Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Peggy Hessen Følsvik er snart ferdig med sitt første hele år som LO-leder.

Her deler hun sine tanker om neste år: Om lønnstillegg, Arbeiderpartiets nedtur og om strømprisen.

2022 har vært dramatisk og innholdsrikt: En LO-kongress, et hovedtariffoppgjør, og starten på en krig.

– Det ser ut til at 2022 kommer til å føre til reallønnsnedgang for de fleste, kommer LO til å kreve at dette blir kompensert ved neste års oppgjør?

– Nei, det har LO aldri gjort meg bekjent, sier LO-lederen kategorisk.

– Det er heller ikke det frontfagsmodellen går ut på. Frontfagsmodellen går ut på at vi skal ha vår del av verdiskapningen som skjer innenfor industrien, sier hun.

Arbeidsplassene

Fagbevegelsen skal sørge for at de ansatte får sin del av verdiskapningen, men ikke på en slik måte at det setter arbeidsplassene i fare, mener Hessen Føslvik.

Hun siterer Kjell Bjørndalen, den gamle lederen i Fellesforbundet: «Vi forhandler oss ikke ut fabrikkporten».

– Når vi utformer kravet vårt, ser vi selvfølgelig lønnsveksten opp mot prisstigningen, men først og fremst er det industriens konkurranseevne som er avgjørende for de lønnskravene vi lander på.

Det betyr at LO legger vekt på at norske eksportbedrifter må ha lønnskostnader som gjør at de skal kunne konkurrere med bedrifter fra andre land.

Kampen om frontfaget

– Frontfaget har blitt et viktig stridstema innad i fagbevegelsen. Først og fremst er det Unio som har fremmet denne kritikken, men også de to andre hovedorganisasjonene Akademikerne og YS har fremmet slik kritikk. Hva synes du om deres standpunkter?

– Jeg oppfatter at Unio sier «ja takk, begge deler». På den ene siden sier de at de stiller seg bak frontfaget. På den andre siden sier de at frontfaget er helt fint, bare vi får lov å forhandle for enkeltgrupper som skal ha mer enn alle andre, sier LO-lederen.

Hun viser også til at de innad i Unio ikke er helt enige om hvilke grupper de skal prioritere.

I kommunesektoren i år ble sykepleierne prioritert, da gikk lærerne til en lang streik.

Både Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet er viktige forbund i Unio.

– Når vi spør Unio om det er lærerne eller sykepleierne som skal prioriteres, så får vi til svar at alle må prioriteres.

Lavest lønte

For LO er det viktig å heve lønningene til de som ligger lavest, enten de er ansatt i kommunen, i varehandelen eller andre lavlønnsgrupper i privat sektor.

Hessen Følsvik har også lagt merke til at Akademikerne og YS er enige med Unios kritikk av frontfaget.

Hun er mest forundret over at YS er med på kritikken. Det er nytt, men det kan være uttrykk for uenighet innad i organisasjonen, uenighet mellom offentlig og privat sektor, tror Hessen Følsvik.

Det er først og fremst industriens konkurranseevne som er avgjørende for de lønnskravene LO lander på, påpeker Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

Høyere ledighet

– Det kan se ut som om arbeidsledigheten vil øke. Gjør regjeringen nok for å stoppe den økende ledigheten?

LO-lederen er ikke helt enig i premisset om at ledigheten øker.

– Vi har vel ikke noen klare tall på det ennå. Tallet på konkurser er ikke spesielt høyt, og vi kan se en utflating av ledighetstallene, sier Hessen Følsvik.

Men hun ser også tegn som kan gjøre situasjonen verre. De høye strømprisene og renteoppgangen kan føre til flere konkurser og at flere blir uten arbeid.

– Hvis Norges Bank fortsetter renteoppgangen, kan det føre til høyere ledighet.

– Mener LO at renta må ned?

– Vi mener at Norges Bank har gått altfor fort fram, at det har vært altfor kraftig renteheving. Det har ført til en for brå oppbremsing. Norges Banks rentebane tilsier at det neste som skal skje er at styringsrenta settes enda litt opp før den så settes ned.

– Vi mener den ekstra rentehevingen de har varslet på nyåret ikke er nødvendig. Det betyr at det neste som bør skje, etter vårt syn, er en rentenedgang, sier LO-lederen.

– For LO kan høy arbeidsledighet aldri være et virkemiddel i den økonomiske politikken. Høy sysselsetting skal være et mål.

Helt siden mars i år har LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, kritisert Norges Banks rentepolitikk for å heve renta altfor raskt. LO opplever at organisasjonen blir stående alene med ansvaret i den økonomiske politikken, men etter hvert har flere og flere økonomer sagt at de støtter LOs syn.

Grep om lønnsveksten

– Det som er spesielt med Norge er at vi har frontfagsmodellen. Den gjør at vi har et annet grep over lønnsveksten enn i andre land.

LO-lederen mener derfor at det ikke er samme fare for en lønns- og prisspiral i Norge som i andre land.

I Norge er det ikke slik at lønna automatisk følger prisveksten fordi lønnsdannelsen er knyttet opp til eksportindustriens konkurranseevne.

– For å få dette til å fungere, kan det ikke være slik at pengepolitikken, det vil si renta, og finanspolitikken, det vil si statsbudsjettet, opererer som om frontfagsmodellen ikke eksisterer, sier LO-lederen.

