Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Inga Torper Andersen

Inga@lomedia.no

Det skal bli lettere for uføre å jobbe ekstra uten at trygdeutbetalingen blir mindre. Det er klart etter helgens budsjettenighet mellom Ap, Sp og Rødt. 

– Endelig skal uføre få muligheten til å kunne delta mer i samfunnet uten at dette skal gi trekk i trygd, sier leder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen til FriFagbevegelse.

Nå gjenstår det at Ap får støtten fra SV og MDG for å få et flertall for neste års statsbudsjett.

Ap har allerede startet arbeidet med å unngå en regjeringskrise.

Kan tjene 130.000 kroner

I dag kan uføre tjene 52.064 kroner uten at staten trekker i uføretrygden.

Fra 1. oktober 2026 vil dette fribeløpet med dagens forslag øke til 1G – som er folketrygdens grunnbeløp. Det er på 130.160 kroner.

– Nå kan flere uføretrygdede sitte igjen med mer av det de tjener ved siden av trygden. Skuldrene kan senkes, mener Thoresen i AAP-aksjonen. 

– Dette er et viktig skritt i kampen mot forskjellene i Norge. For uføre som klarer å jobbe, vil dette bety flere tusen kroner i økt inntekt, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Partiet har vært en pådriver for at uføre kan jobbe mer uten at trygdeutbetalingen blir mindre. I helgen fikk de også gjennomslag for dette kravet – altså å øke fribeløpet fra 0,4G til 1G.  

Dette er de enige om

Ap, Sp og Rødt er blitt enige om følgende når det gjelder fribeløpet for uføre:

• Øke fribeløpet i uføretrygden til 1G med virkning 1. oktober 2026.

• De to første årene etter man har fått innvilget uføretrygd, skal den uføretrygdede kunne tjene inntil 0,4G uten avkorting av trygd.

• De påfølgende årene skal fribeløpet økes til 1G. Dette gjelder for løpende og nye saker.

– Vi er kjent med at Nav trenger tid for å oppdatere fagsystemene sine, og derfor tar det tid før 1G kan innføres, sier Elisabeth Thoresen.

Personer som får innvilget uføretrygd etter 1. oktober neste år, må vente i to år før de får hevet sitt fribeløp til 1G.

– Dette er ikke vår primærpolitikk, men i forhandlinger er man nødt til å gi og ta. Begrunnelsen er at man skal unngå at personer som får innvilget gradert uføretrygd skal tape sammenlignet med personer som får full uføretrygd, sier Rødt-lederen.

Motiverende for uføre

Det er forståelig at uføre må vente i to år etter at de har fått innvilget uføretrygd før de kan tjene opp mot 1G, mener Elisabeth Thoresen.

– Ingen som er hundre prosent uføre, skal sitte med en slik inntektsevne etter å ha fått innvilget uføretrygd. Da har ikke Nav vurdert saken korrekt. Da skulle vedkommende i stedet hatt en gradert uføretrygd, sier Thoresen.  

Hun tolker det dit hen at alle som har mottatt uføretrygd i to år eller mer 1. oktober 2026, skal fra den datoen kunne tjene opp til 1G i løpet av ett år.

– Det er først fra 1. januar 2027 at 1G gjelder for hele året, sier hun.

Gitt at statsbudsjettet til Ap, Sp og Rødt får flertall, vil det økte fribeløpet være en god motivasjonsfaktor for flere uføre til å prøve seg noe i arbeid, mener AAP-aksjonen.

– Frykten for å tjene for mye, kan for mange slippe taket, og etteroppgjøret fra Nav blir ikke like skummelt. Dette er arbeidslinjen slik den skal være, sier Elisabeth Thoresen.   

Landet raskt på beina

Kristin Kinn forbeholder seg retten til å være skeptisk. Hun har vært uføretrygdet på grunn av en autoimmun sykdom siden 2019.

– Min første reaksjon var jubel, men jeg landet raskt på beina igjen, sier hun til FriFagbevegelse.

Årsak: På lørdag brøt nemlig MDG budsjettforhandlingene, og SV sa dessuten nei til budsjettforslaget som lå på bordet. 

Statsbudsjettet som Ap, Sp og Rødt deretter ble enige om for 2026, har ikke flertall. Dermed står statsminister Jonas Gahr Støre uten flertall bak budsjettet regjeringen hans har foreslått.

– Nå venter jeg i spenning på om det blir gjennomslag for dette i Stortinget, sier Kinn.