidsgiversiden ikke er så glad i økte kostnader, påpeker Fuglevaag, og viser til enda et springende punkt:

– Så spørs det om det er riktigst at en økning av minstesatsen for OTP skjer lovveien, altså politisk på Stortinget, som blir mest likt for alle – eller om det skjer gjennom tariffoppgjøret. Eller i en kombinasjon, forklarer han.

– Pensjon kommer ikke av seg selv

Partene peker på hverandre. Fuglevaag tror ikke prosessen kommer noen vei uten at det ledes an politisk.

– Jeg tror heller ikke at vi over natta vil få se at minstesatsen økes fra 2 til 4 prosent, som det har vært snakket om, men kanskje som en gradvis økning slik at arbeidsgiver får tid til å tilpasse seg, spår han, og understreker:

– Det er uansett umåtelig viktig for våre medlemmer, som frisører, ansatte i hotell og restaurant og i servicenæringen som helhet, hvor veldig mange ligger på minstenivået. De har ikke særlig mye å leve av når de blir pensjonister.

– Hva har det å si at LO og Fagforbundet har vedtatt å kjempe for å løfte laveste OTP-sats og for å innføre en ny modell for AFP-opptjening?

– Pensjon er jo en del av lønns- og arbeidsvilkårene det forhandles om, så fagbevegelsens standpunkt til det betyr jo at disse pensjonsbetingelsene løftes høyt på agendaen i tariffoppgjøret. Det ligger en styrke i det. Pensjon kommer jo ikke av seg selv, men gjennom krav i forhandlinger, poengterer Fuglevaag.

Aktuelt: Så lenge må du jobbe for å gå av med pensjon

AFP som opptjening

Pensjonseksperten peker på ny AFP-modell som den andre store pensjonssaken i 2026.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud har tidligere understreket, når det gjelder ny AFP-ordning, at alle partene i trepartssamarbeidet, LO, NHO og staten, har ansvar for å få fortgang i prosessen. Tidligere har også Fafo-forsker Kristine Nergaard påpekt at det er tre parter involvert i ny AFP-modell, og at mye skal avklares.

Hun uttalte i sommer at ny AFP-modell må løses gjennom et hovedoppgjør og at staten må involveres. Pensjonsekspert Jon Mathias Hippe i Storebrand mente på sin side at det er forhandlinger mellom LO og NHO som vil avgjøre om og når en ny AFP-avtale kan komme.

Steinar Fuglevaag betegner ny AFP-modell som en «ganske touchy» sak. Det er et bredt erkjent problem, mener han, at det er for mange som mister retten til AFP mot slutten av arbeidslivet.

– AFP er en ordning som gir deg alt eller ingenting. Slutten som arbeidstaker er fryktelig avgjørende. Bommer du med én dag, får du ingenting. Dette har nå også blitt en sak i offentlig sektor, i og med at 1963-kullet og yngre nå har samme regler som privat sektor, forklarer Fuglevaag.

AFP er en tilleggspensjon, som kommer på toppen av pensjon fra folketrygden og fra tjenestepensjonen som er betalt inn av arbeidsgiver. AFP er en livsvarig ytelse, og den er en viktig del av pensjonen. For de som får den.

Jobber du «riktig» sted, med tariffavtale og AFP på plass, kan AFP være et tilskudd på opptil 70.000 kroner ekstra i året når du har sluttet å jobbe.

AFP vil fortsatt, for en samlet fagbevegelse, være en av de store kampsakene om pensjon i 2026.

– LO-kongressen har vært tydelig på at det må bli en større sammenheng til hvor lenge du har hatt rett til AFP gjennom arbeidslivet. Og Fagforbundet like tydelige på det samme. De vil at AFP skal bli en form for opptjent rettighet. Men her må LO og NHO, pluss staten, som er med på finansieringen, snakke godt sammen, forklarer Fuglevaag.

Han minner om at det allerede er et lenge pågående arbeid og mener det er uklart hvor mye som blir avgjort i løpet av året som kommer. Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO uttalte i sommer at det i beste fall vil ta flere år før ny AFP-modell kan starte å virke.

– Uansett blir det helt sikkert et tema i tariffoppgjøret. Det er en viktig sak for alle som i løpet av arbeidslivet er innom en AFP-bedrift – både i det offentlige og det private, understreker Fuglevaag.

Aktuelt: Gå av med pensjon tidlig? Slik er de nye reglene

Slitertillegg og økt aldersgrense

Som del av pensjonsforliket på Stortinget i fjor, er flere saker knyttet til pensjon verdt å følge med på i 2026, mener eksperten.

Mest spenning knyttes til det såkalte slitertillegget samt en heving av nedre alder for å ta ut pensjon fra 1964-kullet.

Slitertillegget er såkalt livsvarig og vil gi over 30.000 kroner ekstra i året som pensjonist.

– De reglene er ikke kommet ennå. Tidligere arbeidsminister Tonje Brenna sa i sin tid at de ville komme denne høsten, så det går mange og venter på nå. Reglene blir nok ikke mulig å innføre i 2026, men opptar alle som er født i 1964 og senere. Brikkene er liksom avtalt, men ikke på plass, påpeker Fuglevaag.

Partiene er enige, bortsett fra Rødt og Frp, om å øke aldersgrensa for tidlig pensjonsuttak.

I den sammenheng kaller Fuglevaag slitertillegget et kompromiss på vegne av de som må bli tidlig pensjonister etter lange yrkeskarrierer, og som ikke har vesentlig inntekt etter at de slutter.

– Dagens system er brutalt: Må du slutte tidlig, får du dårlig pensjon, slår Fuglevaag fast.