Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Mandag 11. mai startet en sak der to sjefer er tiltalt for grovt lønnstyveri fra moldovske arbeidere. Beløpet er på 879.000 kroner.

Arbeiderne malte hus, bygde terrasser og renoverte hotellbad på Østlandet i 2023.

Da lønna uteble hadde de ikke penger til mat, og måtte få hjelp av Kirken Bymisjon til nødbolig.

Det var NRK som skrev om saken først.

Lars Mamen har fulgt saken i tingretten. Han er daglig leder i Fair Play Bygg Oslo og omegn, som jobber for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og gjenreise en seriøs byggenæring.

De moldovske arbeidstakerne forsøkte først å melde saken til politiet, men ble avvist, forteller Mamen.

Fair Play Bygg har sammen med Kirkens Bymisjon bistått arbeiderne med å skaffe bevis slik at politiet kunne åpne sak mot de to sjefene, opplyser han om.

Ny rapport

Lønnstyveri er en av mange former for utnytting som skjer i det norske arbeidslivet.

En fersk Fafo-rapport anslår at mellom 170.000 og 237.000 arbeidsforhold befant seg i en risikosone for utnyttelse i 2025.

Rapporten beskriver gråsonene i arbeidslivet der arbeidstakere risikerer å bli utnyttet.

Den påpeker at det ofte er glidende overganger mellom å ha anstendig arbeidsforhold til alvorlig kriminalitet.

• 100.000 arbeidsforhold regnes som særlig sårbare for å bli utnyttet.

• Flere er i risikosonen. De som har forhøyet risiko for å bli utnyttet, har økt med mellom 58.000 og 68.000 i tiårsperioden fram mot 2025.

• De som er særlig sårbare, har innvandret fra bestemte risikoregioner, har ofte bodd kort tid i Norge eller er ikke-bosatt med d-nummer.

Få straffesaker om lønnstyveri

I 2022 kom det på plass en paragraf i straffeloven som gjør at lønnstyveri kan straffes med opptil seks år i fengsel.

I årene etterpå har det vært mellom 154 og 174 anmeldte lønnstyverisaker årlig.

Likevel er det avsagt få dommer i disse sakene fra 2022 til mai 2026, står det i rapporten.

Av 23 rettsavgjørelser som tydelig nevner lønnstyveri, er bare seks av dem klassifisert som straffesaker.

«Dette peker mot at saker som omhandler lønnstyveri i betydelig grad håndteres i andre rettslige spor enn straffesakssporet», står det i rapporten.

Mange lønnstyverisaker blir henlagt på grunn av manglende bevis, påpeker Fafo.

Lønnstyveri skjer ikke uten videre, men er et resultat av skjeve maktforhold i de delene av arbeidslivet som preges av arbeidslivskriminalitet, mener Lars Mamen i Fair Play Bygg.

De er jevnlig i kontakt med arbeidere som rapporterer om vold, trusler, ID-tyveri, helsefarlige forhold og fysiske og psykiske krenkelser, forteller han.

Vanskelig å dokumentere

Arbeidsinnvandrere som kommer til Norge og blir ofre for arbeidslivskriminalitet, oppsøker gjerne Frelsesarmeen eller en andre ideelle organisasjoner for å få hjelp.

Fagforeningene får også henvendelser.

Aleksandra Czech-Havnerås er seniorrådgiver for arbeidslivskriminalitet i Frelsesarmeen. De driver Migrasjonssenteret i Oslo.

Aleksandra Czech-Havnerås deltok i paneldebatt med Hannan Karahjoul fra Nav.

Martin Guttormsen Slørdal

Hvert år blir Migrasjonssenteret kontaktet av rundt 250 utenlandske arbeidstakere som har opplevd lønnstyveri eller andre former for utnytting.

Czech-Havnerås sier at grunnen til så få saker om lønnstyveri havner i rettssystemet er fordi de det gjelder, mangler rettslig bistand.

– Det er ekstremt vanskelig å dokumentere disse sakene. Det er tid- og ressurskrevende. Mange av de som kommer til oss forsvinner ut av landet og ut av systemet fordi de ikke klarer å stå i det over tid, sier hun.

Aleksandra Czech-Havnerås sier at de rett og slett trenger mer penger og midler for å gjøre en bedre jobb for de menneskene som tar kontakt med dem

– Vi har sett det som står i rapporten i 10–15 år allerede. Nå har ikke regjeringen noe valg mer, sier hun.

Har verktøyene klare

Line Eldring, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier at det har vært et kunnskapsgap mellom det som regnes som grov utnyttelse, som menneskehandel og tvangsarbeid, og det som omtales som sosial dumping.

– Rapporten viser at det er glidende overganger, og analyserer på en god måte hva som utgjør risikosonen i arbeidslivet, sier hun.

Eldring tror ikke nødvendigvis at det trengs nye tiltak for å bekjempe kriminalitet i arbeidslivet.

– Vi må legge hodene litt i bløt på bakgrunn av denne nye kunnskapen. Det handler ikke nødvendigvis om nye reguleringer, men om å bruke de verktøyene vi allerede har på en god måte, sier Eldring.