Martin Næss Kristiansen

Dagsavisen

– Jeg tenker at jeg alltid klarer å sette av bittelitt og være fornuftig der jeg kan, så jeg har litt i reserve til en regnværsdag, forteller renholder og hovedtillitsvalgt Naemy Trandum Aasen til Dagsavisen.

33-åringen har god erfaring med at det lønner seg å spare så mye hun klarer. Da hun startet å spare til pensjon som 19-åring, satte hun av 300 kroner i måneden.

Vissheten om at systemet ikke sikrer henne tilstrekkelig, som privat ansatt i et lavlønnsyrke, er årsaken til at hun sparer selv. Men det hjelper også på motivasjonen å se hvor mye som står på konto i dag.

Aasen har kjempet flere pensjonskamper for seg selv og for andre, ansatt som renholder og som tillitsvalgt i Eir Renhold og Norsk Arbeidsmandsforbund. Med årene har hun også lært mye om pensjon.

– Vi må som samfunn ta ordentlige grep for å unngå å skape det sinnssyke klasseskillet vi er i ferd med å skape. Minstepensjonen er superliten. De med gode lønninger og pensjonsordninger er de som gjerne har spart selv. Så gulvet i pensjonsordningene må bli høyere og AFP-hullene må tettes for de såkalte sliterne, mener Aasen.

AFP står for avtalefestet pensjon, som er en tilleggspensjon, og inngår gjerne i bedrifters tariffavtaler.

Undersøkelse: Tror feil om egen pensjon

Langt ifra alle norske arbeidstakere har den samme bevisstheten og innsikten i pensjon som henne. Flere pensjonseksperter har tidligere overfor Dagsavisen oppfordret arbeidstakere til å sette seg bedre inn i egne pensjonsbetingelser, etter å ha erfart at mange kan for lite.

En ny undersøkelse, som Gjensidige Pensjon har fått utført blant et tilfeldig utvalg voksne nordmenn, indikerer at folks kunnskap om egen pensjon er lav.

Mens de fleste vil måtte klare seg med omtrent halvparten av lønnen sin når de blir pensjonister, ifølge Gjensidige, viser deres undersøkelse at bare 10 prosent av de 2854 spurte forventer en såpass lav pensjonsutbetaling.

26 prosent svarte «vet ikke» på spørsmålet: Hvor stor prosentandel av din nåværende lønn forventer du å få utbetalt i pensjon når du blir pensjonist? 37 prosent av de spurte tror at de vil få utbetalt 60-79 prosent av sin nåværende lønn.

– Det er selvfølgelig mulig, men da må man som regel ha spart noe selv i tillegg, sier Jonas Ulriksen, investerings- og pensjonsrådgiver i Gjensidige.

Erfaringen hans er også at mange blir overrasket over hvor lav den samlede pensjonsutbetalingen deres ligger an til å bli. Det er også grunnen til at de har utført undersøkelsen – de ville sjekke hypotesen om at mange vet for lite om pensjonen sin.

– Resultatet av undersøkelsen viser at mange ikke har helt kontroll. Jeg gir råd til kunder hver dag om å sjekke sine pensjonsbetingelser ordentlig, for folk kan generelt for lite om det. Mange får en aha-opplevelse – og gjerne litt for sent, påpeker pensjonsrådgiveren, som gir følgende råd:

– Utsiktene til pensjonsutbetaling i framtiden gjør at privat sparing er viktigere enn noen gang før. Bruk pensjonskalkulatorene og rådgivere du har tilgjengelig. Det gir deg et godt bilde, om ikke akkurat de helt presise tallene. Sjekk blant annet hva arbeidsgiver sparer til deg. Og med kunnskap om egen pensjon, kan du lettere både planlegge og spare selv, sier Ulriksen.

Så mye har hun spart til pensjon selv

Naemy Trandum Aasen har en teori om hvorfor mange tror feil om størrelsen på egen pensjon.

– Når man skal tegne forsikringer, eller det reklameres for forsikringer, spør ofte bankene: «Hadde du klart deg på 80 eller 60 prosent av lønnen din?». Men det gjelder andre velferdsordninger. Folk hører den frasen så ofte, at de tenker på de tallene også i sammenheng med pensjon. Jeg tror det er noe av forklaringen, sier Aasen.

