Sunniva Hestenes

sunniva@lomedia.no

Forskuttering av sykepenger er en heit potet i årets hovedoppgjør.

Renholderne streiker på andre uka, og Fellesforbundet sine medlemmer i restaurant- og hotellbransjen har holdt det gående i en måned.

På samme tid står NHO fast på at det er staten og Nav sitt ansvar å sørge for utbetalinger under sykdom.

De mener forskuttering kan være dyrt for bedriftene.

Nå har arbeidstakerorganisasjonen Parat regnet på hvor mye dette koster.

– Ekstra sårbare

Store deler av norsk arbeidsliv har allerede denne ordningen fra før.

Det betyr at arbeidsfolk som blir syke, ikke må vente på saksbehandlingen til Nav.

De får utbetalt pengene fra arbeidsgiveren, som i neste omgang får tilbake pengene når Nav har fattet et vedtak.

Men de som tjener minst i privat sektor, er ofte de som ikke har denne avtalen.

Derfor har LO gjort det til en prioritet i årets oppgjør å få det inn i tariffavtalene. Det har også Parat.

– Mange mangler en økonomisk buffer, noe som betyr at en lengre periode uten lønn kan være en katastrofe. Det er her den sosiale ulikheten blir aller tydeligst, sier forhandlingsleder i Parat, Turid Svensen i en pressemelding.

Hun legger til:

– Ekstra sårbare ansatte lider når helsen svikter og Nav-maskineriet går for sakte.

Turid Svendsen er forhandlingssjef i Parat.

Vetle Daler / Parat

De mener at belastningen for den enkelte ansatte er større enn belastningen ved å forskuttere sykepenger er for arbeidsgiver.

Og for å vise det har de laget et regnestykke.

704 kroner

Argumentet til arbeidsgiversiden er at forskuttering av sykepenger er for kostbart, spesielt for de mindre bedriftene.

Parat er enig i at det har en kostnad, men hvor stor er den egentlig?

704 kroner, ifølge Parat.

Da har de brukt SSB sine tall for en gjennomsnittlig årslønn på rundt 500.000 kroner, og regnet med en ventetid hos Nav på åtte uker.

På den andre siden, vil mangel på forskuttering av sykepenger koste den ansatte 84.434 kroner.

– For en bedrift er 704 kroner en ubetydelig sum, sier forhandlingssjefen i Parat.

For bedriften er den reelle kostnaden kun rentene på beløpet i en kort periode og et begrenset likviditetsbeslag, mener Svendsen.

– For den ansatte er det forskjellen på verdighet og økonomisk ruin.

Dette sier NHO-direktøren

– Dette tegner et feil bilde av konsekvensene det har for arbeidsgivere å forskuttere.

Det sier direktør for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom.

Hun sier at forskuttering av sykepenger kan koste bedriftene dyrt.

Medlemsbedriftene deres over hele landet opplever at Nav i flere tilfeller avslår å tilbakebetale sykepenger bedriftene har forskuttert.

Nylig har et hotell i Tromsø tapt 150.000 kroner, mens et hotell i Bergen og et i Innlandet har tapt 90.000 kroner hver, som følge av dette, sier hun.

Nina Melsom er direktør for arbeidsliv og tariff i NHO.

Kasper Holgersen

– Det er nok også denne typen erfaringer som gjør at arbeidsminister Kjersti Stenseng kaller forslaget om en statlig forskutteringsordning for uansvarlig. Det er den samme bekymringen små og mellomstore bedrifter har nå. 

I tillegg har arbeidsgiver administrative kostnader med å forskuttere sykepenger.

– Å administrere refusjon og følge opp med Nav, i de tilfeller det er behov for det, tar tid og kan kreve ekstra ressurser, sier Melsom.

– Har ikke nubbesjanse

Rådgiver i Parat, Ståle Botn, sier til FriFagbevegelse at han har forståelse for at forskuttering kan være en byrde for arbeidsgivere, men mener vurderingen må handle om hvem som rammes hardest økonomisk.

– Det kan ikke være sånn at det er de svakeste i Norge som ikke har forskuttering av sykepenger.

Han peker på at arbeidstakere omfattet av Riksavtalen ofte ikke har økonomisk handlingsrom til å bygge opp en buffer ved sykdom.

– Da ryker fort strøm- og mobilregningen.

Han viser til ansatte som jobber fulltid i hotell- og restaurantbransjen, men som tjener så dårlig at de må ha ekstrajobber for å få økonomien til å gå rundt.

Botn har selv jobbet i hotell- og restaurantbransjen.

– Nå som jeg jobber i Parat har jeg forskuttering, likevel ville jeg klart meg uten sykepenger en periode. Men da jeg jobbet i hotell- og restaurantbransjen, hadde jeg ikke nubbesjanse til å spare opp en slik buffer.

Parat har derfor tatt ut 330 ansatte innen hotell- og restaurant-, serverings- og cateringsbransjen i streik. 

Håvard Sæbø

– De som trenger det mest, får det ikke

På samme tid som NHO Reiseliv, og NHO handel og Service nekter å gå med på forskuttering av sykepenger, er det flere andre NHO-foreninger som har sagt ja. Blant annet i byggebransjen og i industrien.

– Det er underlig at det fins titalls avtaler i NHO der forskuttering av sykepenger er avtalt, men merkelig nok, så er det slik hvis du har lav lønn, da setter NHO seg på bak beina.

Her legger Botn til at det for eksempel gjelder renholdere, vektere og hotell-ansatte, sier Botn.

– Det er de som trenger det mest, som ikke får det.

Her er Melsom i NHO tydelig:

– Arbeidsgivere i Norge bryr seg om sine ansatte og ingen vil at arbeidstakere skal gå syke uten å få sykepengene de har krav på.

Hun mener uenigheten ikke handler om det, men om hvem som skal ta ansvar for Navs forsinkelser.

– Vi har gjentatte ganger invitert arbeidstakersiden til at vi sammen kan legge press på politikerne for å fikse Nav, men de bruker isteden kreftene på å forsøke å tvinge småbedrifter til å gjøre Nav sin jobb.