JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mer penger til Forsvaret

Forsvaret kan bli vinneren på budsjettkonferansen

Regjeringen er samlet på Klækken hotell for å lage budsjett for 2023. Forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo, kan bli vinneren på budsjettkonferansen.
Forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo

Forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo

Sissel M. Rasmussen

helge@lomedia.no

– Jeg håper vi er vinneren både når det kommer til revidert budsjett i mai og når statsbudsjettet legges fram i oktober, sier Torbjørn Bongo til FriFagbevegelse.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har allerede signalisert at det må gis mer penger til Forsvaret på grunn av Russlands angrep på Ukraina og at det kan føre til at andre satsinger må legges litt på vent.

Derfor forventer Bongo at det legges ekstra penger til Forsvaret på bordet.

Må tette hullene

I langtidsplanen ligger det allerede inne en årlig økning på to milliarder kroner, utover prisstigningen, i hvert av de nærmeste årene. Nå mener Bongo denne summen må dobles og gjerne mer enn det.

– Det må til skal vi starte på den jobben vi skal gjøre, mener Torbjørn Bongo.

Han viser til tre elementer.

– Vi må tette hullene i grunnmuren knyttet til ammunisjon, våpen, bekledning, mat og drivstoff og alle forsyninger vi trenger i enhver situasjon. Vi må intensivere oppbemanningen av Forsvaret. Ulike omstillingsprosesser har gjort oss sårbare. Den forrige regjeringen la seg vesentlig lavere enn hva forsvarssjefen ba om. Stortinget økte litt, men det trengs mye mer. Vi må også styrke det som er rundt. Materiell skal både bestilles og tas imot, sier Torbjørn Bongo.

ABE-reformen har skapt utfordringer i Forsvaret. Bongo er ikke mot effektivisering, men vil gjerne fjerne kravet om å spare penger.

Debatt: «Det store paradokset er at Norge nå tjener «gode penger» på krigen»

Må nærmere A-alternativet

I neste omgang mener Bongo at Støre-regjeringen må lete fram det fagmilitære rådet til forsvarssjefen fra 2018. Her lå det fire alternativer, målt fra A til D i alfabetet.

Alternativ A var det mest omfangsrike, og beskriver hva som er nødvendig om Forsvaret skal løse oppgavene de er gitt knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen. Den forrige regjeringen valgte det laveste alternativet, D.

– Nå har vi sett at Russland er villig til å bruke militær kraft for å nå sine mål. Det er ikke lenger bare «lite sannsynlig» eller «worst case». Det har skjedd, sier Bongo.

På ønskelisten hans står både mer artilleri, flere stridsvogner, helikopter til Hæren og en styrking av Heimevernet.

– Også har vi behov for mer cyber-sikkerhet. Sambandsutstyr har vært forsømt over flere år.

Trener for lite

«Landsrådet for Heimevernet», som ledes av LO-sekretær Are Tomasgard, er bekymret for situasjonen i lys av krigen i Ukraina. Soldatenes ferdighetsnivå bekymrer mest, men også logistikksituasjonen.

– Men først og fremst må treningsnivået økes. I Heimevernets budsjett er to av tre kroner bundet til faste kostnader. Treningsnivået til HV har vært en salderingspost for andre oppgaver og oppdrag HV har fått, som ikke er finansiert fullt ut. Nå ber Landsrådet at bevilgningen til årlig trening og utdanning vurderes på nytt, heter det i en fersk uttalelse.

Bongo er klar over at statsbudsjettet må balanseres, men vil ikke si hva han mener bør prioriteres ned.

– Å øke forsvarsbudsjettet er fullstendig påkrevet gitt den situasjonen vi står i nå. Det hjelper ikke med mye annet om vi ikke kan ta vare på landet vårt. Gitt også at inntektene til Norge har økt, bør det være rom for å gi mer penger til Forsvaret, sier Bongo.

Forsvaret i dag har også 400 mann i Litauen. Det er ikke et kjempestort bidrag, men det skaper hull i den hjemlige strukturen - spesielt hos Brigade Nord.

– Dette har forsvarssjefen advart mot. Det er vanskelig å opprettholde nasjonal beredskap samtidig som vi skal bidra ute. Det vil hjelpe på når vi får en ny fjerde bataljon, men den prosessen ligger fram i tid, påpeker Bongo.

Mye lest: Trond ble koronasmittet på jobb. Legen har gitt han en tung beskjed

Ny situasjon

Bongo er klar på at den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg betraktelig i løpet av svært kort tid.

– Ting kan endre seg veldig raskt. Det vi bestemmer i dag kan i verste fall realiseres om ti år. Dagens forsvar ble bestemt for 10–15 år siden. Så langt tilbake i tid var det ingen som var i nærheten av å tro hva som skjer i dag. Det viser at vi hele tiden må ta høyde for at det uventede kan skje, mener Bongo.

Han registrerer også at den sikkerhetspolitiske situasjonen igjen har kommet på dagsorden her hjemme. At SV skulle starte en debatt om medlemskap i Nato, var det vel ingen som så ville komme.

– Å gå ut av Nato vil ha svært lite gehør hos den norske befolkningen. Jeg er overrasket over debatten, men synes den er gledelig.

En sjokkopplevelse

LO-sekretær Are Tomasgard sitter i regjeringens totalberedskapskommisjonen. Han betegner dagens situasjon som en regelrett sjokkopplevelse.

– Det vi aldri trodde vi skulle oppleve, skjer nå. Det har åpenbart seg en stormakt som er villig til å bruke voldelige midler for å oppnå sine mål. Vi må selvfølgelig forsvare oss. Da er det to parametere som er viktig, mener Are Tomasgard,

– Vi er med i en forsvarsallianse. Det betyr at vi samlet sett står så sterkt at det virker avskrekkende. Vi må derfor bidra med vårt for Nato i nord. Vi må, både på det militære og forsvarsmessige, være i stand ti å gjennomføre våre forpliktelser for Nato i nord. Og den sivile beredskapen må følge opp befolkningen hvis det skjer ting som vi ikke ønsker skal skje, sier Tomasgard.

Han mener det må større ressurser til Heimevernet for å stå rustet.

– Folk er opptatt av sin basis-sikkerhet, med mat, legemidler, rent drikkevann, energi for å holde varmen. Vi ser at krigen i Europa rammer både energiprisene og matvareprisene etter hvert. Det er myndighetenes oppgave å sikre at befolkningen har tilgang til disse ressursene, mener Tomasgard.

Samtidig vil han ikke være med på å støtte opp om en kritikk av at Forsvaret stadig bygges ned.

– Det oser av litt etterpåklokskap. Hadde vi i vesten presset opp militærsatsingen etter den kalde krigen som tok slutt rundt 1990, ville vi også presset de andre nasjonene og stormaktene til det samme. De siste årene har vist at Russland likevel har bygget opp en enorm militær kapasitet. Men skal vi tro på ekspertene har de ikke en komplett militærmaskin de heller. Nå må vi styrke forsvar og beredskap, mener Are Tomasgard.

Warning
Annonse
Annonse