Kommentar
«Ekstra rentehopp vil ramme nordmenns lommebok mye hardere enn vinterens strømsjokk»
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp), Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap), kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap), samles til en gruppebilde før de starter arbeidet med budsjettet for 2023
Ole Berg-Rusten / NTB
Regjeringen varsler at det må strammes inn i neste års statsbudsjett. Alternativet er at renta øker mer enn det Norges Bank har signalisert.
kjell.werner@anb.no
Samtidig har krigen i Ukraina endret situasjonen. Nå er det trygghet for land og folk som gjelder. Dermed må noen av regjeringens løfter settes på vent.
– Vi må snu på krona, sier Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum i kor. De vil holde igjen på pengebruken i statsbudsjettet for å unngå en overoppheting av norsk økonomi. Det vil i tilfelle føre til en ekstra høy prisstigning, som i neste omgang vil presse renta uforsvarlig mye opp.
Utgangspunktet er at det går veldig godt i norsk økonomi. Smitteverntiltakene er avviklet, og vi er på vei ut av pandemien. Arbeidsledigheten er lav, og det er mangel på arbeidskraft i deler av næringslivet. Den lave ledigheten øker presset på lønninger og priser. Fagbevegelsen krever lønnstillegg som sikrer økt kjøpekraft, altså at lønningene stiger mer enn prisene.
Både den forrige og dagens regjering har drevet motkonjunkturpolitikk for å møte de negative effektene av korona-pandemien. Det er klokelig brukt ekstra mange oljemilliarder i dårlige tider. Men motstykket er at politikerne må evne å holde tilsvarende igjen i gode tider, som Norge ventelig vil få i 2023.
Det store paradokset er at Norge nå tjener «gode penger» på krigen. Oljeprisen er rekordhøy, noe gir ekstra stort påfyll i det norske oljefondet. På den annen siden har fondet sunket i verdi som følge av aksjefallet på verdens børser. Men slike kortsiktige svingninger bør vi se bort fra, for det er pengebruken over statsbudsjettet som er avgjørende.
Det siste tiåret har politikerne årlig hatt rundt 17 milliarder kroner å kunne bruke på gode formål. I årene framover må det kuttes på andre budsjettposter for å få penger til hjertesaker. Årets budsjett har Ap/Sp-regjeringen i stor grad arvet fra Erna Solberg & co. Støres og Vedums plan var at 2023-budsjettet skulle gi rom for å innfri de kostbare valgløftene. I stedet blir det økt satsing på Forsvaret og bedret sivil beredskap på bred front. Det synes å være en fornuftig prioritering.
Som følge av krigen må vi belage oss på svært høye priser på strøm, gass og drivstoff i lang tid. Dersom det skal kompenseres ytterligere for dette over statsbudsjettet, må det kuttes på andre områder. Alternativet er at renta flyr i været. Det kan fort komme til å gjøre enda større innhogg i mange nordmenns lommebok. Det er å håpe at Jens Stoltenberg slipper å ty til så tøff medisin når han inntar sjefsstolen i Norges Bank før jul.