Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

Kl. 15.23 trykket Marius Ringsrud «send» på en e-post han hadde skrevet, straks etter ristet hele bygget.

Utenfor vinduet raste stilas og bygningsdeler. Alt akkompagnert av dyp buldring og drønn som han aldri før hadde hørt maken til.

– Det er vanskelig å beskrive, alt var liksom i bevegelse.

Deretter begynte utallige alarmer å hyle.

– Det var som om det ulte i hodet mitt i flere dager etterpå. Jeg kan fortsatt føle på engstelse når jeg hører slike lyder, forteller Ringsrud.

Vanskelig å orientere seg

Julidagen for snart 15 år siden var Ringsrud ansatt i Samferdselsdepartementet, som lå tvers overfor den såkalte Høyblokken med statsministerens kontor, i Akersgata.

Han skjønte at han måtte komme seg ut av bygget, men visste ikke hvilke vei han burde velge.

Det var også vanskelig å se omgivelsene gjennom alt støvet som svevde i luften. Etter hvert kom han seg nedover gaten og forbi bygget fra 1906 som huser Finansdepartementet.

– Noe av det første jeg la merke til, var at alle bladene var borte fra trærne. Så oppdaget jeg mennesker på bakken. De fikk heldigvis hjelp.

Sterk tomhetsfølelse

Etter helgen dro han på jobb igjen og trodde ting skulle være omtrent som før. Han var tross alt ikke blant dem som ble skadd i eksplosjonen.

Men sånn gikk det ikke.

– Det ble veldig tungt. Jeg var fortsatt i sjokk og klarte ikke å fungere normalt en periode. Det var en voldsom tomhet i meg som var vanskelig å håndtere og som er vanskelig for andre å skjønne.

I to uker orket ikke Ringsrud å gjøre noe som helst. Sjokket og sorgen over alle ofrene etter terrorhandlingene var overveldende, forteller han.

Han ble invitert til minneseremoni og fikk veldig dårlig samvittighet fordi han ikke maktet å dra dit.

Samtidig syntes han det var fint at det var så mange arrangementer, et enormt rosetog blant annet.

– På den måten følte man at man tilhørte noe. Det var mange som viste omsorg, også folk man ikke hadde hørt fra på lenge. Men parallelt med dette følte man mye press på seg for å være til stede, forteller han.

Blandede følelser for returen

I løpet av mars flytter de ansatte i de ulike departementene tilbake til kvartalet. Innen påske skal de fleste være på plass.

Marius Ringsrud tror det kan bli fint å flytte inn i et splitter nytt bygg, men føler seg ikke helt overbevist.

– Jeg er imponert over det nye de har laget, og jeg er takknemlig for at vi, i motsetning til store deler av samfunnet, har det ganske bra. Men det er jo veldig spesielt. Jeg vet ikke om jeg føler glede, kanskje mer plikt.

– Det blir ikke en måte å få ringen sluttet på?

– Nei, ikke akkurat det. Heller en form for aksept for at man må gå videre. Men det blir umulig å stenge opplevelsen ute for alltid.