Hun mener at hvis ikke Norges Bank, regjeringa og Stortinget tar hensyn til dette, blir LO sittende igjen aleine med ansvaret for å opprettholde folks kjøpekraft.

LO tar ansvar

– Du sier LO, du sier ikke fagbevegelsen. Er det ikke hele fagbevegelsen som tar dette ansvaret?

– Nei, det ansvaret er det bare LO som kan ta. Verken Unio, som stort sett bare organiserer i offentlig sektor, eller YS, har den bredden og representativiteten som skal til for å ta det ansvaret.

Hun hører at det er mange som sier at det viktigste er å være fagorganisert. Det er hun uenig i.

– Det viktigste er å være LO-organisert. Mange LO-medlemmer er en forutsetning for en samordnet lønnsdannelse, slår LO-lederen fast.

Arbeiderpartiet

– Hva er det som er feil med Arbeiderpartiet?

– Ja, si det, sier LO-lederen og ser litt tankefull ut.

– Det er litt rart, for på den ene siden så leveres det god politikk på mange områder. Det er, om ikke daglig, så i alle fall ukentlig, leveranser på politikk som har vært viktig for LO, for forbundene og for LOs medlemmer over lang, lang tid, sier hun.

Hun viser til vedtak fra LO-kongressen og regjeringsplattformen som i stor grad var påvirket av LOs krav. Mange av disse kravene er oppfylt.

– Men disse gjennomslagene er vanskelig å se på meningsmålingene, at dette betyr noe når de blir spurt om hvilket parti de skal stemme på.

– Rolf Geir Hillestad, mangeårig tillitsvalgt, forbundsstyremedlem i Fellesforbundet og leder for avdelingen i Vestfold forklarer problemet i FriFagbevegelse med tre ord: Strøm, strøm, strøm. Er ikke det korrekt?

– Ja, strøm er den viktigste saken for tida. Det var LO som for et år siden fikk på plass den strømstøtteordningen vi har i dag, sier LO-lederen.

Hun er åpen for at man kan se nærmere på den, om den fungerer etter hensikten.

Hun har sett at 25 prosent av Fellesforbundets medlemmer er bekymret for om arbeidsplassene deres kommer til å være trygge neste år.

De beste sakene for regjeringa

– Hva er de tre beste sakene som regjeringa har fått gjennomført?

Hessen Følsvik er litt i tvil om hvilken sak som skulle stå øverst, men havner på at det er arbeidet med grønn omstilling.

I november hadde internasjonal fagbevegelse sin verdenskongress i Melbourne i Australia. Hessen Følsvik var der. Her sto «Just Transition» – «Rettferdig omstilling» –øverst på dagsorden.

Hun mener regjeringa har levert på både utslippskutt og nye arbeidsplasser.

– Hvordan skal vi klare å kutte 50 prosent i utslippene fram til 2030, skape arbeidsplasser og bevare velferdsnivået inn i det grønne skiftet, spør LO-lederen og viser til flere tiltak.

Regjeringa har kommet med en havvindsatsing for Nord-Norge, en batteristrategi og arbeidet som gjøres med en hydrogensatsing.

Trygt arbeidsliv

På den nest øverste plassen kommer et trygt arbeidsliv. LO-lederen tar med flere ulike tiltak som gjelder regjeringas arbeidslivspolitikk.

Hun nevner Norges-modellen som skal sikre at offentlige innkjøp skjer på seriøse vilkår - i tillegg til innleiebestemmelsene som gir bemanningsbyråene mye strengere rammer.

– Dobling av fradraget for fagforeningskontingenten betyr at det blir enklere for oss å organisere, enklere for oss å få tariffavtaler i flere bedrifter og at vi får flere tillitsvalgte.

LO-lederen mener at dette er viktig for at LO skal ha kampstyrke framover.

Strømstøtte

På tredjeplass setter hun ordningen for strømstøtte.

Den kom på plass etter LOs initiativ når det var iskaldt rundt nyttår for ett år siden.

– Vi var pådrivere, men regjeringa leverte i løpet av en uke det som kom til å bli kanskje den beste strømstøtteordningen i hele Europa, svarer LO-lederen.

– Hvordan er regjeringas tabbeliste?

– Det skal ikke jeg snakke om, det kan de snakke om selv.

Tradisjonelt har LO-lederen vært leder for valgkomiteen i Arbeiderpartiet - med få unntak.

Følsvik vil ikke avsløre om hun kan tenke seg å være leder for valgkomiteen på Arbeiderpartiets kommende landsmøte.

Kommunevalget

Om under et år er det kommunevalg.

Tidligere år har ikke LO engasjert seg så mye i kommunevalget, men i år blir det annerledes.

De kommer til å gjennomføre en medlemsdebatt der medlemmene kan få svare på spørsmålet om hva som er viktigst for dem.

Ut fra svarene vil LO stille krav til alle partiene.

– Dette er i og for seg det samme som vi har gjort ved stortingsvalg, men ved et stortingsvalg er det ti partier. Ved et kommunevalg er det ti partier i hver enkelt kommune. Det blir mer komplisert, men vi håper at LOs lokalavdelinger vil gjennomføre dette, sier Hessen Følsvik.

– Hvorfor er det viktig for LO å engasjere seg i kommunevalgkampen?

– For det første er det valg av arbeidsgiveren for svært mange av våre medlemmer som jobber i kommunen. For det andre er kommunene viktige ikke bare som leverandør av velferdstjenester, men også for privat sektor og den næringspolitikken som drives lokalt, sier Følsvik.