Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Vi kan bekjempe fascismen, for vi har gjort det før, sa Jonas Bals da han lanserte sin nye bok «Sammen bekjemper vi fascismen».

Boka kommer som et tredje bind i en trilogi som startet med de solide historiske verkene «Våre kamper» (2023) og «Kampen fortsetter» (2024).

Jonas Bals (født 1977) er seksjonsleder i LO. Han er også historiker og forfatter. 

Våg å bruke stemmen!

Bals mener at det først og fremst nå handler om å motstå normaliseringen av det som for få år siden ble regnet som ekstremistisk tankegods.

I møte med en skummel utvikling blant annet fra landene rundt oss, frykter han at fascistisk tankegods skal bli så alminneliggjort at vi venner oss til det.

Skjønt han mener vi har vært heldige i Norge.

– For enn så lenge har vi et mye sterkere demokrati, vi har en mye sterkere felles oppfatning av hva Norge er og skal være, sier Bals. 

– Og mye av denne patriotismen er basert mer på det jeg vil kalle sosialdemokratiske verdier, framfor rasemessige ideer eller sjåvinistiske ideer om hva Norge og nordmenn er.

– Det gjør at vi i stor grad kan ta denne kampen med ord. Men da må folk våge å bruke stemmen sin, sier han.

Vær real!

Å finne ut hvordan vi skal bekjempe fascismen, begynner etter Bals’ mening også med ord.

I boka gir han oss fem råd (se faktaboks). I tillegg understreker han at det dreier seg om hvordan vi er mot hverandre, hvilke krav vi stiller til hverandre.

– Det handler også om å være real hvis du ser noen blir mobba for den de er, eller for hvem de elsker eller for hvor de kommer fra. Ikke aksepter det, gjør noe med det. Vær real!

Vær forberedt!

Bals forteller samtidig at han har møtt veldig mange de siste åra som sier de er blitt mer engstelige for å ta ordet, eller som føler at de ikke veit hva de skal si.

– Hva hvis ord ikke hjelper, hva gjør vi da?

– I USA er det ikke nok å bruke ord lenger. Der er folk nå ute i gatene og prøver å forhindre at uniformerte menn betalt av staten driver med kidnapping av folk med brun hud.

Bals forteller at nå er dette virkeligheten deres.

Og det har gått veldig fort. Men samtidig var det mulig å forutsi, hvis man kjente til historien.

For det er ingen hemmelighet for de mange som har fulgt ham på utallige foredragsturer rundt om i Norge, at han syns det er viktig å prøve å lære folk historie.

– Vi må lære oss mønstergjenkjenning. Hvis vi gjør det, kan vi forberede oss bedre og kanskje ta kamper på en mye mindre dramatisk måte enn hvis vi møter helt uforberedte.

– Hvis vi ikke kjenner historien, forstår vi ikke nåtida, legger han til. Og da kan vi heller ikke forme framtida vår.

Identifiser fascismen!

Noen få har anklaget Bals for å være alarmistisk, at han nærmest ser fascister overalt og på høylys dag. Det tar han med knusende ro.

Han diskuterer for øvrig også fascismebegrepet i boka.

– Jeg går virkelig ikke rundt og kaller alle folk for fascister. Tvert imot er jeg veldig tilbakeholden med å kalle mennesker for fascister, sier han.

Det han imidlertid mener er veldig viktig når han møter unge folk som har omfavnet en del fascistisk tankegods uten å skjønne det helt sjøl, er å prøve å hjelpe disse til å forstå at det de tenker ikke bare er litt tilforlatelige ideer, men at ideene kommer fra et sted.

Og at vi må klare å identifisere dem.

– Jeg er mer opptatt av å gjenkjenne fascisme, enn at vi går rundt og kaller andre mennesker for fascister, sier han.

Bals skiller mellom hverdagsfascismen og den mer åpenlyse og eksplisitte varianten.

Sistnevnte kan få dødelige konsekvenser, mens den hverdagslige varianten mer er i slekt med den normaliseringen han er så opptatt av å bekjempe.

For vi må skjønne at fascismen kan komme i veldige ulike former. Og en viktig påminnelse er at ingen er immun mot fascismen.

Mer sjølrefleksjonen i mediene!

Bals er i boka ganske kritisk til mye av journalistikken i norske medier.

Særlig får NRK gjennomgå da statskanalen en søndagskveld ifølge Bals «sendte den såkalte minnestunden for Charlie Kirk som var et propagandashow fullstappa med fyrverkeri og taler om at man skulle bruke sverdet mot de politiske motstanderne og at dragen hadde våkna».

Han mener ikke at NRK skulle neglisjert arrangementet, men burde sendt det dagen etter i opptak, redigert det og gitt det kontekst for å få forklart hva dette var.

Det skjer mye motstand mot Trump i USA nå, forteller Bals. Og det mener han bør få bedre dekning i NRK og i andre norske medier.

– Vil du tilbake til partipressen?

– Nei, men jeg skulle ønske at denne litt misforståtte politiske nøytraliteten var noe mediene sjøl diskuterte mer, også på journalistutdanningene. Det er rart at det ikke er mer selvrefleksjon på gang.

– Er det noe gravejournalister har avslørt gang på gang de siste 50 årene, er det at aktørene på ytre høyre er utrolig bevisste på hva slags merkelapper de bruker på seg selv, og hvordan de framstår.

– Å ukritisk overta merkelapper som «nasjonalkonservativ» eller «islamkritisk», når det i virkeligheten er snakk om fascisme og muslimhat, er ikke nøytralt. Det er bare slapt journalistisk håndverk.

