JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

USA

Nå er færre enn én av ti amerikanere med i en fagforening

Pilene har snudd for fagbevegelsen i USA. Det hjelper ikke at presidenten heter Donald Trump.
Donald Trump har skapt store utfordringer for fagbevegelsen i USA. Bildet er tatt under valgkampen.

Donald Trump har skapt store utfordringer for fagbevegelsen i USA. Bildet er tatt under valgkampen.

Paul Sancya / AP / NTB

ragnhild@lomedia.no

Andelen fagorganiserte amerikanere falt til et nytt bunnivå i 2024. Det viser nye tall fra USAs byrå for arbeidsmarkedsstatistikk.

Av en arbeidsstyrke på i alt 145 millioner mennesker var bare 14,3 millioner medlem i en fagforening.

Andelen fagorganiserte arbeidstakere falt dermed til 9,9 prosent i fjor.

Fra optimisme til pessimisme

Mens 2023 var et år preget av mye optimisme i amerikansk fagbevegelse, ser pilene nå ut til å ha snudd.

2023 var året da antallet fagorganiserte økte, og da fagbevegelsen kunne innkassere flere viktige seire.

Blant annet klarte United Auto Workers (UAW) å lande tariffavtaler med de mektige bilprodusentene General Motors, Ford Motor og Stellantis, noe som sikret amerikanske bilarbeiderne et solid lønnshopp.

Nå tegner 2024-tallene et annet fremtidsbilde.

Mens antallet fagorganiserte holdt seg stabilt i offentlig sektor, ble det 184.000 færre fagorganiserte i privat sektor i fjor.

Nedgangen utlignet hele økningen fra året før.

Ny president utfordrer fagbevegelsen

Andelen organiserte har tradisjonelt vært høyere i offentlig enn i privat sektor i USA.

Mens nesten en av tre offentlig ansatte, er med i en fagforening, er andelen organiserte i privat sektor nede i 5,9 prosent.

Fagforeningens stilling kan nå bli ytterligere utfordret av den nye administrasjon i landet.

Allerede på innsettelsesdagen signerte president Donald Trump en presidentordre som vil svekke stillingsvernet til offentlig ansatte.

Tirsdag denne uken fikk om lag to millioner statlig ansatte tilbud om sluttpakke, skriver New York Times.

I e-posten som gikk ut samme dag, heter det at de fleste offentlige etater vil få beskjed om nedbemanne og at mange ansatte må belage seg på å gå.

Tilbudet om sluttpakke står til 6. februar, ifølge avisen.

Med nedskjæringer som dette, følger Donald Trump opp sine egne valgløfter om å slanke offentlig sektor.

Et eget departementet for statlig effektivitet (DOGE) ledes av Tesla- og SpaceX-eier Elon Musk, som er uttalt kritisk til fagforeninger.

Les også: Fagforbund saksøker Trump

Satt ut av spill

Mandag denne uken sparket presidenten også generaladvokaten og ett annet demokratisk medlem av National Labor Relations Board (NLRB).

NLBR er et statlig organ som blant annet skal håndtere konflikter mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og se til at arbeidstakeres rett til å danne fagforeninger etterleves.

Generaladvokat Jennifer Abruzzo ble innsatt av president Joe Biden.

Hun blir i større grad enn sine forgjengere ansett som en som har brukt rollen sin til å fremme arbeidstakeres rettigheter.

Generaladvokaten i NLBR, Jennifer Abruzzo, fikk sparken denne uka.

Generaladvokaten i NLBR, Jennifer Abruzzo, fikk sparken denne uka.

Alyson Fligg, Department of Labor

Med dette grepet har president Trump satt NLBR ut av spill, mener president Liz Shuler i AFL-CIO, amerikansk LO.

«Dette vil gjøre det enklere for arbeidsgivere å bryte loven og tråkke på arbeidstakeres rettigheter og den grunnleggende retten til å organisere seg», skriver Schuler i en uttalelse ifølge NPR.

Les også: Her er kvinnen som har fått til de største seirene for arbeidsfolk i USA de siste årene

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse