Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– Dette er virkelig et skjebnens øyeblikk. Fagbevegelsen kan miste så å si all makt. Eller så kan de gripe muligheten til å organisere seg sterkere i en motbevegelse, sier Armando Lamadrid.

Han er rådgiver i LOs internasjonale avdeling og følger situasjonen i hjemlandet USA tett.

Motstanden er stor

Donald Trump signerte nylig en presidentordre som fjerner retten til kollektive forhandlinger i 18 statlige departement og underliggende etater.

Flere hundretusen statsansatte rammes når fagforeningene mister makt til å representere dem ved forhandlingsbordet eller i retten.

Ifølge ordren er de berørte departementene og enhetene omfattet av nasjonal sikkerhet, og må derfor være direkte underlagt presidentens kontroll.

Fiendtlige fagforeninger

I et notat lister Det hvite hus opp hvilke statlige byråer som berøres av presidentordren.

Der står det også blant annet at «presidenten trenger et lydhørt og ansvarlig embetsverk for å beskytte vår nasjonale sikkerhet».

I notatet nevnes også «fiendtlige statlige fagforeninger».

– Dette er et virkelig voldsomt angrep på fagforeningene. Kollektive forhandlinger er statlige fagforeningers viktigste måte å få innflytelse på ettersom de ikke har streikerett, påpeker Lamadrid.

Ifølge nettstedet Government Executive, rammer Trumps presidentordre to tredeler av alle føderalt ansatte, og 75 prosent av de statsansatte som er fagorganisert.

Fagbevegelsen mobiliserer og bruker store ord

AFGE er den største fagforeningen for statsansatte i USA. De kaller presidentordren «det største angrepet på fagbevegelsen i historien».

AFGE mener Trump bruker argumentet om «nasjonal sikkerhet» for å stilne statlige ansatte.

Organisasjonen minner også om at både republikanske og demokratiske presidenter før Trump har opprettholdt statlige ansattes rett til organisering. De ramser opp Reagan (R), Clinton (D), Bush (R) og Obama (D).

«Dette er det største angrepet på retten til kollektive forhandlinger i vårt lands historie», uttaler også The National Federation of Federal Employees (NFFE), som organiserer i offentlig sektor.

Nå vil de at folk skal engasjere seg – snakke med media og kontakte sine folkevalgte i kongressen.

Liz Shuler leder amerikansk LO, AFL-CIO.

Hun sier i en uttalelse at de «skal bekjempe dette angrepet på medlemmene med hver fiber i vårt kollektive vesen».

President i AFL-CIO, Elizabeth Shuler, kaller presidentordren fra USAs president Donald Trump for «selve definisjonen på fagforeningsknusing».

Sissel M. Rasmussen

Shuler mener ordren en straff for fagforeninger som leder an i den rettslige kampen mot den politiske administrasjonen, og at dette er et forsøk på å stilne dem.

For fagforeninger har allerede gjort stor motstand mot den omfattende nedbemanningen som Trump-administrasjonen har foretatt siden de kom til makten i januar.

Titusenvis av statlig ansatte har fått sparken, blitt permitterte eller sluttet i jobbene sine de siste månedene.

Struper økonomien

Presidentordren kan også få store økonomiske konsekvenser for fagbevegelsen.

Som en følge av ordren, kan fagforeningene ikke lenger trekke medlemskontingenten fra lønnsslippen til de ansatte.

Ledere i det største forbundet AFGE har anslått at 75 prosent av deres 300.000 medlemmer som betaler kontingent, gjør det via lønnsslippen. Nå må disse overbevises om å betale direkte til forbundet, skriver New York Times.

Samme forbund opplyser også at de har fått titusenvis av nye medlemmer siden januar i år.

Rammer de best organiserte

Offentlig ansatte utgjør den desidert største gruppen fagorganiserte i USA.

32 prosent av offentlig ansatte er medlem i en fagforening. Det er mer enn fem ganger så mange som i privat sektor, hvor i underkant av 6 prosent er organiserte, ifølge statistikk fra 2024.

Færre enn én av ti amerikanere er nå med i en fagforening.

Er dette spikeren i kista for amerikansk fagbevegelse?

Hvis fagbevegelsen umiddelbart forener seg med en bredere sosial bevegelse, en større motstandsbevegelse, så kan de ha en sjanse, mener Lamadrid i LOs internasjonale avdeling.

Det kan også kreve en langt tettere allianse med Demokratene, partiet som tradisjonelt har de sterkeste båndene til store deler av fagbevegelsen.

– Ledelsen i partiet er svak, og partiet er splittet. Spørsmålet er om fagbevegelsen kan prøve å være en ledende stemme her, sier Lamadrid.

Han sier likevel at fagbevegelsen har flere høyprofilerte ledere. Han nevner blant andre Liz Shuler i AFL-CIO og Shawn Fain, lederen av bilarbeiderforbundet UAW.

Ikke vente på «perfekt» øyeblikk

Jonas Bals er rådgiver i LO og historiker, og kjenner USA godt.

Han skriver i en e-post at Trumps statsprosjekt forhåpentligvis møter så mye motstand at det kollapser.

Bals sier han hører fra fagforeningskamerater «over dammen» at spennende ting er på gang, og at arbeidere snakker med hverandre på tvers av sektorer og fagforbund.

– Vi får bare håpe at de finner ut av det, og ikke gjør den samme feilen som den tyske fagbevegelsen i 1933. Da ventet de hele tiden på det perfekte øyeblikket for en generalstreik og demonstrasjoner, helt til de satt i konsentrasjonsleirer alle sammen, skriver Bals.

En plan fra forrige periode

Trump utstedte helt mot slutten av forrige presidentperiode en ordre som gjorde det mulig å sparke titusenvis av statsansatte. Han ville erstatte dem med lojale politiske støttespillere. Ordren er kjent som «Schedule F».

Joe Biden og hans administrasjon gjorde raskt om på dette vedtaket da de var på plass i Det hvite hus på nyåret i 2021.

Donald Trump gjeninnførte ordren på første dag i sin andre presidentperiode.

Nå kan Trump tømme det statlige byråkratiet, som han også kaller den dype staten – «the deep state». Deretter kan han fylle opp stillinger med folk som er Trump-lojale.

Trump signerer presidentordrer i stor fart om dagen.

Lamadrid forklarer:

– Republikanernes flertall både i Senatet og Representantenes hus er lite, noe som gjør det vanskeligere for dem å vedta lover. Dermed tyr han til presidentordrer som ikke behøver godkjenning fra Kongressen.

Nevnte Schedule F. har også en nøkkelposisjon i Project 2025, det 900 sider lange dokumentet laget av den konservative tankesmia The Heritage Foundation.

Trump tok lenge avstand fra dokumentet.

Dokumentet skisserer en plan for hvordan Donald Trumps andre presidentperiode skal se ut.

Planen går blant annet ut på å gi presidenten utvidede fullmakter og bytte ut byråkrater med Trump-lojale støttespillere. 

– Forfatterne av dokumentet hevder at statsapparatet er bygd opp for en liberal politikk. For å få gjennom sin konservative politikk er det ikke nok å sparke de som sees på som illojale ansatte, de må rive ned hele apparatet. Dette sa de for lenge siden, men folk trodde nok ikke at endringene skulle skje på en så radikal måte. Nå gjennomføres det, sier Lamadrid.