TOPP PÅ HAVET: Fra venstre Mathilde Chanel Sørø, Sølve Torsvik og Chayapol Pratumaruk - havbrukslærlinger i Salmar.
Håvard Sæbø
Lærlinglønn
I dette yrket tjener lærlinger bedre enn de fleste
Det er stor forskjell på hvor mye lønn man får som lærling. 20.000 kroner skiller mest og minst.
Saken oppsummert
harald@lomedia.no
NAMDALEN: På et av Salmars anlegg i Ytre Namdalen forbereder Mathilde Chanel Sørø seg til snarlig fagprøve. Andreårslærlingen er godt forberedt, men hun likevel spent.
– Det er veldig mye man skal kunne: om fiskevelferd, HMS, biosikkerhet, lusetelling, båtføring …
– Og biologi er veldig viktig, sier hun.
– Det første året på skolen hadde vi nesten bare biologi. Vi må jo kunne se om fisken er syk.
Sørø har både en far og to storebrødre i bransjen, så for henne var det naturlig å begynne i havbruket.
Chayapol Pretumaruk, derimot, forteller at han aldri hadde hørt om lakseoppdrett før han flyttet til Norge fra Thailand for seks år siden.
– Men da jeg begynte på yrkesskolen, var det tre linjer: Hest, landbruk og fisk, forteller han.
– Så da ble det fisk.
REPARASJON: Litt håndarbeid hører med i faget.
Håvard Sæbø
Et uhøflig spørsmål
I dannet selskap heter det at man aldri skal spørre folk hva de tjener. Det er like uhøflig som å spørre hva de veier.
Men sånne borgerlige fordommer blir det jo dårlig fagorganisering av, og Magasinet er i Namdalen for å snakke om lønn.
På Statistisk sentralbyrås statistikk over lærlinglønner i Norge i 2024, er det bare boreoperatører som kommer bedre ut enn havbrukslærlinger.
Disse har i gjennomsnitt 38.410 kroner i måneden, mens havbrukslærlingene har 35.060.
Statistikken har bare med yrker som har minst 500 lærlinger, så alle er ikke der. Men av de som er med, kommer frisører lavest ut, med 18.380 kroner i måneden.
Blant Fellesforbundets yrkesgrupper er det kokkelærlingene som kommer dårligst ut, med 20.230 kroner i gjennomsnitt.
Men når vi spør lærlingene i Salmar hva de tenker om dette, så er svaret at de egentlig ikke har tenkt så mye på det i det hele tatt.
Det er andre ting som har avgjort yrkesvalget.
– Jeg mener: Det er bra at lønna er god, men det er ikke det viktigste, sier Sørø.
Se oversikt over gjennomsnittlig månedslønn for lærlinger nederst i saken.
Høy prosent
Det er flere grunner til at det er forskjell på lærlinglønner.
En åpenbar grunn er at det er lønnsforskjell i yrkene man utdanner seg til, og siden lærlinglønnen er en prosentandel av disse, blir det sånn.
Men det er også forskjell på prosentandelen, viser det seg.
– Her tjener lærlingene henholdsvis 60, 70, 80 og 90 prosent av full lønn i de fire halvårene de er her, forteller driftsleder Martin Øren – som har dette ferskt i minnet siden han nettopp har skrevet kontrakt med en ny lærling.
Det er godt over kravet.
Formelt er det nemlig sånn at en lærling i det mest vanlige utdanningsløpet – der man har to år på skole først, og så to år i lære – skal ha én årslønn fordelt på de to læreårene.
Ifølge utdanning.no fordeles den oftest sånn:
1. halvår: 30 prosent.
2. halvår: 40 prosent.
3. halvår: 50 prosent.
4. halvår: 80 prosent.
Det er også forskjell på beregningsgrunnlaget. Det kan ikke være lavere enn minstelønnen i bransjeoverenskomsten. Men i Salmar, for eksempel, beregnes det av lønna i selskapet.
Havet er viktigst
Litt lenger opp langs kysten treffer vi Jørgen Hadland, som er førsteårslærling i Sinkaberg.
I likhet med sine kollegaer i Salmar ble han trukket mot havbruksyrket av andre grunner enn pengene.
– Jeg er vokst opp her på kysten, og ville jobbe på havet, forteller 18-åringen.
Hadland jobber ved et lukket anlegg, der merden er innkapslet i sjøen. Det gjør jobben litt annerledes enn på de åpne anleggene.
– Det er ganske teknisk, med mye pumper og aggregater, så jobben er veldig variert, forteller han.
– Jeg er litt mekaniker, litt rørlegger, litt veterinær og litt røkter.
– Men det aller beste med jobben er at jeg får være på havet.
ALTMULIGMANN: Jørgen Hadland er lærling på lukket anlegg, der han lærer mye om mekanikk og andre tekniske ting - i tillegg til fiskevelferd og båtføring og alt det andre som hører med i faget.
Håvard Sæbø
Bra lønn, lang vinter
Så dermed blir det opp til Magasinet å bryte med god dannelse – igjen! – og spørre om penger.
Og også i Sinkaberg er prosenten høy, forteller Hadland.
– Vi har en mye bedre lønn enn lærlinger i de andre yrkesfagene, som har én årslønn fordelt over to år.
– Her har vi 65 prosent av lønna det første året, og 75 prosent andre året.
Det er han fornøyd med – på samme måte som han er fornøyd med det meste andre innen yrket han valgte seg da han begynte på yrkesskolen med et litt generelt ønske om «hav».
Det er riktignok også på havet noen fryktelig lange og mørke vintre i Norge, noe som er svaret til Hadland på hva som er «det verste» med jobben.
Men så ille er det ikke.
– Dette yrket vil jeg fortsette med, sier han.
Sjekk lønna
Dette tjener lærlinger i følge statistikken fra SSB.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.