Martin Næss Kristiansen

Dagsavisen

– Det er veldig fint at grensa har økt, da jeg ser den som en god og nødvendig ordning for de fleste som sparer til pensjon, sier renholder og tillitsvalgt, Naemy Trandum Aasen.

Individuell pensjonssparing (IPS) er en sparekonto til pensjon, som både gir skattefradrag på innskudd og der uttak er låst til tidligste pensjonsalder, 62 år.

Taket er fra 1. januar hevet betraktelig for hvor mye du kan spare årlig til en IPS-konto. Øvre grense har økt fra 15.000 til 25.000 kroner.

Maksimalt kan du nå derfor få utsatt skatt på 5.500 kroner i stedet for 3.300, som det var før.

Ikke beste løsning for alle

Økningen for IPS-sparere er gunstig fordi ordningen gir en utsettelse av skatt fram til du tar ut det du har spart.

I tillegg til fradrag på innskudd, betaler man heller ikke skatt på avkastning underveis og heller ingen formuesskatt.

IPS blir av mange sammenliknet med BSU, som er boligsparing for ungdom og unge voksne. Den viktigste forskjellen er at IPS ikke gir et permanent skattefradrag. En likhet er at uttak fra begge er bundet til formålet.

– Individuell pensjonssparing er mer som et rentefritt lån, forklarer Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag.

IPS gir utsatt skatt på 22 prosent av årlig sparebeløp – selv om kontoen ikke er full 31. desember.

Fuglevaag påpeker at det ikke først og fremst er unge med mange løpende utgifter som bør låse pensjonssparingen sin.

Han påpeker også at IPS heller ikke er best for dem som trenger det mest.

– Mange av dem som bruker den aktivt, er de med bra økonomi, god tjenestepensjon og kanskje AFP. Mens de som har de dårligste pensjonsordningene gjennom jobb, ofte også har dårligst lønn og jobbsikkerhet – og dermed vanskeligere for å drive langsiktig planlegging.

Aktuelt: To viktige endringer i pensjon fra nyttår

Lav lønn, men angrer ikke på IPS

Naemy Trandum Aasen betegner IPS som et «fantastisk supplement» for dem som fyller den opp til årlig innskuddsgrense og får maksimal skattefordel – men også for dem som er i samme båt som henne:

Privat ansatt i et lavtlønnsyrke og bare minimumskravet på 2 prosent av lønna i innskuddspensjon fra arbeidsgiver.

Selv har hun ikke nok sparepenger til å fylle opp IPS-kontoen, men ser likevel verdien av å spare det hun kan til pensjon på den måten.

Hun har ikke angret på at hun valgte IPS, men har heller et bevisst forhold til betingelsene og hva det gir henne i det lange løp.

– Jeg får jo likevel 22 prosent skattefradrag av det jeg setter inn årlig, så det er bedre enn ingenting. Som renholder tjener jeg ikke masse penger, men jeg skulle gjerne fylt opp IPS-kontoen hvert år hvis jeg hadde mer å spare, sier Aasen.

Hun må prioritere.

– Jeg har også annen sparing, som ikke er låst, og bor mest sannsynlig ikke i min siste bolig. Jeg trenger også å ha penger i bakhånd til andre ting, som når jeg er mamma til en konfirmant om fire år, viser hun til.

33-åringen har god erfaring med at det lønner seg å spare så mye hun klarer. Da hun startet å spare til pensjon som 19-åring, satte hun av 300 kroner i måneden. Nå sparer hun dobbelt så mye til samme formål foruten annen sparing.

Da vi snakket med henne i september, hadde hun nesten 54.000 kroner på IPS-kontoen, hvorav 36.000 var egne innskudd.

Mye delt: Tusenvis får ikke pensjonen de har krav på

Kvinner og arv

For de kvinnene som har dårlige pensjonsbetingelser, gir IPS den fordelen at den holdes utenfor et eventuelt skilsmisseoppgjør.

IPS-sparing går også i arv, slik som andre sparekontoer, pensjonssparekontoer og fond.

Banker, livsforsikringsselskap, pensjonsforetak, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond er eksempler på hvor du kan ha en IPS-konto.

Innsikt: Pensjon i 2026: To begrep du må merke deg