Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det er litt trist. Vi gjør en like god jobb som andre som får mer. Ikke at de ikke fortjener det, men det gjør vi også, sier Ingunn Tønderum.

Som ansatt på tekstil- og hobbybutikken Selfmade i Oslo, er hun er en av dem som tjener minst.

Den danske butikkjeden sparer kun 2 prosent av lønna hennes i pensjon. De kunne spart helt opp til 7 prosent, ifølge OTP-loven.

En samlet fagbevegelse er enige om at de som får minst i pensjon, må få mer.

Både LO, Unio, YS og Akademikerne vil at minstesatsen for obligatorisk tjenestepensjon (OTP) skal økes.

Til sammen representerer de nesten to millioner arbeidstakere.

Må spare det dobbelte

OTP betyr at alle bedrifter i privat sektor må betale inn minst 2 prosent av lønna i pensjonsinnskudd for sine ansatte. 

For LO er obligatorisk tjenestepensjon en viktig sak. LO-kongressen i mai vedtok å heve minstesatsen fra 2 til 4 prosent.

Det betyr at arbeidsgiverne som kun følger minstesatsen, vil måtte spare dobbelt så mye til sine ansatte.

YS: Støtter LO

I fagbevegelsen har YS lenge krevd at OTP øker fra dagens minstenivå på to prosent.

Leder Hans-Erik Skjæggerud stiller seg bak LOs vedtak.

– Et minstenivå på 4 prosent vil hjelpe, men er neppe tilstrekkelig, sier han til FriFagbevegelse.

– Det vil fremdeles være store forskjeller, og disse ordningene varer bare til folk fyller 77 år. Deretter har de bare folketrygd, understreker YS-lederen.

Ifølge Skjæggerud vil uansett en økning til 4 prosent være bra og en utvikling i riktig retning.

YS har medlemmer som er renholdere, oljearbeidere, bussjåfører, funksjonærer og hotell- og restaurantansatte.

Det vil hjelpe å øke minstesatsen for obligatorisk tjenestepensjon fra to til fire prosent, ifølge YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Kasper Holgersen

Unio: Vil ha økning

Unio, Norges største hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede, er også på LOs side, selv om de ikke har tallfestet hvor mye minstesatsene skal øke. 

– Vi vil øke minstesatsene i obligatorisk tjenestepensjon, skriver spesialrådgiver Erik Orskaug i Unio.

Unio støtter dessuten hele LOs kongressvedtak fra mai i år. Det betyr også at tjenestepensjonsordningene i privat sektor skal bli livsvarige og kjønnsnøytrale.

Det siste er for å sikre alle arbeidstakere i privat sektor rett til en trygg og forutsigbar pensjon som varer livet ut – uavhengig av kjønn og livsløp.

– To prosent er for lite

Akademikerne har ikke behandlet forslaget om å øke minstesatsen i OTP, men leder Lise Lyngsnes Randeberg sier at de vil kunne støtte en økning.

– Vi vil vurdere et konkret forslag nøye, og legger til grunn at ordningen ikke vil føre til en svekkelse av tjenestepensjonsordningene for våre grupper, skriver hun.

Akademikerne er er opptatt av at pensjonssystemet må gi rettferdige ytelser uansett inntektsnivå, slik at folk kan beholde en noenlunde lik levestandard som pensjonister.

– Siden folketrygden gir lavere uttelling for de med lang utdanning, må tjenestepensjonene dekke mer, mener Randeberg.

– 2 prosent i minstesats er for lite, og derfor oppfordrer våre medlemsorganisasjoner både medlemmer og tillitsvalgte til å jobbe for bedre ordninger, påpeker hun.

Akademikerne er en hovedorganisasjon for høyt utdannede arbeidstakere og har rundt 265.000 medlemmer.  

Ja til en styrking

Fagorganisasjonen Nito har foreløpig ikke noe vedtak på hva et riktig nivå på OTP bør være.

Andreas Mohn, fagansvarlig for pensjon, sier at nivåene på den samlede pensjonen er fallende for hvert årskull.

Det skyldes, ifølge Mohn, levealdersjusteringen av folketrygden og innføringen av livsvarig avtalefestet pensjon i 2011.

– Samtidig har vi ikke klart å legge til rette for at pensjoneringsalderen øker i særlig grad. I lys av dette ser vi et behov for å styrke de tjenestepensjonsordningene som er finansiert av arbeidsgiver, skriver Mohn i en e-post.

Nito har 115.000 medlemmer og er Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer.