Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Hvor mye skal uføre få jobbe uten at trygdeutbetalingen blir mindre? Det kan det bli strid om når partiene skal forhandle om neste års statsbudsjett.

Onsdag 15. oktober legger Ap-regjeringen fram sitt forslag. Deretter begynner de hektiske forhandlingene fram mot førjulstida.

Regjeringen må bli enige med fire partier på rødgrønn side – MDG, Rødt, SV og Sp.

Et av temaene som engasjerer er uføretrygd. Vil ytelsene øke? Og kan uføre tjene mer uten å bli trukket i trygd?

Flertallet vil øke

Ikke bare må uføretrygdede skatte av inntekten sin, men dersom de tjener over grensen på 52.064 kroner, får de avkortet trygd i tillegg.

I mars gikk samtlige partier på Stortinget, bortsett fra Høyre, inn for å be regjeringen om å øke fribeløpet for uføre fra dagens nivå.

Dette fribeløpet er i dag 0,4 G eller 52.064 kroner. Hvor mye fribeløpet for uføre vil øke, er ikke bestemt. Flertallet i komiteen har kun gått inn for å øke beløpet.

– Hvis det ikke kommer noe i statsbudsjettet, vil vi ta dette opp som et krav i budsjettforhandlingene, påpeker leder Arild Hermstad overfor FriFagbevegelse.

Endring for uføre

Neste mulighet for regjeringen å endre fribeløpet er nemlig i neste års statsbudsjett.

Første sjanse regjeringen hadde til å gjøre noe med denne grensa, var i årets reviderte statsbudsjett, men ingenting ble foreslått eller forhandlet inn av SV eller Sp.

FriFagbevegelse har gjentatte ganger spurt regjeringen om de vil levere på stortingsflertallets vedtak om å øke fribeløpet for uføre.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) holder kortene tett til brystet og vil ikke avsløre detaljer, men kommer likevel med et løfte.

– Når det gjelder hva som kommer i budsjettet, så legges det fram 15. oktober. Men det jeg kan si er at regjeringen vil legge fram endringer for å sikre at det alltid skal lønne seg å arbeide, også for uføre, sier Ap-statsråden via politisk rådgiver Ole Andre Austevoll.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) kommer med et løfte til uføre i neste års statsbudsjett.

Leif Martin Kirknes

Krav fra MDG

Forslaget fra Rødt, SV og Sp er å øke grensa for fribeløpet til 1G. G-en er folketrygdens grunnbeløp og er per 1. mai 2025 på 130.160 kroner.

Hvis regjeringen foreslår å øke fribeløpet til 1G, betyr det at uføre kan tjene 130.160 kroner, og ikke 52.064 kroner som i dag, før utbetalingen av uføretrygda blir redusert.

Også MDG stiller seg bak flertallet i arbeids- og sosialkomiteen om å øke fribeløpet og forventer at regjeringen følger opp.

– Det handler om verdighet, tillit og muligheten til å bidra – og det er verdier vi setter høyt. Vi vil også jobbe for et mer tillitsbasert og forutsigbart regelverk, som gjør det enklere for uføre å kombinere trygd og arbeid uten å frykte økonomiske sanksjoner, sier Arild Hermstad.

Må skje raskt

Sp har i flere år arbeidet for å få økt fribeløpet for uføretrygdede til 1G. Partiet håper nå at Ap-regjeringen følger opp dette i budsjettforslaget for neste år.

– Vi håper regjeringen innfører tiltak som styrker arbeidsdeltakelsen blant personer med uføretrygd og følger opp stortingsflertallets vilje, sier Bjørn Arild Gram, finanspolitisk talsperson i Sp.  

Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt, ser fram til at regjeringen legger fram forslag om å justere fribeløpet.

– Vi har lenge kjempet for å øke fribeløpet, og er glad for at stortingsflertallet har vedtatt at det skal opp. Vårt utgangspunktet er at fribeløpet skal opp til 1G, og at det bør skje så fort som mulig, sier Kristjánsson.

MDG synes det er på høy tid at uføre får bedre muligheter til å bidra i arbeidslivet uten å bli straffet økonomisk.

– Dagens fribeløp er altfor lavt og gjør det vanskelig for mange å ta småjobber eller prøve seg i arbeid uten å risikere kutt i trygden. Det er verken sosialt rettferdig eller økonomisk klokt i en situasjon der altfor mange står utenfor arbeidslivet, mener Arild Hermstad.

Krav i forhandlinger

MDG-lederen mener det er nødvendig med politiske grep for å inkludere langt flere.

– Vi er særlig bekymret for hvordan systemet mistenkeliggjør uføre gjennom streng behovsprøving og kompliserte regler, sier Hermstad.

– Mange opplever at de må bevise sin begrensning gang på gang, og at ethvert forsøk på å jobbe kan bli tolket som om de ikke har behov for støtte. Dette skaper usikkerhet og frykt, og hindrer folk i å ta de små stegene som kan gi mestring og mening i hverdagen, legger han til.

For Sp er det svært viktig å legge til rette for at flere kan bidra i arbeidslivet, også personer med ulike grader av uførhet.

– Deltakelse i arbeidslivet er svært positivt for livskvaliteten til den enkelte og er i tillegg viktig for å finansiere velferden vi alle er avhengig av i Norge, sier Bjørn Arild Gram.