BOKLANSERING: 20. november snakket Carline Tromp, Jonas Bals og Maria Louise Hundeide Godoy om boka «Sammen bekjemper vi fascismen» på Folkets Hjørne.

Jan-Erik Østlie

La deg ikke lure!

Fascismen er også til stede i arbeiderklassen. Noe det er både historiske og nåtidige belegg for å hevde.

I forordet til boka understreker Bals at dette ikke er en bok om politiske løsninger på folks reelle problemer, altså om politikkutvikling.

– Boka handler om hva vi skal gjøre rent operativt med at fascismen også vokser fram som en selvstendig kraft. Likevel er det viktig å ha med seg at det aller viktigste er å skape trygghet og frihet i menneskers liv, sier Bals.

Og sjøl om fascismen fins blant arbeiderklassen, er det i overklassen og den øvre middelklassen den er mest utbredt, og det er der pengene og eierskapet til teknologien finnes, mener Bals.

Han er opptatt av hvordan vi skal forhindre at særlig unge gutter lokkes inn i fascistiske tankeunivers.

– Det må vi bekjempe på en annen og mer sofistikert måte enn bare å si at vi skal skape et trygt arbeidsliv for alle.

– Samtidig: Om vi klarer å skape et trygt arbeidsliv for alle, så er rekrutteringsgrunnlaget deres allerede blitt mye mindre. Så disse kampene henger selvsagt sammen.

Bygg broer!

Ifølge Bals er antifascistisk kamp noe som ikke bare bør oppta den politiske venstresida, kampen er minst like aktuell på høyresida. Men forutsetningene er kanskje ikke helt de samme.

– Uenigheten blant oss på venstresida er noen ganger større enn på høyresida fordi vi er uenige om hvordan vi vil skape et sosialt og rettferdig samfunn. På høyresida kan de kanskje være litt mer rause med hverandre og tenke at de er forent om det viktigste, for eksempel å få ned skattene. Fagbevegelsen er et viktig lim på venstresida som prøver å bygge bro over en del sånne motsetninger, sier han.

Og forteller at han skulle ønske flere på høyresida gjorde som Bård Larsen, Heidi Nordby Lunde, Torbjørn Røe Isaksen og Jan Arild Snoen, som Bals mener tar de antidemokratiske kreftene på alvor.

– Hvor viktig er det at antifascister på høyresida gjør akkurat sånne ting?

– Ekstremt viktig. Og vi må heie på dem og gi dem ryggdekning. Det er når den anstendige høyresida ryker, at fascistene kommer i maktposisjon – der er historien helt entydig.

Samtidig mener han må venstresida ta ansvar for sine egne holdninger, meninger og handlinger.

Ta kampen på internett!

Bals driver også antifascistisk arbeid på internett og i sosiale medier, de stedene der fascistisk tankegods i dag trives kanskje aller best.

Han mener vi burde få noen alternativer til de sosiale mediene som i dag er styrt av verdens rikeste og mest reaksjonære menn. Og at vi forsøker å underlegge så mye som mulig av virksomheten deres under demokratisk kontroll.

– Vi må forsøke å bekjempe desinformasjon og kontrollere algoritmer.

Mens vi venter på det, så har ikke antifascister noe valg, også de må være på nettet, mener Bals. Og finne måter å være det på som ikke gjør dem redde og mørke til sinns.

– Frykt gjør bare at vi går og gjemmer oss. En del av disse såkalte sterke mennene, vil ha oss til å tro akkurat det, at de er sterke, uovervinnelige, at det ikke nytter å gjøre motstand. Og at framtida tilhører dem.

Å kjempe mot fascister på nettet, mener Bals vi må se på som en kollektiv innsats, at vi må ta en sjauejobb sammen.

Og han oppfordrer alle til å finne antifascister i andre land de kan følge med på og oppmuntre, enten de befinner seg i Ukraina, Palestina eller USA.

Da får man motgift til den «doomscrollingen» mange blir fanget av, med en stri strøm av vold og dårlige nyheter. 

Kjemp for verdighet, trygghet og frihet!

Men sjøl om denne boka altså ikke handler om det Jonas Bals jobber med til daglig i LO, hvordan vi skal skape et mer solidarisk samfunn med mindre ulikhet og trygge velferdsordninger for alle, mener Bals at dette definitivt også er godt antifascistisk arbeid.

Sjøl har han i årevis tatt kampen mot sosial dumping og det han kaller mafiatilstander i arbeidslivet – også her handler det om menneskers verdighet, trygghet og frihet.

– Hvis vi ser tilbake på den historiske fascismen, vokste mye av den ut fra streikebryterorganisasjoner. Det er ikke tilfeldig. I de landene hvor fagbevegelsen er blitt knust, hvor fagbevegelsen ikke lenger klarer å gi mennesker grunnleggende trygghet, blir arbeidere konkurrenter istedenfor kamerater.

– Og i et samfunn hvor arbeidere er konkurrenter, er det utrolig mye lettere å se på hverandre som fiender. Og for noen også å flokke seg rundt sterke menn som kan beskytte dem. For meg henger alle disse tingene absolutt sammen.

Woody Guthrie

En som var real var den amerikanske folkesangeren Woody Guthrie (1912-1967). På gitaren hans sto det «This matchene kills fascists». Ser vi hva som skjer i Guthries hjemland i dag, må vi nok dessverre konkludere med at heller ikke det var nok.

Jan-Erik Østlie