Hun er glad for at hun tok sparegrep tidlig. Som 19-åring begynte hun å sette av 300 kroner i måneden, øremerket pensjon.

Nå sparer hun, som 33-åring, 600 kroner i måneden til samme formål. Hun sparer til andre ting i tillegg.

Pensjonssparingen setter hun på IPS-konto (Individuell pensjonssparing), men Trandum Aasen understreker at det ikke trenger å være den riktige løsningen for alle. Det viktigste er å spare.

Til nå har hun satt inn til sammen 35.850 kroner på IPS-kontoen. Inkludert avkastning, står det 53.475 kroner der nå.

– Jeg har økt det månedlige sparebeløpet til pensjon med cirka 50 kroner etter hvert hovedoppgjør, som er annethvert år. Samtidig øker jeg de andre spareavtalene noe, som fond, ekstra nedbetaling av gjeld, ferie og øremerket til for eksempel oppussing eller bil. Resten av lønnsøkningen går til prisveksten, forteller Aasen.

Dersom hun fortsetter å spare 600 kroner i måneden de neste 30 årene, viser et kjapt regnestykke at hun totalt vil ha cirka 270.000 kroner i egen pensjonssparing – ikke medregnet videre avkastning. Det vil for eksempel gi Aasen 1.830 kroner ekstra i måneden i 12 år av pensjonistlivet.

Hun gir stadig råd til andre om å sjekke hva de faktisk ligger an til å få utbetalt i pensjon.

– Når jeg snakker med venninner og bekjente, får jeg inntrykk av at de tenker at ting ordner seg: Som pensjonister skal de være gjeldfrie, ikke kjøre bil til jobb og trenger ikke så mye.

Viktig for unge å vite om pensjon

Pensjonsutbetalingen er for mange lav fordi ordningene er som de er, ifølge pensjonsrådgiveren i Gjensidige.

– Fra folketrygden, som riktig nok er livsvarig, spares det ikke mer enn 18,1 prosent av din inntekt opptil 7,1 ganger grunnbeløpet (G). Og arbeidsgiveres ordninger for tjenestepensjon varierer jo veldig – mange sparer bare minsteandelen på 2 prosent av lønna. Og ganske mange får ikke tilleggspensjonen AFP, påpeker Ulriksen.

Det er vanlig at utbetaling av tjenestepensjon fordeles over minst ti år og minimum til fylte 77 år. Grunnbeløpet i folketrygden er nå litt over 130.000 kroner. Og vi må gradvis stå i jobb til høyere alder før vi kan gå av med pensjon.

– Etter levealdersjusteringen av folketrygden skal også potten du har til pensjon fordeles over stadig flere forventede leveår, noe som gjør at pensjon kanskje er spesielt viktig for de yngre voksne. Folk i 20-årene nå er kanskje den generasjonen som vil komme dårligst ut av det. Pensjonen deres blir lavere i takt med høyere forventet levealder, advarer Ulriksen.

Naemy Trandum Aasen gir også en sterk oppfordring om å sjekke egen pensjon – og spare ved siden av:

– Sjekk tallene! Det er mye som kan gjøre at din pensjonsutbetaling blir lavere enn du har tenkt. Sjekk godene du har i arbeidskontrakten din. Hvis tjenestepensjonen som settes av er på minimumsnivået 2 prosent, må du gjøre grep selv. Da må du nemlig tjene stort sett over 650.000 kroner hvis du skal gå av som 62-åring og unngå å bli minstepensjonist.

– I fysisk belastende eller lavtlønte yrker er jo det en alder mange ser for seg å slutte, poengterer hun, og legger til:

– Det er også viktig å sjekke om jobben din har en tariffavtale. Opptjening av pensjon fra første krone vil gjøre pensjonen bedre for mange, men det vil jo ikke få full effekt før om mange år til, sier Aasen.

Etter at det ble vedtatt på LO-kongressen i mai å jobbe for at minimumskravet for innbetaling til obligatorisk tjenestepensjon (OTP) økes fra 2 til 4 prosent, står en samlet fagbevegelse bak dette målet, skriver FriFagbevegelse.