JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønn

Forskjellene øker: De som tjener minst, har dårligst lønnsvekst

Lønna til de som tjener best vokser langt mer enn blant lavtlønte. Det undergraver den norske modellen, mener LO-lederen.
Renholdere er blant gruppene som vanligvis har fått et lavlønnstillegg.

Renholdere er blant gruppene som vanligvis har fått et lavlønnstillegg.

Ole Palmstrøm

herman@lomedia.no

Det blir snakka mye om at forskjellene i samfunnet øker, og at de med lavest lønn blir hengende etter.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) bekrefter det – de lavest lønte har blitt hengende etter de ti siste åra.

Hvis vi deler alle lønnstakerne inn i ti like store grupper etter lønn, ser vi at tiendelden som tjener dårligst, kun har hatt en lønnsvekst på 2,2 prosent årlig de ti siste åra.

For alle lønnstakere, inkludert lærlinger, har veksten vært 3,1 prosent.

Mye lest: Dette er den vanligste lønna i Norge

Streika for de lavtlønte

Enda høyere har lønnsveksten vært for de som tjener best. 3,4 prosent og 3,3 prosent for de to øverste gruppene.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sa før streiken var over at dette var en av grunnene til at LO gikk til streik.

Undergraver modellen

– Økende forskjeller undergraver selve gullet i den norske modellen, som er små forskjeller og høy grad av tillit, skreiv Peggy Hessen Følsvik forrige uke.

Dette «gullet» har ført til at Norge har blitt et godt land å bo i, i tillegg til at det norske arbeidslivet er blant verdens mest høyproduktive og omstillingsdyktige, mener LO-lederen.

– Lar vi forskjellene fortsette å øke, ødelegger vi dette, skreiv hun.

Lavlønnstillegget

Lavlønnstillegget var et av punktene som førte til konflikten mellom LO, YS og NHO i årets mellomoppgjør.

I år fikk de lavtlønte mer enn tidligere. Det har også blitt gitt et høyere tillegg for de som ikke har lokale forhandlinger, enn for de som har det.

• Lavtlønte med lokale forhandlinger fikk et lavlønnstillegg på 3 kroner timen. Det blir 5850 kroner ekstra i året.

• Lavtlønte uten lokale forhandlinger fikk et tillegg på 4 kroner timen. Det blir 7800 ekstra i året.

Lavlønnstillegget blir gitt til ansatte på overenskomster med en snittlønn på under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Det betyr at de som tjener under 488.520 kroner får tillegget.

Alle de tre lavest lønte gruppene, altså desil 1, 2 og 3, tjente under dette i 2022, viser TBU-talla.

Det betyr at det mest sannsynlig er flere i disse gruppene som ville nytt av et lavlønnstillegg. Hovedpoenget med lavlønnstillegget er å utjevne forskjeller i samfunnet.

Warning
Annonse
Annonse