JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Frykter Trumps angrep på statsansatte kan skje i Norge: – Forberedt på det verste 

I USA har president Donald Trump gjennomført et massivt angrep på de statsansatte. Kan det samme skje i Norge?

Alex Brandon

Saken oppsummert

anders@lomedia.no

Det er budsjettkutt, oppsigelser, nedleggelser og sluttpakker til titusenvis av ansatte. Donald Trump har også fjernet forhandlingsretten for en rekke statsansatte.

Dette har gjort lederen for det største forbundet blant norske statsansatte, Kjersti Barsok i NTL, dypt bekymret.

– Når det skjer så store endringer hos en av våre nærmeste allierte, er det noe som bekymrer oss. Jeg tror mange i USA er tatt på senga av hvor fort det har gått. For oss er det viktig å se hva som kan skje i Norge og om vi er forberedt dersom det verste skulle skje, sier hun.

Barsok påpeker at alt dette skjer etter et demokratisk valg, og mener det er nødvendig å advare, og forsvare de institusjonene Norge har.

NTL-leder Kjersti Barsok.

NTL-leder Kjersti Barsok.

Ole Palmstrøm

Trumps grep

Jussprofessor Hans Petter Graver ga en juridisk vurdering av hva som skiller Norge og USA.

Han sier Trump får igjennom de store omveltningene gjennom to prinsipp:

• Trump sier statens utøvende makt ligger hos presidenten selv, så han bestemmer alt og kan sanksjonere de som har et annet syn.

• Kongressen kan ikke vedta lover som gjør forvaltningen uavhengig av presidenten.

– De som jobber i forvaltningen i Norge skal fremme sitt faglige syn, og selvfølgelig bøye seg for den politiske beslutningen i neste omgang. Det kan de ikke lenger i USA, sier Graver.

Han mener Norge har de formelle reglene på plass for å demme opp for dette.

– I utgangspunktet kan vi ikke få en slik samling av makt hos oss. Det svakeste punktet er nok domstolene, påpekte Graver.

Selv om domstolene har fått sterkere vern i grunnloven, er det fortsatt regjeringen som utnevner dommere, i likhet med i USA.

Domstolsadministrasjonen får også sine rammer fastsatt av regjeringen, og styret kan avsettes av regjeringen.

Trump har i mange tilfeller brukt kriser som påskudd for å ta vidtrekkende beslutninger.

– Han konstruerer kriser for å bruke krisefullmakter, og alle slike fullmakter har et potensial for å bli misbrukt, sier Graver.

Endret forvaltning

Han er ikke bekymret for at det samme virkemiddelet vil bli tatt i bruk i Norge, men mener også det ikke er utenkelig.

– Pandemien viste at om situasjonen endrer seg til noe mange synes er truende eller skremmende, har systemet svakheter. Da er vi sårbare, sier han.

Graver oppfatter den norske forvaltninga som godt rustet for å stå imot slike angrep som i USA. Men han mener det også her har vært en utvikling som gjør den mindre rustet enn den kunne ha vært.

– Etter krigen tror jeg forvaltningen oppfattet seg ikke bare som et instrument for politisk styring, men også som beskytter av folks rettssikkerhet. Med det som har skjedde de siste åra, siden midten av 80-tallet med New Public Management og omdanning av departementenes rolle, tror jeg det aspektet har kommet mer i bakgrunnen, sier han.

Det ser han noen farer ved:

– Om identiteten til forvaltningen er mer å være et instrument for politisk styring, er det litt skummelt.

Samtidig mener Graver den politiske kulturen i Norge er et vern mot slike ekstreme tilfeller som i USA.

– Vi har en kultur der man ikke skaper fiendebilder av hverandre, og heller snakker med hverandre. Men det kan forandre seg veldig fort. Se på Sverigedemokraterna, Tyskland og Frankrike, påpekte han, og la til at dette kunne være noe skolen kunne være med å forebygge.

Vil ha motvekt

Tuva Moflag (Ap) mener demokratiet ikke er noe vi kan ta for gitt, og at hun ser trekk som tilsier at vi må passe på det.

Blant annet advarer hun mot nedsnakking av offentlig sektor.

– På engelsk heter det «Public servant», og vi har dessverre ikke et like bra, norsk ord. Vi må sørge for at de som jobber i staten kan prioritere det som er viktig, og vi politikerne må prioritere bort det de ikke skal gjøre, sier hun.

Moflag og Grete Wold (SV) peker begge på et godt organisert arbeidsliv som en motvekt mot en eneveldig president.

– Her har vi et fortrinn og det er kanskje noe av den medisinen vi trenger: At det norske folk ikke velger en Trump, sier Grete Wold.

PANEL: Tuva Moflag (Ap, t.h.) og Grete Wold (SV) diskuterte hvordan Norge ikke skal havne i samme situasjon som USA på et arrangement på Arendalsuka tirsdag.

PANEL: Tuva Moflag (Ap, t.h.) og Grete Wold (SV) diskuterte hvordan Norge ikke skal havne i samme situasjon som USA på et arrangement på Arendalsuka tirsdag.

Anders Hauge-Eltvik

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss