Inga Torper Andersen

inga@lomedia.no

Alle de rødgrønne opposisjonspartiene ønsker å øke beløpet som avgjør hvor mye folk på uføretrygd kan tjene før det blir kuttet i utbetalingene.

Likevel har ikke regjeringen gjort noe med fribeløpet for uføre i sitt forslag til neste års statsbudsjett. Temaet kommer derfor trolig på bordet under budsjettforhandlingene.

Men det er andre og mer treffsikre virkemidler hvis hensikten er å bidra til at uføre får bedre råd, ifølge SSB-forsker Andreas Myhre. 

– Å øke fribeløpet vil være et veldig lite treffsikkert tiltak for alle uføre samlet sett, forteller Myhre.

Han er en av forskerne bak en rapport fra SSB, gjort på bestilling fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2024.

Den konkluderer med at det ville være hensiktsmessig å beholde fribeløpet på omtrent samme nivå som det er i dag.

I rapporten har de vurdert dem som mottar full uføretrygd. Ikke den andelen som er gradert uføretrygdet.

Vil ikke hjelpe de fattigste

– Dersom målet er å hjelpe uføre med å få bedre råd, så er det bedre å øke ytelsene. En økning av fribeløpet er et veldig lite målrettet grep, forteller Myhre.

Andreas Myhre, forsker ved SSB. 

Jonas Sandboe

Han peker på at det i dag er en lav andel av uføre som jobber så mye ved siden av, at de kommer over fribeløpet. Det er heller ikke de uføre med dårligst råd som jobber mest.

Dermed ville ikke de som i størst grad trenger det, hatt mest nytte av det, ifølge Myhre.

– Er det staten eller uføre som vil tjene på at fribeløpet ikke økes?

– Dersom fribeløpet økes, er det uføre som ville ha tjent på det, og staten som ville ha fått økte utgifter.

– Men man kan også snu det og si at en liten prosentandel av dagens uføre ville ha sittet igjen med hele gevinsten, og det ville ikke hjulpet de uføre med dårligst råd, forteller Myhre.

Men noe positivt er det

Han påpeker at de også så på positive sider ved å øke fribeløpet. Blant annet nevner han at jobbdeltakelsen blant uføre ville ha økt noe.

– Mange som allerede jobber, ville ha jobbet mer. Mange jobber i dag akkurat opp til fribeløpet og stopper der, fordi det er mindre lønnsomt å jobbe utover fribeløpet, forteller han.

Han forteller at de uføre som da ville ha jobbet mer, heller ikke ville ha kostet staten noe ekstra. Dette er fordi den reduserte avkortningen av uføretrygd ville blitt veid opp av økt arbeidsdeltakelse.

Likevel kom de, med både positive og negative sider tatt i betraktning, frem til at det beste ville være å la fribeløpet forbli uendret.

Selv om det er strenge krav for å få innvilget uføretrygd, så viser forskningen at å øke fribeløpet ville ha ført til at en litt større prosentandel av befolkningen ville ha mottatt uføretrygd, sammenliknet med i dag, forteller Myhre.

– Det er fordi det vil bli mindre lønnsomt å jobbe, sammenliknet med å kombinere arbeid og uføretrygd, forteller han.