JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Industri

Frp vil reversere kutt i industristøtten

Både arbeidsgivere og arbeidstakere har reagert kraftig på statsbudsjettet, som gir et tap på 2,4 milliarder kroner i året i tapt CO₂-kompensasjon for industrien. Nå får de politisk drahjelp fra Fremskrittspartiet.
Frps budsjett gir en håndsrekning til industrien i striden rundt CO₂-kompensasjonen, røper energipolitisk talsperson, Terje Halleland. (Illustrasjonsbilde).

Frps budsjett gir en håndsrekning til industrien i striden rundt CO₂-kompensasjonen, røper energipolitisk talsperson, Terje Halleland. (Illustrasjonsbilde).

Sissel M. Rasmussen

helge@lomedia.no

Fredag legger Fremskrittspartiet fram sitt alternative budsjett for 2024.

Energipolitisk talsperson for partiet, Terje Halleland, røper at budsjettet gir en håndsrekning til industrien i striden rundt CO₂-kompensasjonen.

Fremskrittspartiet har nemlig i sitt alternative statsbudsjett satt av 2,4 milliarder kroner for å reversere regjeringens forslag om å heve kvoteprisgulvet fra 200 kroner per tonn til 375 kroner per tonn.

I fjor innførte regjeringen et gulv i den såkalte CO₂-kompensasjonsordning på 200 kroner per tonn. Det innebærer at bedriftene kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner.

I forslaget til statsbudsjett for 2024 hever regjeringen gulvet til 375 kroner per tonn. Det vil gi industrien en ekstraregning på 2,4 milliarder kroner i året i tapt CO₂-kompensasjon, og har blant annet fått LO-forbundet Industri Energi til å true med politisk streik.

Bakgrunn: Derfor raser LO-toppen over statsbudsjettet

Et kostnadselement

EUs klimakvotesystem fører til økt strømpris i Europa. CO₂-kompensasjonsordning er til for å skjerme norsk industri mot prissmitten fra et europeisk kvotemarked.

For å kompensere industrien for denne merkostnaden, ble det i 2013 innført en kompensasjonsordning for kraftforedlende industri. Hensikten med CO₂-kompensasjonsordning er å hindre karbonlekkasje, altså at norsk industri flytter sin produksjon til utlandet.

– Nå ser vi at produksjonen flytter seg ut av Europa, sier Halleland.

Økt utbytte fra Statkraft kan dekke inn dette posten i budsjettet, mener energipolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland.

– Økte kraftpriser øker industriens utgifter, men også Statkrafts inntekter, sier han til FriFagbevegelse.

Glad forbundsleder

LO-forbundet Industri Energi tar imot støtten med glede.

– Vi er veldig glade for at Frp støtter oss i denne saken. De har forstått hvor viktig CO₂-kompensasjonsordningen er for norsk kraftforedlende industri og alle våre medlemmer som jobber i den, sier forbundsleder Frode Alfheim til FriFagbevegelse.

Han mener denne støtten bidrar til å legge press på regjeringen for å finne en løsning på denne kritiske situasjonen.

– Det er dessuten viktig med bred politisk forankring bak dette viktige rammevilkåret. Det er også viktig for den forutsigbarheten ordningen er ment å skulle ha, legger han til.

Redusert produksjon

Regjeringen har svekket rammevilkårene betydelig for kraftforedlende industrien i Norge, mener FrP.

– For Fremskrittspartiet er det viktig med stabile og forutsigbare rammevilkår som sikrer at industrien, verdiskapningen og arbeidsplassene blir i Norge, mener Halleland.

– Aluminiumsverk i EU har redusert sin produksjon med over en million tonn på grunn av høyere energipriser og manglende CO₂-kompensasjon. Når vi samtidig ser en produksjonsøkning på nærmere to millioner tonn i Kina, kan ikke dette fortsette. Norge skal utnytte våre fornybare ressurser og eksportere metaller, ikke arbeidsplasser, mener han.

Og legger til:

– Regjeringen viser igjen at de ikke forstår industrien og verdiskapning og fører en uforutsigbar politikk som skremmer bort investeringer i norske arbeidsplasser, avslutter han.

 

CO₂-kompensasjon

CO₂-kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem.

Formålet med ordningen er å hindre at bedrifter flytter produksjon fra Europa til andre land med en mindre streng klimapolitikk.

Norge har hatt en kompensasjonsordning siden 2013.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «videreføre og styrke CO₂-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje». 

Kilde: Regjeringen.no

Warning
Annonse
Annonse

CO₂-kompensasjon

CO₂-kompensasjonsordningen kompenserer strømintensive bedrifter for økningen i strømprisen som følge av EUs klimakvotesystem.

Formålet med ordningen er å hindre at bedrifter flytter produksjon fra Europa til andre land med en mindre streng klimapolitikk.

Norge har hatt en kompensasjonsordning siden 2013.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «videreføre og styrke CO₂-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje». 

Kilde: Regjeringen.no