Eline Lønnå

eline@lomedia.no

– Jeg tror vi er over kneika, og det klare målet for årets tariffoppgjør er at folk skal oppleve at de faktisk får bedre råd.

Det sier forbundsleder Christian Justnes i Fellesforbundet.

Justnes skal i gang med det som er selve svenneprøven for en forbundsleder: Å levere et lønnsoppgjør medlemmene er fornøyd med.

Alle forberedelser er gjort, kravene er vedtatt og tariffoppgjøret kjører i gang 23. mars.

– Dette er det viktigste vi gjør. Vi må levere på lønnsoppgjør.

Det hviler et ekstra ansvar på Fellesforbundet, som forhandler først i det som kalles frontfagsoppgjøret. Her forhandler konkurranseutsatt industri, og legger en norm for alle de oppgjørene som følger etter utover våren og sommeren.

Fare for streik

Men resultater i lønnsoppgjør er ikke noe one-man-show.

Med seg i forhandlingene har Justnes nestleder Stian Sagvold og en delegasjon av tillitsvalgte – i tillegg til staben.

Les mer her: Disse skal forhandle lønna di

– Jeg oppfordrer alle medlemmer til å forberede seg. Les kravene, og diskuter dem. Vi kommer til å legge ut både våre egne og motpartens krav på nettsidene våre.

Engasjement og forberedelser ute på medlemsbedriftene bidrar til å skape et trøkk som også arbeidsgiverne merker, sier Justnes.

Det er helt avgjørende for at de som sitter og forhandler i Oslo skal få gjennomslag.

Også tillitsvalgte må forberede seg og gjøre seg klare til å sette i gang streik, skulle det bli nødvendig.

Streikeuttaket kommer uka før påske, og fristen for å bli enige er ved midnatt, natt til 12. april.

– Det vil alltid være en streikefare. Men historisk sett vet vi at i industrien er det størst sjanse for at vi til slutt blir enige om noe.

Sykepenger og Nav

Lønnsoppgjøret handler om penger på lønnskonto, men også om større ting.

Hvor stor del av verdiskapningen skal arbeiderne få, og hvor mye skal eierne sitte igjen med?

De siste åra har arbeidernes del av kaka blitt mindre, den har falt fra rundt 80 til 74 prosent.

– Vi skal tilbake til 80 prosent. Det er der det hører hjemme historisk, og det er en rettferdig fordeling av kaka til de som skaper verdiene, sier Justnes.

Rettferdighet kommer heller ikke bare i kroner og øre.

Et av årets viktigste krav er retten til at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger.

Dermed skal ansatte slippe å gå veien om Nav og i verste fall vente i flere måneder på å få inntekt hvis de blir syke.

– Alle skal ha trygghet for inntekt. Vi har undersøkt blant medlemmene, og ser at de som har dårligst lønn er de som er aller mest avhengig av at vi lykkes med dette, sier Justnes.

Han peker på at lavtlønte ofte ikke har noen økonomisk buffer, og dermed er mer sårbare.

– Vi ber ikke om en krone her, men forutsigbarhet og at bedriftene tar jobben overfor Nav. Det har de fleste bedrifter gode forutsetninger for.

Justnes tror dette kan bli det vanskeligste kravet i årets oppgjør.

– Kroner og øre er det flere muligheter til å finne løsninger på. Men forskuttering er enten/eller.

NHO har allerede gått ut med at dette er et krav de ikke vil gå med på.

– Nei til forskuttering av sykepenger, det er Navs ansvar. Det at Nav ikke gjør jobben sin, kan ikke bety at arbeidsgiveren må overta det ansvaret, sa administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, til NTB i forrige uke.

Her kan det bli kamp

Både Justnes og hans forhandlingsmakker Stian Sagvold er nye som forhandlingsledere i årets lønnsoppgjør.

Det ser ikke Justnes som noen ulempe.

– Det ligger også mange muligheter i det. Det kan være en fordel å komme inn med friske øyne. Og så er det greit at også motpartens leder Harald Solberg (direktøren i Norsk Industri) er førstereis. Så nå gleder vi oss bare til å komme i gang.

Når frontfaget er i mål, følger de andre tariffområdene som perler på en snor. Bygg, hotell og restaurant, byggeindustri, buss, havbruk – og så videre.  

Justnes er spent på flere av tariffområdene. De ferske medlemmene i kabin endte med å streike i sitt aller første oppgjør som medlemmer i Fellesforbundet for to år siden.

– Det blir spennende å se om dette vil fortsette å være en kamparena.

Også byggebransjen vil bli utfordrende, med en bransje som sliter med konkurser og nedbemanning.

Justnes konstaterer at denne bransjen, som han selv som forskalingssnekker kommer fra, står i en tøffere situasjon enn industrien.

– Og så har vi lavlønnsbransjen hotell og restaurant. Der er det skikkelig gode tider. Det går så det suser og det er på tide at eierne deler litt.

For ti år siden streiket ansatte på denne tariffavtalen for retten til lokale lønnsforhandlinger i tillegg til de sentrale.

For mange har realiteten etterpå vært å bli avspist med knapper og glansbilder.

– Hele lønnsmodellen vår er tufta på at ansatte skal kunne ta ut mer når det går bra. Hvis du alltid får null, da blir du forbanna. Det er ikke rart at utelivet er VM i turnover. Man skulle jo tro at bedriftene også i den bransjen ville satse på trivsel, kvalitet og faglighet. Det er nøkkelen til å lykkes.