Harald Henmo

harald@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

has@lomedia.no

Trondheim: – Jo mer jeg lærer om kjernekraft, desto mindre redd blir jeg for det, sier Thomas Alan Adams ll.

– Men om det er trygt eller ikke, er veldig avhengig av samfunnene de bygges i, sier Erik Wahlström.

På Norges teknologispydspiss NTNU har man opprettet et «Team kjerneenergi», bestående av forskere fra flere fag som jobber med feltet.

Blant dem er kjemiingeniør Adams og fysiker Wahlström – begge professorer – og vi har bedt om en faglig forklaring på disse spørsmålene som gjerne debatteres av folk med større meningsmot enn naturfaglig ballast:

Hva er framtida for kjernekraft? Er det dyrt? Vanskelig? Grønt?

Og overordnet alt annet: Er kjernekraft trygt?

Og dette siste spørsmålet er det altså vanskelig å svare et helt entydig ja eller nei på.

– Det er jo typisk at man ikke får samme type ulykke to ganger, og usikkerheten oppstår hvis samfunnet endrer seg, sier Wahlström.

– Dessuten så er det for lite debatt om hvordan man skal få tak i nok uran. Dét er en drøy bransje. Så hva gjør man? Driver man gruvene selv?

Les mer: Delte meninger om kjernekraft – 14 år etter Fukushima-ulykken

Kraft og våpen

Uran utgjør et tungt dilemma i debatten om kjernekraft. Denne må «anrikes» som det heter – altså at man dyrker fram en bestemt isotop for å få mer potent atomspalting, eller fisjon – og det ferdige produktet kan brukes både til kraftproduksjon og atomvåpen.

– Spørsmålet om kjernekraft hang tett sammen med spørsmålet om atomvåpen da man diskuterte å innføre dette på 1970-tallet, i alle europeiske land inkludert Norge og Sverige, sier svenske Wahlström.

Hans hjemland innførte det som kjent, mens Norge ikke har det, ennå. Det er riktignok stor forskjell på anrikningen til forskjellige formål.

– Til våpen trengs minst 80 prosent renhet, mens mange kraftverk bare trenger mellom to og fem prosent, sier Adams.

– Og det fins kjernekraft som ikke krever anrikning av uran, blant annet et kraftverk i mitt hjemland Canada, sier han.

Thomas Alan Adams ll (til venstre) og Erik Wahlström er med i «Team kjerneenergi» ved NTNU i Trondheim.

Håvard Sæbø

Generasjonsskifte 

Men så var det Fukushima …

– Ja, en viktig forskjell på Japan og Skandinavia er jo at vi ikke har jordskjelv her. Det gjør det også mye enklere å lagre avfallet, sier Wahlström, mens Adams påpeker at sikkerhetsteknologien har utviklet seg:

– I Fukushima feilet kjølesystemet. Det er et såkalt «2.-generasjons» kraftverk, som har aktive kjølesystemer. Men man er nå over på 3.-generasjons kraftverk, som har passive kjølesystemer.

– Det betyr at kjølesystemene iverksettes uansett når det skjer noe, uavhengig av menneskelig innsats eller strømbrudd, sier han og forklarer hvordan de nye verkene også er konstruert helt annerledes, både når det gjelder bygget rundt selve reaktorkjernen og hvordan den er installert.

– Dette kan riktignok bare gjøres ved nye verk. De gamle kan ikke konstrueres om, sier han.

– Uansett så må man huske på at kjernekraft er den kanskje mest sikkerhetsorienterte bransjen i hele verden. I Canada, for eksempel, er det mye mer ulykker på «vanlige» kraftverk.

Nesten alle sideveiene i området rundt kjernekraftverket i Fukushima er fortsatt sperret og strengt bevoktet.

Håvard Sæbø

Stort og smått

Kjernekraftverk er dyre å bygge – mange milliarder kroner per gigawatt – og det tar lang tid, mellom åtte og ti år, ifølge Adams.

Et av argumentene som blir brukt av dagens kjernekrafttilhengere, er at man kan bygge mindre, modulbaserte kraftverk – såkalte SMR-er («Small Modular Reactor»).

Disse skal unngå mange av ulempene med de store verkene: Byggeelementene kan masseproduseres, de ferdige kraftverkene tar mindre plass og er enklere å operere enn et «vanlig» kjernekraftverk.

Vil vite om det lønner seg

EU-kommisjonen uttalte i 2024 at SMR-verk vil være et viktig virkemiddel for å få til nullutslippssamfunnet og EUs «Green Deal».

Det internasjonale energibyrået (IEA) mener verdens produksjon av kjernekraft må fordobles fram mot 2050 for å oppnå det samme. Hvis dette skal gjøres med SMR, må det bygges mange tusen.

– I teorien blir disse dyrere per kilowattime enn de kraftverkene vi har i dag, siden mange små enheter tradisjonelt koster mer enn én stor, sier Adams.

– På den andre siden kan de bygges fortere, sånn at man kan spare en del i prosjekteringskostnader, finansutgifter og så videre. De kan også være mer fleksible, i og med at de kan tilpasses og bygges på, for eksempel. Uansett: Hvis Norge skal produsere mye mer strøm, uten å øke CO₂-utslippene – som vi har lite av fra før, på grunn av vannkraften – vet jeg ikke helt hvordan vi skal komme utenom kjernekraft.

– Men før den avgjørelsen tas, vil jeg gjerne vite mer, skyter Wahlström inn.

– For eksempel om håndteringen av kjernebrenselet inngår i prosesser som kan brukes til våpenproduksjon. Og så vil jeg vite om det i det hele tatt vil lønne seg.

Kan det bli atomkraft i Norge? Her er noen av gåtene som må løses