Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Jonas Fagereng Jacobsen (foto)

jonas@lomedia.no

I fjor var forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim, kritisk til at regjeringen kuttet for mye i kompensasjonen uten å involvere partene i arbeidslivet godt nok.

– Her må de bruke mer tid, slo han fast.

Det samme gjentok seg i år.

Nok en gang må industrien tåle store kutt i CO₂-kompensasjonen, uten at partene i arbeidslivet er involvert, argumenterer Alfheim.

Avgjørende ordning

Industrien betaler CO₂-avgift for sine utslipp.

CO₂-kompensasjonsordningen handler om å kompensere strømintensive bedrifter for økte strømpriser som følge av Europas klimapolitikk.

Det er i dette rammeverket regjeringen i fjor innførte et gulv på 200 kroner per tonn. Det innebærer at bedriftene kun får støtte for den delen av kvoteprisen som overstiger 200 kroner.

Nå foreslår regjeringen å øke gulvet til 375 kroner per tonn.

Alfheim mener ordningen med CO₂-kompensasjon er avgjørende for lønnsomheten i kraftforedlende industri.

– Forutsigbarhet om CO₂-kompensasjonsordningen har vært viktig for å sikre investeringer i industrien. Regjeringen var tydelig på at CO₂-kompensasjonsordningen skulle videreføres og styrkes i Hurdalsplattformen. Dette er det motsatte, sier han til FriFagbevegelse.

Nedgang i fjor

– I fjor kom det en stor nedgang i kompensasjonen, som vi ikke så komme. Det kostet industrien i fjor 2,7 milliarder kroner.

I budsjettforliket med SV forpliktet regjeringen seg til å gå i dialog med industrien om å utvikle CO₂-kompensasjonsordningen, for eksempel hvordan midlene kan brukes på klimatiltak, forteller Alfheim.

– Dette har ikke regjeringen fulgt opp. I stedet kommer de med nye store kutt. Det slår negativt ut for industrien, som får en ny regning på 2,4 milliarder kroner, sier Frode Alfheim.

Det er penger han heller vil bruke til klimatiltak, for å nå klimamålene de har satt, og for å utvikle arbeidsplasser i den næringen som faktisk vi skal bygge videre på etter hvert som olje og gass skal fases ut.

– Dette er ganske dramatisk. En kraftig forverring i forhold til den innsatsen som industrien selv gjør for å nå både egne klimatiltak og Stortingets tiltak, sier Frode Alfheim.

Han mener industrien vil være ganske klar i sin mening om dette. Han er også bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få.

Forstår frustrasjonen

LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, forstår frustrasjonen i Industri Energi. Han mener dette er uheldig all den tid våre konkurrerende land ikke tar de samme grepene, og har en bred satsing på industrien gjennom amerikanske IRA (Inflation reduction act) og EUs Green Act.

Også NHO er kritisk.

– Vi opplevde at meldingen i fjor var en økning av gulvet til 200 kroner, mot at man skulle ha en god dialog med næringen for å finne en ordning som er langsiktig og forutsigbar. Så skjer det ingen dialog, og så kommer det en økning i år, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.